Rypskyttarn

Tusen takk for et fyldig svar. De gangene han har fått lekt, så har det vært med unghunder, da mye grunnet at det har vært de som har vært tilgjengelig for oss. En gang har han møtt en gammel hannhund med baller på plass, og da fikk han beskjed rimelig kjapt fra hunden om at hans oppførsel ikke var grei. Og da oppførte han seg. Vi skal prøve å ordne noen treff med hunder som er godt voksne, og som står på krava og ikke lar seg overkjøre. Jeg vet ikke om det skyldes forventningspress for hilsing, for vi har vært konsekvente med møte av andre hunder. Men det er mulig som du skriver.. Jeg synes generelt andre hundeeier er for slepphendte med å med en gang komme bort med deres hund på stram line, med de konsekvenser at Balder aner mulighet for hilsing/lek... Vi gjorde en tabbe da han var fersk valp, og lot han leke med ei gammel tispe i nærheten (golden). Hun var helt propell og tok imot alt av herjing, hun var like hyper selv. Dette skjedde to-tre ganger, før jeg innså at dette ikke var bra i det hele tatt. Fersk hundeeier-tabbe... Det er mulig det er dette som fremdeles henger igjen hos Balder. Er fullt klar over at Balder ikke kom som ferdig trent jakthund, og vi trener mye. Innkalling, bli, stopp etc, dette begynner nå å sitte veldig bra, og han storkoser seg når han får jobbe med dette. Har hele tiden vært klar over at ingenting kommer av seg selv, og det er nå derfor jeg søker råd her og. Dette problemet kan ikke ignoreres. Er også klar over at døvheten kan komme til øke fremover, da puberteten er i full anmarsj. Vi var klar over at hannhunder kunne være utfordrende i starten, men det var likevel ingenting som kunne fått oss til å ha ei tispe. Og et tilleggsspørsmål til Bølla: Hvilken type jakt bedriver du med lab?

Har ikke hatt han løs med andre hunder sidentidlig i høst. I hundeklubben er det policy om å ikke la dem løpe løs. Har prøvd å la han hilse på slakk line under treff i klubben, men som sagt så ender det slik som beskrevet lenger opp. Han er slik mot katta vår og. Ikke parring, men overivrig og moser henne omtrent. Har sagt klart og tydelig fra til han når det skjer, men med en gang vi har ryggen til så setter han etter henne. Han vil tydeligvis leke, for han er ikke brutal - men 25 kg hund mot 4 kilo katt er skjevt fordelt.. Men for hest, som vi også har, så har han ENORM respekt. Setter seg rett ned og bare ser på. Merkelig type. Han er så rolig og avbalansert ellers, men problemet med andre hunder plager oss.

Flott! Takk for svar folkens. Vi er medlem i den lokale hundeklubben, og vi trener jevnlig på at han skal være rolig ved andre hunder der. Der er han flink. Har øyekontakt, kan gå rolig ved fot med/uten bånd og trener innkalling forbi de andre hundene. Det er KUN når han får fysisk kontakt med andre hunder at han blokkerer ører og blir jokkmeister og svært ivrig/stresset. Som Siri skriver, så er det vel et godt poeng (som jeg ikke har tenkt på selv) at andre hunder egentlig skal være uinteressante for han, grunnet jakt/jaktprøver. Krelise, det kan også godt være stress/forventning. Vi skal jobbe mye (så godt vi klarer med begrenset tilgang til andre hunder) fremover. igjen, takk for innspill.

Hei Vi har en jaktlabrador (hann) på 10 mnd ved navn Balder, som generelt er en herlig type. Han er lydig, snill og oppfører seg svært pent. MEN: Det er selvfølgelig et men her. Vi har et stort problem. I møte med andre hunder blir han helt tullete. De første sekundene snuser han på dem, før han hopper på dem og jokker i vei. Han blir utrolig voldsom, men ikke agressiv. Jeg forstår at han er i puberteten, og at det er litt kaos i hodet hans, men dette begynner å bli forferdelig slitsomt. Jeg antar at dette bunner i at han prøver å dominerer dem? Vi tar han unna straks dette skjer, og sier NEI, men ørene er lukket. Han smetter tilbake med en gang han får sjansen. Vi bor langt unna folk med hund og føler kanskje at dårlig sosialisering er et av svarene her. Han leser andre hunder svært dårlig, eller ikke i det hele tatt. Men, han oppfører seg når den andre hunden sier fra. I sommer tilbrakte vi fjorten dager på ferie sammen med en familie med to hunder. Den ene, en gammel vorster sa tydelig fra med en gang, og da var det greit. Han prøvde seg aldri mer på den. Den andre hunden, en setter på to år, var helt propell og lekte mye med vår. Det ble kanskje for mye.. Men, gjort er gjort. Nå trenger jeg litt input på hva som kan gjøres for å rydde opp i dette før det er for sent. For nå er det like før jeg ikke lar han hilse på flere hunder snart... Dette er vår første hund, og som sikkert mange andre førstegangseiere så føler vi oss som verdens verste hundeeiere når dette står på. Balder skal brukes som jakthund, og har allerede prøvd han til det med svært godt resultat. Men det blir umulig i fremtidene ved eventuelle jaktprøver etc der det er andre hunder i samme område... Hadde satt ekstremt stor pris på svar.