Fidoibil

Jeg tror det finnes hyggelige hundefolk som kunne tenkt seg å hatt en passehund i en periode uten å få all verdens ekstra utover masse hundekos Hvis du dekker hundemat, veterinær, hundegodis og det som dekker utgifter på hunden, så hvorfor ikke se hvem som viser interesse? Det er uansett en fin gest å vise at du setter pris på tjenesten, men det behøver jo ikke å koste skjorta det. Lykke til!

Hei, Sarte sjeler kan sikkert advares mot å lese videre. Om ikke annet er det et deprimerende tema. Jeg anser ikke meg selv som en overfølsom person og jeg pleier å tåle en støyt i livet, men.... Jeg går rundt med vonde minner etter avlivningen av min hund. Tør ikke helt å "plage" venner og bekjente, men kjenner samtidig at jeg sliter mye etter avlivningen av hunden min. Jeg fikk altså en hund som fant veien direkte inn i hjertet mitt og sola skinte på oss. Livet var så godt, men så ble hunden så alvorlig syk at den måtte avlives som eneste ansvarlige alternativ. En ting er at jeg måtte ta "valget" om at hunden skulle dø og alt savnet som kommer med. En helt annen ting er at jeg ikke synes at avlivningssprøyta var så human som jeg ble forestilt. Ord som "sovne stille inn" høres ikke helt inn med det jeg så. Det så heller ikke ut som at hjertet bare sluttet å slå, men at hunden ikke klarte å puste, at den kjempet i en form for "bevisstløshet" og fikk deretter hjertestans. Jeg skriver "bevisstløshet" i gåseøyne, for jeg synes det så ut som hunden hadde et nivå som gjorde at den kjempet kraftig likevel. Det så innmari vondt ut. Å ta ansvaret som hundeeier å la den slippe lidelsene som sykdommen ville ha gitt før den ville ha dødd, ble byttet ut med noe som føltes stygt ut allikevel. Jeg er knust på alle måter etter dette. Så herlig et vesen, deretter sykdom, og så dette..... Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å fordøye dette. Jeg er skikkelig trist. Og ingenting i hele verden kan endre på det som har skjedd, dessverre. Så kjære hundeeiere, hvordan kommer jeg meg gjennom dette? Er det slik avlivning er? Jeg klarer uansett ikke å få en ny hund på lange tider, men når jeg ser hva en lykkelig hundetid skal avsluttes med må jeg ærlig innrømme at jeg nå ikke makter tanken på en ny hund noensinne.

Grusomt.

Bilseler vil kanskje ha bedre festelåser? Den hunden hoppet frem i båndet på en tur jeg gikk med den, og da brakk den ene "plast-tannen" i låsen på selen. Ser for meg at noe slikt ville vært ubrukelig til å sikring av hund i bil, den selen ville ikke tålt en bråbrems.

Er festesnoren på bilsele til hund så lang at den kan trekkes bak? Jeg vil hunden skal ha det behagelig. Det kan være at jeg velger flere langkjøringer, fjellturer osv.

Jeg skal passe en stor blandingshund som jeg vil ha med meg på daglige turer i bil. Jeg har undersøkt dette med sikring av hund i bil, og trenger i den forbindelse hjelp fra hundefolk. Et solid hundebur for å feste i bil er alt for dyrt. Jeg ser det koster mange tusen. Er det de kraftige burene som er godkjente for bruk i bil? Jeg har en Jeep, og det er god plass bak. Hunden er stor! Jeg vil helst vil ha den bak. 1. Kunne en godkjent deler til å ha hunden bak vært aktuelt? Da kan hunden være løs bak, kan den ikke? Noen som vet hvor man får kjøpt eller cirka-pris? 2. Billigere bur til å feste bak i stedet for deler? Dette er midlertidig bruk, og flere tusen er helt uaktuelt. 3. Bilsele? Bakdelene jeg ser der er at det blir høyt for hunden å hoppe ned fra setenivå og jeg vil synes det er forstyrrende hvis hunden er masete. På forhånd hjertelige takk for hjelpen!