Har begynt å «drømme» om hund nr to om noen år, og vurderer schæfer som rase.
Har en 3,5 år boxer hannhund per i dag, og to barn (8år og 1år). Googlet litt og kom over denne beskrivelsen av kjønnsforskjellene på schäferhund på en oppdretters hjemmeside.
Er dette den gjengse holdningen til oppdrettere/eiere av rasen?
Er det noen som kjenner seg igjen, eller eventuelt ikke kjenner seg igjen i dette?
Skulle du imidlertid fremdeles ønske hann bør følgende forutsetninger være oppfylt: 1. Du har hatt Schäferhund før, og har drevet aktivt og vet hva som skal til. Barna har gjerne begynt å bli tenåringer (eller nærmer seg), og kanskje til og med på tur ut av hjemmet. 2. Dere har ikke barn - og har ikke til hensikt å skaffe dette de 4-5 første årene. Dere har masser av tid til å følge opp hunden i klubb og med evt konkurransevirksomhet. Hannhund er da absolutt det rette valget - men en kan selvsagt også velge tispe om en ønsker det.3. Du er "singel".At ikke alle skal velge hann kan begrunnes på mange måter. Iallefall for vårt oppdrett så ønsker vi å bevare rasetypiske driftsegenskaper for at hundene skal ha størst mulig potensial brukshundmessig. Slike hunder kan tidvis være mektige for ykundige - det vi kaller for "mye hund". En hannhund har langt flere vanskelige perioder som kan være svært utfordrende for de som ikke har tid eller er bundet opp med mye annet (eksempelvis små barn). De som skaffer seg hund, og velger hann møter oftest veggen når hunden runder året - og særlig om en ikke til da har hatt en godt gjennomtenkt plan for hundeholdet og vært under opplæring i klubb. Barna har gjerne styrt mye med valpen med for ykynidig eller uten oppsyn. Ting som virket sjarmerende når valpen var små utvikler seg til et problem. Når hunden således da er i puberteten kommer alltids telefonene til oss. Det er gjennomgående ALLTID de som har valgt å være profeter i eget hus, og som nærmest har trodd at dette skulle løse seg på egenhånd.Jeg får aldri understreket viktigheten med det å se ansvaret i det å anskaffe seg hund. Den nye loven fordrer også at de som skaffer seg hund er sitt ansvar bevisst og gjør sitt til for å gjøre hundens sosial veltilpasset og lydig. Dette er en plikt vi er pålagt med love og opplagt en riktig norm. En sosialt veltilpasset hund med en god "leder" er alltid lydig og rolig i alle situasjoner - og aktiv når den blir oppfordret. Jeg er selv av den oppfatning at hanner er de mest elegante å se på når de blir voksne, de er mer robuste og stort sett så kommer en lengst med hanner. De har derimot perioder hvor de i en familiesituasjon vil forsøke å klatre på rangstigen; alltid med barn og fruen i hus. Den har også perioder hvor den vil kjekke seg med andre hannhunder (rundt 2 års alderen). Det synes helt klart at mannfolk har et helt annet håndlag med hanner, og kanskje også fra naturens side ansett som naturlige ledere av hundene. En tispe derimot er mer rolig hele livet. Oftest opplever folk at en tispe blir voksen nærmest over natten når de er rundt 18 måneder. Dette kan i enkelte kull variere svært mye. Parolen er derfor: Ikke skaff deg mer jobb enn du makter over