ClickerAragorn

Her har jeg nesten litt lyst til å spørre hvorfor dere ikke kan gjøre det slik at Ico er din samboers hund, og mallefrøkna er din? Selvfølgelig deler man jo hundene når man er i familie, ikke misforstå, men at din samboer får ansvaret for å trene med Ico og ellers det som må gjøres med ham - siden Ico tross alt er hans drømmehund, og mallen din? Det syns jeg høres rett og rimelig ut. Nå har jeg ikke lest Side 2 i denne saken (hoppet over til slutten for å vite nettopp slutten, hehe) så kan godt være det forslaget har kommet opp tidligere, i så fall beklager jeg at jeg spør på nytt

Hei, det er jeg som har denne hunden Vi har vært veldig påpasselige med å ikke tilsidesette hundene våre etter at vi fikk datteren vår, de har fått alt de normalt sett har fått av både mosjon, trening og kjærlighet hele veien, og selvfølgelig en del ekstra på whippeten. Jeg utelukker rett og slett at mangel på det er årsaken, da er det i tilfelle endring av hele livssituasjonen hans som er årsaken dersom det har noe med datteren min å gjøre. Han ser ut til å like henne, og oppførselen hans er på samme måte når hun har lagt seg på kvelden, blir trillet av besteforeldre etc. så jeg kan ikke forstå at det har så mye med selve ungen å gjøre heller. Det kan være at han reagerer på min sorg, ettersom tapet av denne hunden var et tap av en enorm del av meg selv.. Men samtidig forsøker jeg jo å ikke vise at jeg er trist og lei ovenfor noen, og jeg har jo dager hvor jeg ikke tenker så mye på tapet men whippeten oppfører seg fremdeles på samme, deprimerte måte. Det er tre forskjellige som har passet ham over en periode, to familier med andre hunder, og en familie uten andre dyr. Whippeten er glad og lykkelig hos alle andre enn oss.. Utendørs er han sitt gamle jeg, det er jeg usikker på om venninnen min nevnte ovenfor her Tusen hjertelig takk for alle svar, det er en utrolig vanskelig tid akkurat nå. Jeg vil virkelig ikke miste godgutten min, samtidig som jeg ikke klarer å se på at han oppfører seg slik stort lenger..