Hei :-) For meg virker det som om denne hunden kanskje kan føle seg som sjefen i huset/flokken. Har merket samme tendenser hos min 3-årige omplasserte pinscher-tispe,inntil jeg strammet inn disiplinen kraftig.Det ble nok altfor mye kjærlighet og "stakkars-deg-som-har-flyttet-så-mye",og altfor lite dressur :-/ Hun bet min sønn en gang,riktignok provosert,men likevel ikke akseptabelt. I tillegg ønsker hun veldig å spise naboens lille yorkshire-terriervalp til lunsj,trenger vel ikke å si hvor ubehagelig det er for alle parter... Løsningen for oss ser ut til å være å gjøre rangordningen i huset veldig klar for henne. Dvs. Hunden alltid sist gjennom alle dører,ned alle trapper og gjennom alle porter. Hun må alltid sitte og vente på klarsignal før hun får forsyne seg av maten sin. Sitter hun i godstolen sammen med meg og noen av mine barn kommer bort til meg,må hun gå ned på gulvet. Når vi går tur og passerer andre hunder,prøver jeg å hindre henne i å fokusere på dem,avbryter henne med et kort napp i båndet eller et lite klyp i lysken,det funker NESTEN alltid ;-) Min erfaring er at det å få en trivelig hund,iallfall av en "sterk" rase,krever daglig grunnleggende disiplin,og iallfall for min frøken:nok mosjon. Når det er på plass,kommer kosen :-) Opplever å ha fått en mye mer balansert og lydig hund så lenge jeg vedlikeholder dette,nå kan vi nyte hundeholdet sånn som det skal være :-) Når alt dette er sagt,må jeg si meg enig i at en veterinærsjekk er lurt,for å utelukke fysiske plager. Lykke til,håper det løser seg for dere!
