TheRoomPet

Takk Frida og dere andre Jeg har kontaktet flere steder om å være fosterhjem eller forvert for å se hvordan det vil gå, jeg vet selv at det kan hende det ikke vil hjelpe, men han er så mye bedre med andre hunder til det punktet at han driter i meg av og til, og det sier mye etter som at han ikke kan gå noen meter bort fra meg uten å snu seg og se om jeg fortsatt er der. Jeg har aldri sakt at jeg skulle få en valp, om det hender seg at han er ok hjemme med en annen hund, så blir det en voksen hund som ikke har noe problem med å være alene hjemme. Jeg tenkte om det blir omplassering, og om det viser seg at de som får han ikke tålerere han, så må jeg gjøre det slik at de må gi han meg tilbake, som sakt, ingen andre får kaste han videre eller avlive han. Jeg har jo ikke lyst, men når det går ut over helsen min og hans så vet man jo ikke hva man skal gjøre. Jeg elsker han jo av hele mitt hjerte :'(

Han er helt grei i bil, men eier ikke bil desverre. Jeg tror ikke på omplassering etter som ingen vil ta imot en hund me separasjonsangst, de kan ikke garantere på at de er hjemme 24/7 og kommer mest sannsynelighvis til å kaste han vidre til noen andre eller avlive han selv. Så jeg prøver heller å ha enda en hund enn å ikke prøve å ha en hund.

Jeg har jo lyst på enda en hund, men har også vært redd for at hund nr.2 lærer av hund nr.1 Jeg har prøvd medikamenter, kjemisk kastrering, bur trening, gå lange turer, kong i fryser, triks og trening og gått så langt at jeg må ha munnkurv osv.. akuratt nå har jeg startet alt på nytt, der jeg prøver å gå til gangen og om han reagerer, så sitter jeg meg ned ijen, dette kan på gå lenge. Han stresser seg opp, begynner å bjeffe og springer rundt i leiligheten og jeg har ikke engang fått på meg jakke eller sko. Han skader seg selv hjemme, klorer opp gulvet til han begynner å blø og skaper på vegger og dører. Destruktiv, ødeleger gjenstander og tisser/får diarre. Så langt klarer jeg å komme til gangen men det er alt, jeg fikk en plan av en konsulent med hvordan jeg skulle gjøre dette, men så langt har det ikke hjulpet. Har vurdert å kastrere han helt men vet ikke om det er noe vits om siste løsning i alt dette blir avliving, noe jeg IKKE har løst å gjøre, er alt for gla i han, men pga dette så får jeg ikke gått på skole siden jeg måtte ta tid til å trene han først for å se om det ville virke.

Hei, jeg har en Hvit Gjeterhund som jeg sliter litt med. Han klarer ikke å være hjemme alene som er et veldig stort problem etter som at jeg begynner på skole full tid til høst. Jeg hadde tenkt å bruke i mellomtiden til å trene med separasjonsangsten som han har. Problemet er da at, hvis han ikke blir noe bedre, så har jeg veldig få alternativer på hva jeg må gjøre, og en av dem gjelder desverre avliving, men før dere begynner med alt den derre "omplasser han" som vil mest sannsynelig ende opp som en kasteball eller bli avlivet hos neste eier. Jeg vurderte kanskje å kjøpe enda en hund for han, tenkte en tispe, liten rase som kunne være med han i selskap når jeg er på skolen/ute å handler. Jeg har hørt at det hjelper og jeg har rå til det, men mange vil mest sannsynelighvis si at jeg ikke burder. Ville jo helst kjøpe en allerede voksen hund da. Burde jeg gjøre det? Eller har dere en bedre ide med hvordan jeg kan "kurere" separasjonsangsten hannes?

Hei, har en hvit gjeterhund hannhund som jeg har et stort problem med han, vi flyttet for ikke så lenge siden, men har hadd dette siden jeg fikk han som valp. Etter at vi flyttet så har det gått fra piping og litt graving til konstant graving, uling, hyling, biter buret, bøyer/ødelegger buret, svetter potene av seg og mye mer. Har fått oppgaver av konsulent men dette gjør det værre.. Han kan ikke være løs etter som han grever opp treverk og skraper ned veggene og ødelegger ting i huset og seg selv. Har prøvd noen tabeletter men det har ikke hjulpet noe serlig, prøvde også noe peromoner fra dyrebutikken og det har heller ikke hjulpet.. Har prøvet å legge inn klær som lukter som meg og hadd på radio, filmet med hundekamera, hørt stemmen min via den men alt ser ut til å gjøre det værre.. Er det noen som har tips med hva man kan gjøre? Han er bare 16 måneder, og er herlig ellers som en energisk hannhund kan være. Jeg har enda ikke prøvd kastrering, prøve å ha en annen hund der, ha han på forvert for å se om det kan hjelpe, ha på beroligende halsbånd, er lite hjemmet osv. Har jo ikke lyst å avlive eller omplassere så om noen kunne ha hjulpet eller komme med råd så hadde jeg vært utrulig takknemlig unnskyld om det er skrevet feil, men måtte skrive alt på mobil med autokorrekt med engelsk på..