JulieTherese22

Hadde en shæfer og puddel blanding før, ble kalt shepadoodle?

Takker for svar da vet jeg at å trøste er det beste å gjøre neste gang. Er det som føles mest naturlig, forrige kvelden når hun var så skremt la hun seg mellom beina mine og ble liggende på rygg imens jeg godsnakket, idet jeg tok frem godis satt hun seg opp og tok imot, selv om hun var stressa. Blir så trist når jeg ser henne slik, og måtte høre hvordan jeg best kan hjelpe henne når sånt skjer. Håper at det blir lenge til neste gang noe slikt skjer, eller enda bedre at det ikke skjer i det hele tatt ☺

Hei! Jeg trenger litt råd angående hunden min. I februar i fjor begynte jeg å fostre en tispe fra en redningsorganisasjon i ungarn ( jeg studerer og bor der) og etter noen måneder adopterte jeg henne, fordi jeg ikke klarte å gi henne fra meg. Hun har mye traumer, vet ingenting om fortiden hennes annet at hun mest sannsynlig har vert lenket fast eller hatt begrenset bevegelighet lenge. Hun ble funnet blødende på en motorvei, klørne hennes vokste nesten inn i potene hennes, så hun ble nok bare dumpet der. Noe jeg er nesten bombesikker på, er at hun har opplevd ganske stygg mishandling. Hun har nok blitt banket opp og gud vet hva annet. Når hun kom til meg gjemte hun seg i ett hjørne og kuet seg ved hver bevegelse og var livredd berøring. Hun har kommet en veldig lang vei, kan nesten ikke tro at det er samme hunden som kom til meg. Hun er for det meste veldig glad og selvsikker, noe som gjør at jeg av og til glemmer hvor gale hun en gang var. I det daglige livet merker jeg ikke lenger mye til at hun har hatt en tøff fortid utenom små ting, men så får vi en opplevelse slik som ikveld eller lignende episoder: Jeg var ute å luftet henne i hagen og sto barfot på terassen, snudde og gikk inn igjen for å ta på sko siden det var iskaldt. Var i litt irritabelt humør, ikke sur på hunden på noen måte, men hun plukker opp sånt kjempefort. Når jeg da snur meg og smeller døra igjen stikker hunden hodet inn, og jeg tar brått tak i halsbåndet for å stoppe henne slik at hun ikke får seg en smell, klarte å redde henne fra døra, men hun legger seg ned med ett hyl, og begynner å krype panisk rundt. Var mitt irritable hunør og brå bevegelse son trigget det. Hun tror rett og slett at jeg skal skikkelig ta henne. Man ser på hele hunden at hun venter på pryl. Når sånt skjer vil jeg så gjerne trøste henne, vil vise at jeg absolutt ikke vil henne vondt. Hun kryper bort til meg gjentatte ganger å legger seg på rygg hver gang. Noen ganger rygger jeg sakte unna fordi jeg ikke ønsker at hun skal lære seg at hun må gi seg over. Og prøver å roe henne forsiktig. Spørsmålet mitt er hvordan skal oppføre meg når hun har slike episoder? Skal jeg ignorere? Trøste? Vil hjelpe henne, men er redd for at jeg av og til kan forsterke redselen hennes. Blir så lei meg når jeg ser henne slik og lurer på hva hun har opplevd. Når hun roer seg roper jeg henne til meg og koser forsiktig og godsnakker, dette først når panikken er over. Noen som har erfaring med traumatiserte hunder som har råd til hvordan jeg kan håndtere slike episoder? Ps. Slike episoder skjer sjeldent nå, så sjeldent at jeg nesten blir overraska når det først skjer og vi unngår det så godt vi kan. Men knuser hjertet å se henne slik når det skjer. Ble ett veldig langt innlegg, men blir veldig glad for noen råd og/eller erfaringer!?

Ikke mye, men ønsker å kunne ta henne i ansiktet uten at det skal oppstå en slik sitausjon, som for eksempel å sjekke tennene hennes, og ting som skal gjøre en unersøkelse lettere. Jeg er villig til å betale for hjelp, jeg vil jobbe slik at ting bøir bedre.

Har tatt henne til dyrlege ett par ganger for å få sjekket henne, men de fant ingenting. Fikk høre sist gang at hun var nok komt inn i en trass, ting som var ok før var ikke ok lenger. Det er mye vi har jobbet med, men føler at vi tar ett steg frem og fem tilbake, har ofte sittet med godbiter og belønnet når jeg får ta henne i ansiktet uten at hun demper seg og bruker en kontaktlyd på døren og mye annet som er godt innlært men hun ignorerer den når hun er på sitt værste .

Bor i sogn og fjordane, i hjembyen fins det ingen slike tilbud. Så hadde vært fint om noen visste om noen kunne tilby noe slikt. Jeg trenger virkelig hjelp.

Hun er litt egnstelig av seg, men har ikke ressursforsvar ovenfor mennesker. Kan forsvare ting ovenfor andre hunder. Hun har en gang glefset mot lille søsteren min da hun herjet med broren min, og hun har knurret på folk som kommer inn døren.

Hund har aldri vert særlig glad i kos, skalhelst være på hennes premisser, om man for eksempel er oppe i ansiktet hennes kan hun knurre. Før var det helt greit å gi suss på nesen men ikke nå lenger. Hun er veldig fæl når det ringer på døren eller det er noe som får henne til å bjeffe, hun kan bli veldig hissig mot døra, hele kroppsspråket hennes viser sinne, hun stivner, bjeffer, knurrer og reiser bust jeg pleier da å fjerne henne fra døren og få henne til å legge seg på plassen,da retter hun av og til sinnet mot meg og kan bli liggende å knurre mot meg ganske lenge. Om vi tar i henne når hun er sånn så knurrer hun som oftest ( alstå prøver å flytte henne). Det er alltid skremmende når nye mennesker kommer inn i huset fordi hun kan være så hissig. Sånn har hun vært fra hun var gammel nok til at vokterinnstinktene tok av. Av og til når jeg klapper så kan hun knurre. Ganske sikker på at eg kan ha forverret situasjonen med å reagere med sinne til tider, jeg vet at det er feil, men jeg vet ikke hvordan jeg skal fikse det. Hun holdt på sånn når hun var rundt 5 måneder og nå er hun ca 17 måneder og er begynt på igjen. Har tolket knurringen mot døren som usikkerhet og at hun ønsker avstand hvis hun knurrer mot meg når jeg koser, hun er egentlig en god å snill hund på så mange andre ting.

I det siste så har hunden min blitt mye tøffere enn før, den har blant annet begynt å knurre mot meg. Det var en periode hun gjor dette når hun var rundt 5 måneder gammel, men nå er det verre, føler at det eskalerer, flere ulike situsjoner der hun knurrer hvor hun aldri har gjort det før. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg stoler ikke på henne lenger i det hele tatt, når folk klapper på henne blir jeg bekymret. Er bare så redd for at hun biter noen, føler at det er uungåelig. Vi har trent på dette tidligere, men det funker ikke.jeg har nok gjort mange feil med henne, det er min første hund og eg mangler nok mye kunnskap. Har vurdert å omplassere, men ho er veldig avhengig av meg. Er egentlig ganske fortvilet, jeg vil så gjerne ha henne, men klarer jo ikke å stole på henne. Opplever mange hundeeiere at hunden deres knurrer, eller skal det egentlig ikke skje ?

Det er bra det ikke er aggresjon, for hun virker jo ikke sint på noen måte utenom, jeg lager en kontaktlyd og da stopper hun opp å ser på meg, hele hunden smiler, syns også det er fint at hun endelig begynner si ifra litt, før godtok hun all slags oppførsel, er kanskje derfor jeg først ble så overrasket når hun begynte å gi beskjed. Er første hunden min så jeg er nok litt "masete".

Det var det jeg tenkte, men hundene hun har visst slik atferd mot er hunder hun har møtt jevnlig og ofte siden hun var ganske liten, altså fra 2 måneder, de har alltid fungert kjempebra sammen, var veldig rart å se en så plutselig endring. Det var ikke ett planlagt kull, hun er blanding av shæfer og kongepuddel, er ikke en av de mest kjente doodle variantene akkurat.

Jeg fikk kjøpt henne litt utenfor førde:) Rasen er visst mer vanlig i USA

Har egentlig tolket det som aggresjon grunnet det at hund glefser sånn etter dem og virker direkte truende til tider, ser jo noen ganger at det er like før hun bite. Hun har mange andre situasjoner der hun knurrer også, hun har en god knurring som hun ofte gjør når vi kommer hjem og det er jo bare av glede, og så snakker hun mye i lek, altså knurrer og bråket mye, men det har på en annen måte vært en annen type knurring disse gangene og hun har glefset etter dem.

Hei, for en stund siden ble hunden min på liyt over ett 1 år angrepet av en annen hund. En stund etter fikk Mira løpetid og begynte å vise aggresjon mot andre hunder, blant annet mot en yngre border collie blanding som hun har vokst opp med, denne border collien er ganske vilter av seg og det så ut til at dette var det som utløste reaksjonene hos Mira, hun knurret ganske tydelig og glefset, men etter stund lekte de fint sammen. Var litt fortvilet, men tenkte ikke så mye mer på det før vi fikk uventet besøk av en hannhund som ble hold i bånd grunnet at min hadde løpetid, likevel kom hannen seg bort ett par ganger og hun knurret veldig, hannen skalv av energi og tok ikke hintet. Mira bet aldri, og virket som om hun var i godt humør, men hver gang hunden nærmet seg knurret hun. Da løpetiden var over prøvde vi disse to sammen igjen, og det gikk fint, annet enn at Mira kunne gi beskjed om at det var nok lek. De lekte kjempefint sammen utenom. Så var det igår da jeg tok henne med bort til denne border collie tispa, (ønsket å se hvordan de fungerte sammen) Mira kjente igjen huset og løpte bort til porten, jeg lot henne vente utenfor og gikk inn for å ende collie da jeg slapp henne løp hun også bort til porten, mira begynte men en gang å knurre voldsomt, selv om porten skilte dem, jeg tok collie vekk og fikk på henne sele og så begynte vi å gå,(var en annen person med meg), hver gang collien kom bort i Mira knurret hun, (collie hopper da ofte og hekter beina sine rundt halsen på min) De lekte fint etterpå. Mira har alltid lekeknurret mye med denne tispa før i lek med de sete gangene har det Vært noe annet. Ser at Mira ikke lenger takler det at hunder er ivrige, det er da jeg ser at denne aggresjonen kommer fram, så fort som de får roet seg leker hun fint med dem, hun har også fått en tendens til å vokte mer rundt andre hunder, alle disse tingene skjedde etter at hun ble angrepet. Er dt noen måte jeg kan jobbe med henne for å få henne til å håndtere situasjoner uten aggresjon? Hun var alltid så vennlig mot hunder før, hun har gått helt fint med andre hunder er kun disse hundene nevnt over det har vært problemer med.

Vi holder oss nok borte fra henne framover, vil helst at hunden min skal være med hunder som ikke så lunefulle. Har nok ikke lest tegn, men vi så ikke annet enn øyekontakt rett før det skjedde, vet at dette er ett ganske tydelig tegn, men annet enn det så vi ikke. Har vært med min hund mye og jeg ser jo at det er helt annen hund, noe jeg har visst hele tiden! Har trent henne til å godta at jeg er borti henne når hun holder på med leker og forskjellig har ikke vist noen tegn på at jeg er usikker, ser at jeg begynner å få mer tillit tilbake. Når jeg ble bitt, ble jeg såpass overrasket at jeg på en måte fikk sjokk.Forstod ikke helt hva som hadde skjedd. Nå har jeg vært hos lege, som førte til sykehusbesøk og innleggelse med en kraftig infeksjon. Lekse lært, neste gang går jeg til lege med en gang!