bippo

Bobby var faktisk kjempeforsiktig, og lekte for det meste med meg eller for seg selv. Lucky klikket når Bobby nærmet seg meg, moren hans, maten hans eller lekene hans. Eller steder han anså som sine. Og passet veldig godt på når Bobby var ute og snuste. Hadde Bobby vært vill og gal og løpt han over ende hadde jeg forstått aggresjonen, men det skjedde ikke. Men det kan godt være han er usikker ja, jeg var egentlig mest opptatt av at han ikke skulle henge seg fast i strupen til Bobby, så jeg kan godt ha lest han feil. Han var hos oppdretter til han var 10 mnd gammel, og hadde da kun truffet hunder i flokken sin. Oppdretter sa spesifikt da de kjøpte han "Han må IKKE treffe store hunder!", så han er ikke noe særlig sosialisert stakkar

Uff, ja jeg får vel bare gjøre det. Krysser fingrene for at hun tar det pent.

Nei, det vil jeg ikke heller. Men hva kan jeg si til venninnen min om dette så hun ikke blir dødelig fornærmet?

Hei! Jeg har en golden-valp på nesten 10 uker, og ei venninne med en pomeranian på 2 år. Jeg og denne venninnen pleier å spise middag hos hverandre ganske ofte, og da har hun pleid å ta med seg hunden når hun kommer hit osv. Nå har jo jeg fått en valp, som jeg jo var nødt til å ta med meg da vi spiste hos henne sist. Vi hadde avtalt å la hundene møte hverandre i parken tidligere på dagen, bare for å se hvordan det gikk. Pommen (Lucky heter han) hennes var ekstremt territorial, og gneldret og glefset etter valpen min dersom han nærmet seg meg. Jeg kjeftet på Lucky når han oppførte seg sånn, og fortsatte så med å snakke med Bobby, så han skjønte at det ikke var noe stress. Da vi dro fra hverandre hadde de rukket å roe seg litt, og venninnen min sa "Han er alltid sånn i starten, men det går som regel bra etter hvert". Så kom vi hjem til henne senere på kvelden, Lucky glefset etter Bobby hver gang han snuste på noe han ikke "fikk lov til" - Og jeg var den som prøvde å korrigere han for det. Venninnen min får så dårlig samvittighet når hun kjefter på han, at hun ville ikke. Så prøvde hun heller å stelle istand lek for dem begge, der hun satt på gulvet med noen leker, men det endte selvfølgelig med at Lucky klikka. Jeg klarte ikke å slappe av (Bobby gjorde heldigvis det, og sovnet uten problemer på gulvet ved beina mine), så vi dro tidlig. Nå er situasjonen den at hun gjerne vil ta med seg Lucky på middag hit, "for han kan jo umulig være territorial her", men jeg har slettes ikke lyst i det hele tatt, for dette skal jo være det trygge stedet til Bobby, der han slipper å tenke på om han tråkker feil. Jeg skjønner ikke helt hvordan jeg skal ta dette opp med henne. Hunden er jo babyen hennes, men han trenger dressur rett og slett, og jeg vil jo ikke fornærme henne ved å fortelle henne hva hun bør gjøre. Så jeg føler meg liksom litt låst. Jeg vet bare at jeg ikke vil utsette valpen min for det flere ganger. Noen som har noen tips her?

Min valp tisser inne hvert 5. minutt pga UVI og jokker på meg ved hver sjanse han får. Han syns også det er dritgøy å gnage på leggene mine. Også er han mørkredd, så vi må ha på lys på rommet for at han skal klare å sove. Hvis ikke piper og uler og bjeffer han hele natten. Hjelper det litt eller? I sted bæsjet han, men den ville ikke "slippe" han, så i ren panikk gnir han seg rundt i sirkel på rumpa og klarer å smøre bæsj oppetter begge bakbeina og rumpa. Og så prøvde han å spise det etterpå. Nå bør det vel hjelpe? Si ifra hvis dere trenger flere, har ikke hatt han så lenge, men jeg har klart å få noen historier allerede.

Okey, takk for svar! Ja jeg lurer på om det er smertene som gjør det altså, for raptusene begynner på en måte når han må tisse/har tisset. Så om han tisser 15 ganger på en time, så er han klin gærn i en times tid. Han har også knurret litt når jeg har klødd han på magen (selv om han frivillig har lagt seg på rygg), så tror han har litt vondt i blære-området. Mulig det også er lekeknurring, jeg jeg kjenner han ikke godt nok til å vite forskjellen ennå. Han har ikke gjort det før hvertfall.

Vel, nå har det skjedd. Han har plutselig blitt en piraya. Han knurrer og glefser og biter og bjeffer, han biter i sine egne bein, han biter i mine bein, og det er akkurat som om noen knipset med fingrene, også byttet han personlighet. Jeg skjønner absolutt ingenting, for dette skjedde helt ute av det blå. Han har også begynt å jukke mens han driver med bitingen, så jeg skjønner jo at han er stressa, men jeg klarer **** ikke å roe han ned. Noe jeg tenker kan være årsaken, med mindre det bare er vanlig valperaptus som varer hele dagen, er at han har urinveisinfeksjon. Han går på antibiotika, men vi er på dag 3/5, og i går gikk han rundt og hylte og ulte som om livet stod på spill, mens han tisset over alt. Det virker som han fortsatt har vondt, og jeg lurer på om det er det som har skapt dette voldsomme personlighetsskiftet? Kan det være mulig? Eller må jeg bare forberede meg på at han vil være som dette de neste 3-6 mnd?

9 uker, 6,7 kg.

Ja, jeg var forberedt på litt dårlig mage, men fikk litt sjokk da det plutselig var blod i det som kom ut. Prøvde å gi han biola, men det bare fnyste han av. Ris og fiskeboller derimot gikk ned på høykant og på søndag kveld var han plutselig helt fin i magen igjen. Og med det har han helt sluttet å bæsje inne også spent på å se hvordan det blir med antibiotikaen nå, det er jo kjent for å lage litt styr i magen.. Hmm. Fordi han har egentlig vært flink til å tisse ute fra dag en, men plutselig kunne han komme inn og skvette urin over alt etter at jeg hadde luftet han. Gjerne tre ganger i minuttet. Og så begynte han å pipe/ule hver gang han måtte skvette (aldri når han har full blære, rart), og da skjønte jeg at det var noe som ikke stemte helt. Også slikker han seg veldig mye nedentil. Men han spiste medisinen som om det skulle vært godis, så han er nok frisk på et blunk Takktakk, det er deilig å ha han i hus endelig men også litt skummelt.

Ja, jeg ble rimelig forbanna! Men prøvde så godt jeg kunne å holde meg rolig, så ikke Bobby ble stresset. Men fytti, noen folk altså...!! Jaa han er nydelig, ser ut som en selunge, syns jeg Er helt forelska. Jo, jeg var (og er fortsatt litt) dritstressa, og jeg hadde en liten grine-session med samboer på telefonen i går (han er bortreist) fordi jeg følte at jeg ikke klarte det. Han har bare vært i dårlig form siden han kom hit, først dreit han blod, og nå har han fått UVI, så han tisser over alt og har skikkelig vondt, stakkars. Men, nesten som bestilt så sov han hele natten gjennom i natt, oppførte seg eksemplarisk hos veterinæren, og har lært seg å sitte på kommando, så i dag føles det mye bedre han biter og gnager ikke noe særlig, og han finnes ikke stressa. Så han er egentlig en drømmevalp altså han må bare bli frisk, stakkar.

I dag har vi vært hos veterinær for første gang, og jeg er såå imponert over den lille hunden min. Han var helt rolig under hele undersøkelsen, til og med da han fikk et termometer opp i rumpa. Han sovnet faktisk på veterinærbordet kort tid etterpå. Kjempeflink var han Vi hadde en veldig ubehagelig opplevelse med en random dame på gata i dag, på vei hjem fra vet. Vi var like ved inngangspartiet, og Bobby var skikkelig sliten. Så kommer det ei kjerring, som jeg må få kalle henne, og vil "bare hilse på litt". Jeg sa at han var veldig sliten, og at han ikke var så interessert i folk akkurat nå, men hun FULGTE ETTER OSS for å klappe han, selv om jeg sa nei. Så Bobby fant seg noe på bakken som han slikket litt på, og kjerringa river tak i båndet og røsker han bort derfra! Jeg ber henne om å slippe, men hun hører ikke, og jeg må fysisk brekke opp hånda hennes for å få henne til å slippe båndet. Hun ble dritfornærmet, fordi hun "skulle jo bare passe på at han ikke fikk i seg bakterier", og vil fortsatt klappe han. Endte med at jeg bare måtte løfte han opp og gå fort hjem, for hun ville **** ikke gi seg. Folk er klin gærne

Takk for svar dere! Var der en tur i dag pga UVI, og syns de virket veldig flinke. Jeg har jo aldri vært hos veterinær før, så det er ikke sånn at jeg har så mye å sammenligne med, men vi kommer nok til å fortsette å gå der har nok mye med at jeg har en veldig grei valp også, fikk et termometer oppi rumpa og kunne ikke brydd seg mindre også var det veldig overkommelige priser. Så ja, det var en fin første opplevelse

Det virker ikke som han er noe særlig plaget av det egentlig, han vasker seg like mye i det hårløse området rundt, så det kan jo hende det bare er vanlig vask. Får ta det opp med veterinær når han skal inn for 12 ukers vaksinasjonen

Jeg må bare spørre om noe som er litt relatert til dette, hvor ofte er det vanlig at de vasker seg i 2 måneders-alderen? Jeg har aldri vært noe særlig med hanhunder før, så jeg reagere bare litt på at valpen min vasker seg veldig ofte. Tenkte kanskje det kunne være urinveisinfeksjon eller noe, men han tisser jo bare helt vanlig mye.. Vasker de seg virkelig så ofte?

Hva er greia med at alle tror de har RETT til å komme og hilse på valper? Det er ikke sånn at de spør engang, de bare begynner å smatte, plystre, smekke med tunga, ALT for å få oppmerksomheten, og gjerne selv om vi er på vei bort derfra også. Noen spør, og jeg merker at de er hundefolk selv, så da er det jo greit, men andre spør, jeg kan si nei, OG DE GÅR FREMDELES BORT OG KLAPPER HAN. Tisseturer tar EN EVIGHET, for folk skjønner liksom ikke at det ikke alltid passer å treffe tusen millioner folk som "bare skal hilse på litt". fjsfhdjfhjskhfjsdhfjksdhfjsd.

Jaa han er så fin så I dag er han helt fin i magen virker det som, så vi droppet like gjerne dyrlege. Tror aldri jeg har blitt så lettet over å se en vanlig hundebæsj i hele mitt liv, haha Han har begynt å bli litt tryggere og mer selvstendig virker det som, han har ikke behov for å være en halv meter unna meg til enhver tid, og det er ganske digg. Vi var en tur i dyrebutikken i sted, og det var veldig skummelt. Da pep han og bjeffet litt og klarte ikke å roe seg ned, så der var det nok litt mye mer lyder og lukter enn han foretrakk. Hvordan skal man egentlig roe ned valpen når de er redd på offentlige steder? Jeg pleier å bare snakke med vanlig stemme til han og si hysssssj (han er vant til å roe seg ned når jeg lager hysje-lyder) og stryke litt på han, men det funket ikke i dag. Han var ganske urolig i natt, med en gang jeg slo av lyset og la meg i sengen, så begynte han å pipe og bjeffe og romstere rundt inni valpegrinda frem til jeg satt meg ved siden av han. Så strøk jeg på han til han sovnet, før jeg la meg igjen. Også gjentok dette seg 3 ganger eller noe. Kanskje han er mørkredd? Kan det være derfor han var urolig? Vi har pleid å legge oss mens det har vært litt lys på, men i natt var det helt mørkt for første gang. Hmm.. Jaja.

Hei! Tenkte jeg skulle lage en tråd, for jeg elsker å prate om hunden min. Tenkte at hvis jeg skriver om han her, så slipper jeg kanskje å skravle høl i huet på de rundt meg om han! Bobby er en Golden Retriever og ble født 25. juni 2014, så han er nå to måneder gammel. Han er sinnsykt trygg og tillitsfull, og fotfølger meg over alt. Han er kjempeflink til å si ifra når han må på do, for da lager han ofte et voldsomt leven (ok da, ett bjeff og endel piping), og han biter for det meste bare på ting han får lov til å bite på. Han har dessverre vært dårlig i magen etter at jeg fikk han, noe som sikkert er et resultat av både at han har flyttet fra alt han kjente, og at det er en annen bakterieflora her enn der han kom fra. Heldigvis virker det som det har begynt å bedre seg nå. Han sover ekstremt mye, og da helst oppå/ved siden av/under meg, og jeg syns det er sinnsykt koselig. Men jeg skal innrømme at det gjør at jeg ikke får gjort så veldig mye Hele hodet hans lukter forresten også honning (vet at det egentlig er en øre-ting, men ørene er så store i forhold til hodet at det går litt i ett), og det er skikkelig kos å bare lukte på han. Nesten som å lukte på baby. Det er noen som har bedt om bildespam, så her kommer det Mellom beina mine er hans favorittsted å sove, og det er skikkelig koselig. Om jeg sitter på gulvet (noe jeg gjør en del) kommer han komme bort og brøyter seg på plass, og jeg lar han som regel gjøre det Han liker også å sove under senga.. ..og på foten min.. ..og på kjøkkengulvet Han er veldig glad i blomster, spesielt i å rive dem opp med røttene og spise dem. Det syns ikke mor er så gøy, for da må jeg grave inni kjeften til jeg får ut alt (jeg vet jo ikke hva som er giftig/går greit). Han er som regel ganske likegyldig til det. Jeg har laget en egen instagramkonto til han, fordi jeg har noen venner som ikke er noe interessert i å bare se bikkje over alt, så hvis dere vil se flere bilder kan dere jo sjekke ut thegoldenbobby der. Sorry at bildene ble litt store forresten

Åja! Ja kanskje jeg bare har vært ekstremt heldig med valpen, da ja jeg la merke til den første dagen at han ble litt mer glefsete om han ble overivrig under lek, så jeg har hittil gjort det sånn at vi leker litt, koser litt, leker litt, koser litt, så han blir aldri skikkelig stressa. Så nå har han lagt til seg den vanen at han alltid legger seg i fanget mitt om han er gira. Det er kos. Han er veldig oppegående må jeg si

Okey takk dere! Det virker som han er ganske mye bedre i magen nå, avføringen er nesten helt fast igjen, og uten spor av blod, så jeg tror kanskje ikke vi trenger å ta turen dit likevel han virker hvertfall mye piggere.

Ååh, dette gjør meg optimistisk ja han liker å nappe etter ting som dingler, så det er noen store planter på gulvet her som har fått gjennomgå litt, men når det kommer til hender bare holder han de mellom tennene liksom. Føler liksom at jeg har fått en drømmevalp, for han er så innmari enkel å ha med å gjøre, så jeg føler noe er "feil" på en måte så jeg bare venter på at han skal bli klin gærn. Men kanskje han ikke blir det?

Hei! Jeg hører hele tiden at folk får valper som er rene pirayaer og ødelegger alt de kommer over og biter hull på huden osv, så det er jo det jeg har forventet meg. Men valpen min er så snill og forsiktig, og selv om han tygger på leker osv, så holder han seg helt unna sko, hender, føtter og sånne ting. Jeg tenker jo at dette sikkert er fordi han ikke har begynt med tannfelling ennå (han er 8,5 uke), så det er derfor jeg lurer, når begynte hundene deres å bite ordentlig? Kan det hende han kommer til å fortsette å holde seg til leker og tyggebein? Han har lært god bitehemming eller hva det heter, så om han en skjelden gang tar feil av meg og leken, og jeg piper, så trekker han seg litt tilbake frem til jeg tar kontakt med han igjen.

@Henriettebah hihi, jeg følte/føler meg også sånn med min valp. Også har jeg blitt litt sånn 'mamma' i den forstand at jeg syns ALT han gjør er sykt søtt, og jeg tar meg selv i å sitte og stirre på han, fordi han er så fin. Crazy dog lady her ja. nydelig valp du får forresten <3

Åh, jeg opplevde det med min valp i går! Begynte å jokke på en 3 mnd gammel valp vi møtte! Skjønte ingenting, han er jo bare 8 uker! Men da skjønner jeg jo nå at han bare var litt sliten.

Okey, så bra takk for svar! Bør man bestille time der, eller går det greit å komme på drop-in?

Hei! Valpen min er ganske dårlig i magen, så oppdretter har sagt at jeg bør ta en tur til veterinær fordi han kanskje trenger antibiotika eller noe sånt. Greia er at jeg bor midt i sentrum, har ikke bil, og Bobby blir veldig fort bilsyk (så buss er ganske uaktuelt akkurat nå) så da er Bergen Smådyrklinikk det nærmeste alternativet, er det noen som har erfaring med dem? Det er disse jeg snakker om http://www.bergensmaadyrklinikk.no . På forhånd takk for svar