kristiiin

Det kommer masse gode tips her! Vi får vel bare fortsette å jobbe med det og så får jeg bli flink til å informere på forhånd om at når de kommer så må de bare ignorere henne. Og vet jeg at det kommer mange og hun ikke er trygg på de så kan jeg på forhånd plassere henne en plass hun føler seg trygg (der hun sover om natta)

Det blir et par ganger i uka. Noen har hun blitt litt mer komfortabel med, slik som de som er her veldig ofte (skjelver ikke men fortsatt ikke særlig stor interesse for kontakt). Jeg må alltid lukke døra for hun er veldig overbeskyttende ovenfor meg og skal alltid være i nærheten (helst skal hun se meg) hvis jeg er hjemme. Det og ligger vel til rasen at de er veldig glad i eieren og vil være med på alt. Ja, hun legger seg ned og sover hvis jeg putter henne i bur så det er hun trygg på. Jeg har en reiseveske som ligger i baksete på bilen slik at hun kan krype inn hvis jeg må et lite ærend og som oftest så ligger hun der når jeg kommer tilbake. Jeg kan prøve å bruke den mer flittig på tur når vi beveger oss ut fra hennes "trygge soner".

Takk for svar Jeg har vel i grunn tenkt tanken på at jeg bare må akseptere at hun er som hun. Det er den første hunden jeg har så jeg er ikke særlig erfaren og synes det er greit å få litt tanker og meninger fra andre. Jeg føler meg nesten som en dårlig hundeeier når folk ser hvordan hun er, men jeg vet jo at jeg gir henne all den kjærlighet, omsorg og stell hun trenger. Men det er uansett uaktuelt å kvitte seg med henne, da får jeg heller prøve å flytte litt mer landlig igjen hvis hun ikke takler å bo der vi skal bo! Det var smart det trikset med å få folk til å overse henne og heller prøve å gi henne godbiter selv, det skal jeg prøve. Alle vil jo hilse for hun er jo så søt men de skjønner fort at det ikke er en særlig god ide når de ser reaksjonen hennes! Jeg har prøvd å la de sitte et stykke unna og gi godbiter men det biter hun sjeldent på og om hun prøver seg så er hun ytterst forsiktig. Det er ikke noe krav for meg at hun skal hilse og la alle få klappe henne, jeg skulle bare ønske at hun kunne slappe av litt mer. Har pleid å legge henne på rommet mitt der hun sover om natta om det skal komme mange på besøk og går å ser etter henne en gang i blant og det ser ut til å gå bra

Hei Jeg har en liten hund av rasen Japanese Chin som er unormalt redd mennesker og nye omgivelser. Hun er ca 1,5 år gammel og jeg kjøpte henne som omplasseringshund for 1/2 år siden. Jeg vet at rasen i seg selv er veldig forsiktig ovenfor fremmede, men hun jeg har blir så redd at hun sitter i et hjørne eller gjemmer seg og skjelver helt til vedkommende forlater huset (ekstreme tilfeller så bjeffer hun helt til de går). Jeg synes det er veldig ubehagelig og vet ikke om det er noe jeg har gjort feil etter at hun kom hit og eventuelt hva jeg kan gjøre med henne. Når det bare er meg og de andre i familien som er hjemme er hun helt seg selv, leker og hopper, skal være med på alt og bare et skikkelig sjarmtroll! Det er også et stort problem når vi er ute på tur og det er mye folk eller trafikk og ting som skjer. Hun nekter å gå og kan plutselig få skikkelig panikk og prøve å stikke av fra situasjonen. Har prøvd å tatt henne med til byen og lignende men hun blir bare så stresset av det. Dette er et lite problem da jeg skal flytte til en småby og studere. Nå bor vi i landlige omgivelser og her elsker hun å være ute og leke på de plassene hun føler seg "trygg" men med en gang vi beveger oss vekk fra de blir hun skeptisk. Jeg vet ikke hvor mye sosialisert hun er fra før da jeg kjøpte henne fra en kennel der jeg hørte snakk om at hundene var på tur ca 1 gang i uka og ellers mye ute og lekte med hverandre. Håper noen har noen gode råd til hva jeg kan gjøre for det er verken kjekt for meg eller henne at hun skal være så redd. Jeg vil jo helst ha henne med meg overalt men det setter litt begrensninger. Har tenkt litt på hundepsykolog eller noe men vet ikke om det vil hjelpe.