LilleMarte23

Jeg håper vi klarer det. Har sett på ett par kurs, er ikke så mange i det område jeg bor i, men har funnet et lydighetskurs som er i februar . Det tror jeg vi skal melde oss på. Gruer gleder meg litt. Men hun er veldig glad i jobbe, så det går nok fint. Begynte å trene henne igår, hun fikk ros og belønning hver gang jeg fikk berøre henne uten reaksjon, til slutt fikk jeg også lov å ta henne inn i ørene uten problem. Vi skal øve mye mer med henne, men gøy å se at hun tillater mer allerede. Hun har også en sånn "god" knurring, om vi kommer hjem og har vært borte en stund så kan hun knurre skikkelig mens hun hun har en leke i munne og hele hunden logrer. Den andre knurringen er mye lavere, den høres mer advarende ut, god knurringen er veldig høy og hun kan holde på lenge. Hører en tydelig forskjell. Har trent henne til at hun skal bli sittende i gangen og vente imens jeg åpner døren til jeg gir "ok" før hun eventuelt får hilse. Dette går som oftest fint, men har hatt situasjoner hvor hun reagerer på folk. Og om det er fremmede så kan hun knurre. Men skal som sagt prøve å sette henne inn på soverommet. Tusen takk for alle råd og positive reaksjoner! Håper at jeg skal klare å bygge opp igjen tilliten, og at vi får ett godt forhold til slutt!

I ulike settinger, hun har noen ganger snappet mat ut av hendene på folk, ofte barn, som lillesøsteren min på elleve. Det var noe jeg ikke syns var greit, og da har jeg tidligere tatt henne i nakken og sagt nei. Andre ganger har vært når hun begynner å hoppe på folk, og ikke gir seg, uansett om vi snudde ryggen til og ignorerte henne. Nå dytter jeg henne heller rolig ned og ber henne om å sitte. Jeg tok henne også når hun knurret på dør eller folk, noe som jeg ser kan ha gjort situasjonen verre, med tanke på at hun kan forbinde det/de med kjeft. Og at jeg kan straffe vekk en av advarslene. Har vel vært i situasjoner når hun har hatt høyt energinivå og ikke hører etter. Har en tante som har kommet med en del kommentarer som "du må ta henne litt hardt, "hun vil prøve å klatre på rangstigen" og ting som at jeg må være streng, hun tar hundene sine i nakken og legger de på rygg. Jeg sa til henne ikke for så lenge siden at jeg ikke tar henne i nakken lenger, da sa hun blant annet at det er viktig å vise hvem som er sjef. Og når vi først bestemte oss for schæfer en var hun rask å riste på hodet. Var ganske dum å lot meg påvirke av henne, er ikke en slik eier jeg har lyst å være.

Takker for svar! Veldig godt å folk viser forståelse. Og at noen har vært i lignende situasjoner, har tatt til tårene ett par ganger på grunn av dårlig samvittighet. Og det har vært dager jeg har vært så sint på meg selv. Føler meg rett og slett håpløs og slem. Har jo aldri vært intensjonen å skremme hunden. Veldig overrasket over at alle har vært positive, hadde egentlig forventet å bli irettesatt. Jeg skal trene mye med henne, hun er en utrolig smart hund og har allerede lært mye, og hun elsker å trene triks. Også blitt anbefalt å slippe henne løs å la henne leke med meg i skogen, så det skal vi prøve. Mange gode råd, hjelper meg å se litt lysere på ting. Det med døren hadde jeg alltid forventet, men knurringen kom litt overraskende, skal prøve det med å sette henne inn på soverommet. Hun kan ofte ligge å høre på stemmer utenfor vinduet uten å reagere, noe hun normalt vil bjeffe på om vi sitter nede i stuen eller lignende. Så kan hende det fungerer bedre.

Tusen takk for positivt svar! Var ganske redd for å få folk sinte. Er jo fullt forståelig også! Jeg vil beholde henne, hun betyr så mye og jeg har mange gode minner med henne. Og føler at jeg hadde kanskje sviktet henne enda mer om jeg hadde gitt henne bort. Det jo meg hun er vandt til, og når jeg har rotet det til så vil jeg fikse det også. Skal begynne med en gang å jobbe med tillit og berøring. Er veldig takknemlig! Tusen takk:)

Hei. Jeg har en schæfer tispe på 1 år, og sitter nå i en situasjon hvor jeg ikke vet helt hva jeg skal gjøre. Dette er ikke det letteste for meg å skrive, jeg skammer meg uendelig mye og angrer veldig på min egen håndtering av den stakkars hunden min. Jeg er en dårlig hundeeier, jeg har brukte fysisk straff tidligere for å korrigere hunden. Da mener jeg å ta i nakkeskinnet, og klype i ører. For det meste nakken. Dette har jeg gjort i situasjoner der den gjør noe den virkelig ikke har lov til. Som å stjele mat ut av hendene på folk, hopper på meg eller andre og diverse. Jeg kan også heve stemmen. Jeg bruker ikke lenger disse metodene, men jeg ser at det har satt sine spor i hunden. Hun kan knurre på døren når det ringer på, eller fremmede som ikke lar henne hilse når de kommer inn. Dette jobber vi med og det har blitt en god del bedre ved hjelp av positive metoder. Hun kan dempe seg veldig når jeg snakker strengt. Og hun har til tider begynt å forsvare sin egen soveplass. Vi har alltid vert nøye med å la henne få hvile i fred.Det er veldig vondt å vite at jeg har gjort hunden min utrygg, hunden som jeg er uendelig glad i. Hun kan også knurre for eksempel når jeg renser øret noe hun aldri har gjort tidligere. Bekymrer meg over at hun en dag vil bite, har kun meg selv å takke, men håper da heller at det er meg hun biter og ikke noen andre. Lurer litt på om det kanskje ville vært bedre å gi henne bort? Til noen som har mer erfaring, kanskje vil hun ha det bedre hos noen andre enn meg. Men vil heller ikke dumpe enn hund med problemer over på noen andre. Helst vil jeg at hun blir hos meg, er jo som ett familiemedlem. Og jeg vet at hun er glad i meg også, blir helt ustyrlig vill når jeg kommer hjem (hopper,hyler og løper seiersrunder), moren min sier at hun ofte er depressiv dager jeg ikke er hjemme. Men føler også at det manglende tillit mellom oss. Nå trener jeg med at hun roses hver gang hun gjør rett og heller kan følge ett enkelt nei om hun gjør noe hun ikke har lov til. Hun er en snill og glad hund ellers. Synes dette er en litt flau situasjon, og vit at jeg skammer meg. Hva mener dere? Går det an å bygge opp tilliten som jeg har brutt tidligere? Vil hun ha det bedre hos noen andre enn meg?