Hundebasillen

De har hatt han i 1 år.

det er jo på en måte det han er nå, men han trenger likevel mental stimuli noe de ikke orker med han da han er en håndfull å jobbe med når han blir usikker og utålmodig. Hvis han får lov å springe etter hestene på gården eller må lete etter noe(en ball, pinne o.l) så får du en hund som samarbeider til ett punkt før han da eskalerer, blir for ivrig og går etter bena til hestene å skal ta de. Eller hvis du kaster pinnen mens han er på bli-kommando å ber han lete etter den å han finner den, blir han for ivrig hvis du da overser evt gjør noe annet kan han begynne å nafse i klærne dine for å få din oppmerksomhet rettet mot han. Vet ikke om det jeg skriver henger så mye på greip eller er forståelig, prøver å forklare så godt som mulig

De vet desverre ikke hvem oppdretter er da han har vært i eierskap hos narkomane og vært både her og der siden han var valp til han ble rundt 1 år.

Takk for kjapt svar Jeg er ny her inne og på toppen av det hele er jeg ikke så god på å formulere meg å få med meg viktige detaljer når jeg først er igang. Det som er med denne karen er at han kan være løs på egen gårdsplass, kommer på innkalling og går overens med fremmede hunder(hannhunder og), men bare på trygge områder og der han har vært endel ganger. Han går overens med barn og er ingen problemhund inne i hus. Han stresser endel ja, å vil veldig gjerne springe en hel del ute. Det er derfor jeg selfølgelig tenker om det virkelig er det rette å gjøre.. Men hvis han blir presset eller kreves noe nytt av så kan han slå over i nafsingen som jeg tar som en skremmemetode for å få fjernet det ubehagelige. Faren er jo stor hvis de skulle vurdert omplassering at han hadde kommet til noen med "lang" erfaring med hunder og særdeles problematiske hunder. Å da er risikoen enda større for at han kan gi de ett bitt av redsel eller av andre årsaker. Det er jo greit å hive med den detaljen at han også gjør utfall oftest når han har bånd på seg. Jeg kunne godt tenkt meg å ha han, men han har for høyt energinivå til mit bruk og da blir det dumt å ta til seg en hund man ikke kan tilfredstille Man kan ikke redde alle hunder...

Hei! Jeg sitter her å lurer på en sak som er vanskelig for meg å konkludere på hva som blir riktig og hva som burde gjøres. Min stemor har en boxer hannhund på litt over 2 år som hun nå tenker på å avlive. Hun har fra før en rottweiler som har ett fantastisk lynne og er en riktig god hund, og hun har stor erfaring fra før med hunder og er veldig flink med å lese en hund å jeg stoler på at hun gjør det rette. Problemet mitt er å prøve å forstå om avlivning er rette løsningen for denne gutten? Hun orker ikke prøve å finne ett hjem til han der noen kan gi han det han trenger, å den ser jeg jo da mange sier de kan mer enn de egentlig kan Han er en flott atletisk boxer, full av energi(som de som regel er) og en veldig happy go lucky gutt. Men han har hatt en litt røff start i livet, der vi mistenker han er tatt for tidlig fra moren og har siden vært i narkotikamiljøet til han ble 1 år da han ble fratatt fra daværende eier. Han har endel problemer med fremmed plass og hunder, da utagerer han å blokkerer helt for kommando og korrigering. Han har vanskelig for å oppfatte hundespråket og "misforstår" ofte i sammenheng med nye hunder som da leder til bråk.Han er kastrert. Han er en usikker gutt i nye omgivelser og utfordringer og kan begynne å nafse etter deg hvis han får en kommando som ligg. Jeg føler at han hadde vært en fin hund i noen som driver med aktiv hundetrening og som kjenner til det å ha en boxer. Han er vel det cecar millan kaller for rødsonehund i visse tilfeller, men ufattelig mild og kosen i trygge omgivelser. Det jeg lurer på er om det er noen vits i å prøve å få han omplassert når man vet at han er en problemhund? Og risikoen for at han kan bli omplassert igjen er stor? Tenkte bare å høre hva andre hundemennesker tenker i en sånn situasjon, og jeg vet mange her inne har erfaring fra forskjellige hunder Mvh Camilla

vi har per nå en unghund på over 1 år. Jeg har en tispe fra før på 9 år som ikke hadde denne unghundperioden og takk gud for hundesonen sier jeg bare! Trudde vår tispe på 1 år hadde hatt sin unghundperiode da hun var 8 mnd å priset meg lykkelig over at den var forbi. Men lykken ble fort knust da hun fylte 1 år!! Hun kan verken sitt, bli, på plass eller legg seg lenger... Å på toppen av drt hele kan hun verken gå normalt i bånd lengere og har stukket av 2 ganger, noe hun aldri fant på før... så nå er langline, godbiter og trening trening trening alt som er i fokus! Hun er også en blanding mellom rottweiler og boerboel så når hun trekker i bånd så TREKKER hun i bånd... håper virkelig dette går over etter en stund for hun holder ett h******* uten like!