EmilieN

Hehe da bor vi på hver sin side av linje 5 på t-banen og tar rundt en time mellom åss, så tenker kanskje det beste er å møtes en plass på veien? Er ikke noe problem for meg heller å reise offentlig, om man da ser bort ifra at andre også reiser med hund. Har vært noen ganger det har kommet flere hunder i samme vogn som meg, og Guuuuud den festen det ble. Ikke kom jeg meg bort fra dem (helt full bane) og ikke ville hun gi seg.. Og som dere andre sier ser det ut som jeg ''må'' komme meg på fellestreninger eller noe i den duren. Jeg forstår hva dere mener med tanke på å gi opp, men kan ikke si jeg får en så utrolig god følelse heller når jeg ikke klarer å mestre det alene.. Men utrolig mye nyttig info og hjelpende tips så må få takket dere alle sammen !

Mente gi opp på den måte at jeg selv gir opp å prøve selv og bare legger problemet fremfor nesen på noen andre til å løse for meg. Jeg har all tid og tålmodighet i verden til å prøve å feile. Jeg er ikke sikker på hva det kommer av så klart det kan være forventningene hennes. Jeg pleier heller ikke la hun hilse uten at jeg selv stopper for å snakke med eieren. Reaksjonen hennes er til stedet allerede når hunden kommer til syne, det kan være rett rundt hjørnet eller det kan være med 100 meters avstand. Er flere som har snudd når hun setter i gang og både barn og voksne med utenlandsk bakgrunn spretter fort unna, noe jeg bare synes er litt ubehagelig. Har på en måte heller ikke lyst å møte opp sammen med mange andre hunder da jeg er redd andre skal irritere seg over bråket. Vi er på timeslange fjell- og skogsturer flere ganger i uken, tar ofte turen ned på fotballbanen sammen med Mynden hun liker å løpe med og har ellers mange mindre turer ila dagen, så tror hun skal ha en grei mengde med mosjon. Vi trener også kontakt, lydighet og triks både inne og ute jevnlig. Skal sette meg ned nå å lese på kindereggmetoden (takk for tips) og håpe på at jeg blir hakket klokere på hva jeg kan gjøre )

Tusen takk for tilbudet! Hørtes ikke ut som en alt for dum idè. Har ikke så mange bekjente med hund, så har vært vanskelig å få trent skikkelig. kanskje jeg til og med er så heldig at du holder til ikke så langt unna?

Her var det mange kloke ord, takk for det! Jeg er rimelig sikker på at hun ikke er redd for hun verken angriper eller trekker seg unna. De gangene jeg har mulighet spør jeg gjerne om å komme å hilse på hunden(e) som passerer. Da kan hun sitte rett ved siden av meg sammen med de andre hundene, men slutter likevel ikke å bjeffe uansett hvor hun snur hodet. Jo lengre vi blir stående, jo mer går det fra hyling og bjeffing til mere markante ''boff'' i løse luften. Kan trekke frem en episode hvor vi møtte en annen Papillon som holder til i området hvor vi sto lenge å snakket. Etter 10 minutters tid bjeffet hun fortsatt (dette etter å ha hilst på hverandre uten extra problemer), men hadde små pauser innimellom. Da Tanja (min lille prinsesse) snuset på ansiktet fikk hun et lite slikk tilbake og ble helt forferdelig hysterisk og alt begynte om igjen. Og jeg ser jeg kanskje formulerte meg litt dårlig med tanke på de andre hundene som er her i huset. Hver gang vi skal gå litt lengre turer tar jeg med meg èn eller to av dem (bytter på hvilke) og dette stortrives Tanja med! Var bare mere trist for min del at jeg ikke kunne bruke dem som en utfordring å lære fra.. Vi har trent kontakt helt siden jeg fikk hun. Dette gjør vi innendørs flere ganger om dagen og når vi er ute på tur stopper jeg opp en gang innimellom for å be hun sitte (og oppmuntrer med godbiter såklart). Dette har faktisk fungert èn gang da vi møtte to hunder i samme slengen; hun hørte på meg og satt seg ned for å vente på godbit og etter det så det ut til at hundene var glemt helt av. Er kanskje ikke mye å kryte av, men den ène gangen gjorde meg virkelig stolt over hun. Siden jeg ''bare'' har hatt henne i underkant av 4 måneder hadde jeg ikke helt lyst til å ''gi opp'' å kontakte en spesialist, men heller lyst å prøve litt mere selv Vi har prøvd ut de ulike teknikkene i et par uker i slengen, vet ikke om det kanskje var litt for kort? Fikk også høre i begynnelsen jeg var litt for snill med henne, og det fikk meg til å tenke over handlingene mine mer. Så nå er jeg ikke nødvendigvis blitt strengere, men definitivt mere bestemt og gir meg ikke før det går min vei. Må også nevne at jeg byttet navnet hennes da hun kom til meg, så regner med det ikke skal være noen negativ tilknytning til navnet.

Hei ! Nå har jeg lest overalt, sett tv programmer og forhørt meg med ''alle'' jeg både kjenner og ikke kjenner, men sitter fortsatt her som et spørsmålstegn. Etter en tid med planlegging og sparing ble jeg enig med meg selv om å anskaffe meg en hund. Jeg var like åpen for både valp og voksen hund da jeg var veldig innstilt på at en del jobb ble det uansett. I Januar i år hentet jeg min lille Papillon tispe som netopp hadde bekket to år. Hun som overleverte kunne ikke si så mye sikkert om hva hun hadde opplevd tidligere, men nevnte noe om muligheter for mild mishandlig i den form at at datteren i familien muligens hadde vært litt for hardhendt. Likevel fikk jeg ikke høre om noen problemer og alt skulle visstnok være helt fint med hunden. I begynnelsen var det litt knurring og bjeffing på både mennesker og hunder vi møtte ute på tur. Men ettersom hun så og si sluttet å gi fra seg lyd på mennesker rimelig raskt tenkte jeg automatisk at dette var en overgangsfase som kom til å komme seg etter hvert. Vel... jeg hadde helt feil! Hver gang hun får øye på en annen hund i bånd (stor eller liten) får hun seg et helt vanvittig anfall. Hun hyler, bjeffer og skriker om hverandre mens hun løper i alle retninger på en gang. Det er helt umulig å få kontakt med hun fra første sekund hun ser dem og helt til dem er ute av synet igjen. Dette er ikke minst vanskelig om det er flere hunder på samme buss, t-bane etc. Dette er utrolig vanskelig og jeg tenker flere tenker litt stygge tanker om meg som kommer gående med en hylende liten sak på slep (da det bokstavelig talt høres ut som jeg står å sparker henne alt jeg kan). Av ting jeg har forsøkt kan jeg nevne navnerop, godbiter, distrahering, løfting, stoppet for å hilse, trukket meg unna, oversett hun..jah omtrent alle tips jeg har funnet er brukt. Må også nevne at jeg bor i samme hus som en oppdretter med 12 hunder og ingen av disse gir noen reaksjon fra min så mitt ønske om å låne dem for å trene gikk i vasken da det var lek fra første stund. Vi bor litt utenfor byen med fine forholder for hund, så det er nermest umulig å ikke møte på noen ute på en tur. Hun er ellers en helt perfekt hund å ha med å gjøre. Hjelp meg med forslag før jeg går på veggen her : ((