Krimman

3 hours ago, Djervekvinnen said:

Min dyrlege sa at galastop var veldig kreftfremkallende og anbefalte ikke å bruke dette.  Kreftrisikoen steg allede med første bruk, så jeg vet ikke om jeg tør å bruke det mer. Har brukt det 1 gang til nå, pga innbildt, og hunden fikk kvalme/oppkast som det stod kunne være en vanlig bivirkning. 

Hei. Galastop (cabergolin) er en veldig vanlig medisin å bruke mot melkeproduksjon og innbildt svangerskap, som sikker mange blant annet på dette forumet benytter seg av. Blant annet min hund akkurat nå. Ord som "veldig kreftfremkallende" og "kreftrisikoen steg allerede med første bruk" er ganske skremmende ord å si om en mye brukt medisin! Men min veterinær har ikke nevnt det med ett ord, det står ikke i pakningsvedlegg, og et enkelt søk på nett ga heller ingen store svar på at dette virkestoffet fører til kreft. Derimot kan det se ut som det benyttes som medisin mot enkelte former for kreft.

Hvis det er sant at Galastop er "veldig kreftfremkallende", er det selvfølgelig noe alle burde få informasjon om. Men man bør kanskje være forsiktig med å skrive slikt  uten å kunne dokumentere det med noen bedre kilder? Om du har kilder, kan du gjerne dele de. 

Hva med å få smaksprøver på nye fortyper, og blande med foret du har? Finner du et hun ser ut til å like er det fint å ha igjen litt av det gamle og fore litt av begge i en overgangsfase, noen kan reagere på brått forbytte. 

Syns forøvrig det er fint å tilby hunden mat den liker, hvis man ser den er litt lei. Hunder vil også sette pris på variasjon, det gjør min i hvert fall. 

Artig spørsmål!det må jeg tenke litt på faktisk. Det blir svære brune flekker med dødt gress der min tispe tisser, så jeg prøver få henne til å tisse på grusen utenfor hos oss på morgenen... tisser hun på plena vår må vi vanne etterpå for å unngå at plena blir stygg... så jeg lar henne ikke tisse på stelt plen, inngangsparti etc. Aldri opplevd sånn med hund før!  

1 hour ago, Lene1 said:

 Vi tenker at vi gjør noe feil, når kontaktlyden ikke sitter som den skal.

Litt enig med de andre som har svart. Gratulerer med normal valp Ville bare legge til at dere antakelig ikke kan forvente at valpen lærer en kontaktlyd eller kommando, som fungerer i alle situasjoner, når den er 10 uker og dere har hatt den i to av de. Det er fint å begynne å øve, men ikke krev mer enn dere vet den kan lykkes med! I starten ville jeg bare forsterket adferd valpen gjør av seg selv, og evt lagt til kontaktlyd når dere har kontakt, legge til «sitt» hvis den likevel setter seg om dere ønsker det som en kommando, men ikke begynt å kreve det ennå, om du skjønner forskjellen? Dere har god tid på å lære inn ting, begynn bare med å legge grunnlaget nå. Og ang kontakt, det er lettere å trene inn om dere går baklenge og får han til å følge? Enn at dere snur dere og bryter øyekontakten. 

Lykke til og senk skuldrene, valper er kos og kaos!

Hei! Min tispe blir i hvert fall betraktelig roligere under og særlig etter løpetid, og får tydelig innbildt, men uten mye graving og hiadferd og valper. Men hun får melk (så større patter/jur), og blir rolig. Sist løpetid fikk hun mørk illeluktende utflod også, så jeg ble kjemperedd for livmorbetennelse. Jeg endte med å ta temperaturen på henne og følge med denne, fordi - med rasjonell tankegang - så viste hun ingen andre tegn (dårlig/slapp/utilpass, mye drikking etc- tvert i mot, glad og fornøyd) og dyrlegen sa at det var veeeldig sjeldent på så unge hunder. Og engang hun ble skikkelig dårlig av magevirus e.l. så fikk jeg litt innsyn i hvordan hun ser ut når hun faktisk er syk.  Så kan anbefale å ta tempen på henne, da har man en viss kontroll på det som skjer "inni" også  Det hjalp meg i hvert fall!

Noen valper er ekstreme bitemonstre. All sympati fra meg! Noen tips du kan prøve om du vil:

Roligbånd i stedet for timeout i bur. Fest et bånd inne i noe solid og valpesikre rundt, og sett henne fast der så hun ikke når deg. 

Om du vet hun er overtrøtt kan det fungere å holde henne fast til hun sovner, om du og hun er komfortabel med det. Jeg holdt min valp rolig fast og satt - til hun roet seg/sovnet. 

Det klør nok voldsomt i tennene, min valp likte å få kjøkkenhåndklær jeg dyppet litt i vann, slo knute på og la i fryseren så det frøs til is, det lindret og var spennende å tygge på.

Lag hundeis, rør ut litt rå kjøttdeig, leverpostei e.l. i et engangskrus med vann, frys det. Det lukter godt, lindrer og de bruker en stund på det = kanskje sliten etterpå? Nb. Gis ute! Mye søl ?

La henne søke godbiter i gresset, la henne rive opp melkekartonger, kjøp kong og frys den med noe mat og gi måltid i den. 

Ellers - lag et mantra «det blir bedre!»

Lykke til, og så fint at hun er så flink ute på tur. Høres ut som en fin valp ?

19 hours ago, Christine said:

Jeg ble dessverre plutselig billøs, så det blir ikke akkurat mye agility i vår. Vi

 

 

 

Om du får bytta til sen trening imorra kan du sitte på med oss om du vil  

Ang. løpetid...Min erfaring er at løpetid hos tisper kan variere veldig! Mi tispe endrer ikke særlig adferd, men blir litt mer voktete enn normalt. Hun blør myyyye, det mer renner enn drypper til tider, og truser hjelper ingenting. Så søl og mye vasking av håndduker/tepper blir det. Hver dag i mer enn 3 uker! Lengste her var nærmere 5 uker. Hun blir innbildt, men uten at det plager henne tilsynelatende mye. Litt sutrete innimellom, ellers rolig. JEG synes ikke noe av dette er noe stress. Men det kan være litt mer enn bare noen få små dråper.. ville bare få fram det 

Hannhunder har jo løpetid året rundt. Men sånn er nå det. Jeg tenker hannhund vs tispe er mest en personlig preferanse.

Til TS: sett på lagotto? Røytefri, men må klippes. Mellomstore. De få individene jeg har møtt/vet om virker kosete og enkle. Glad i aktivitet ute, men slapper av inne. 

8 minutes ago, Eriksen89 said:

Det kan absolutt vere ei løsning eg må ta i bruk. For vi kan ikkje ha det slik HEILE tida, innimellom er ok, rett og slett fordi han må trene på at det ikkje er lov.

Jeg ville fokusert mindre på det valpen ikke får lov til,  og heller lagt til rette for at valpen gjør det den får lov til. Altså fokus på adferden du ønsker. Det betyr ikke nødvendigvis at du skal overse adferden du ikke liker/den ikke får lov til om den likevel Gjør det (avhengig av hva den Gjør tenker jeg).  Men legge til rette for at den "velger" en adferd du ønsker, feks ved langline. Du trenger ikke at valpen først gjør noe den ikke får lov til for å lære den hva du ønsker den skal gjøre, om du skjønner!  

Men det er mitt perspektiv da! 

Hva med ei tynn langline? Da har valpen fortsatt en følelse av å være løs/fri, men du kan hindre den i å nå bort til 3-åringen? Og kanskje ta med noen leker som valpen kan ha utendørs?

1 hour ago, Anette said:

Min hund markerer naturlig i dekk/bukk på banesøk/kasser, men frysmarkerer oppover på to ben osv. Jeg har krav til nesa på om hun bukker, står på to osv  

Nettopp. Ja, da får jeg fortsette sånn jeg også. Det eneste "dumme" er at hun har en veldig god markering stående, mens jeg føler vi tar et steg tilbake ved markering i dekk (eller bukk, det gjør min også).  Men på sett og vis ett det jo kanskje nettopp det vi må gjøre.. Selv om hun har en god frysmarkering stående så betyr ikke det at hun har en god frysmarkering fra dekk/bukk.. 

Takk for innspill! 

Heisann! Vi trener litt smeller for aktiviseringens skyld - både hund og eier syns det er artig! Vi har frysmarkering. Vi trener litt hjemme med noen frittstående syltetøyglass på gulvet. På trening går vi bane eller kasse.

Hjemme har hun nå plutselig begynt å dekke samtidig som hun frysmarkerer, men da er markeringen litt mindre presis syns jeg, hun presser ikke snuta likegodt ned, den kan likegjerne ligge rett over rett boks. Bør jeg la henne fortsette å dekke (evt sette krav til snuten nedi), eller bør jeg la henne kun frysmarkere stående? Hun har til nå markert veldig fint å tydelig, og jeg har fått beskjed om at det er viktig at hun er helt "nedpå" når hun markerer. Litt av årsaken er kanskje høyden på boksene når hun ligger, det er mer "behagelig" å ligge med snuten rett over enn å presse den ned som blir naturlig når man står.

Fram til nå har jeg akseptert både stående og liggende, men jeg krever at snuta er relativt godt nedi. I praksis betyr at det om hun løfter snuta for tidlig/ikke er helt nedpå fra starten, så belønner jeg ikke, men venter med å telle (for å øke tida på markeringen) fra hun skifter stil. 

Samtidig er det viktig å holde motivasjonen og gøy-faktoren oppe, hun tåler litt korrigering og pirk, men ikke for mye! 

Noen innspill/tips?

7 timer siden, Kristiin skrev:

500? Det var dyrt.. Er hunden din stor/tung?

Jeg mener jeg betalte 60,- pr pille på klinikken. Min på 12-13kg må ha 1,5 pille. Den andre på 30kg 3 piller.

På en 28 dagers kurs må du ha to omganger. Altså koster min minste 180,- og den største 240,- 

40 kg. Men dyrlegen tok seg godt betalt for å signere også da. Kan være det er prisforskjeller på det også! Var ikke min vanlige dyrlege, tok en som var på veien, den gangen du kunne gi én gang i Norge før helgetur i Sverige. 

4 minutter siden, yurij skrev:

Joda , det går. Jeg reiser mye og kjøpte 50 pk på apotek med resept , betalte 45 kr pr pille mot 90 ut fra klinikk. Har også handlet i Sverige til ca 90 kr pr pille milbemax/ Doncit

4 minutter siden, yurij skrev:

 

Blir jo litt å spare på det! Skal kontakte dyrlegen min og be om resept :-) 

edit: ble noe rart med siteringa...

Akkurat nå, Polfarer skrev:

Milbemax eller Drontal er de mest vanlige å bruke. Mulig de også har cestal plus, som i tilfellet er en god del billigere enn de to andre.

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk
 

Takk for svar! :-) 

Akkurat nå, yurij skrev:

Milbemax eller doncit men om du får veterinæren din til å gi deg resept og kjøper selv på apotek kommer du billigere ut . 

Visste ikke at det var mulig, men da skal jeg sjekke ut det. Takk! :-) 

Akkurat nå, maysofie skrev:

Medisinen skal inneholde praziquantel, om jeg ikke husker helt riktig.

Tidligere handler vi Droncit og Drontal i Sverige når vi fartet mye dit, Droncit er vell det vanligste man får hos vet, nevnes også på Mattilsynets nettsider.

Dog bare minner om dette fra Mattilsynet: Det er heller ikke mulig å gjøre innkjøp av slike legemidler i utlandet da det er forbud mot innførsel av legemidler til dyr uten tillatelse fra Statens legemiddelverk.

Ups, det visste jeg ikke. Takk for info!  Da blir det kanskje det som ble skissert over som kan bli aktuelt. 

Vi har hytte i Sverige. Men uten veterinær i nærheten, så da må det jo bli 28-dagerskur, og det ble nesten 500,- sist vi tok én kur i Norge. Så tenkte kanskje det var noe å spare på å kjøpe selve kuren selv.. :-) 

Hei,

Hørt at man kan kjøpe ormekur i Sverige og gi denne hos veterinær i Norge (for 28dagers kuren), slik at man kun betaler for at de skriver i passet. Noen som vet hva ormekuren for revens dvergbendelorm (echinokokkose) heter i Sverige? Merke og evt. pris?

1 time siden, elisamal skrev:

*klipp*

Krimman, du nevner at du har opplevd faser som kommer og går. Av ren nysgjerrighet; hvilke faser har du opplevd?

*klipp*

Jeg husker ikke alle mtp hvor gammel hun var, og noen skyldes nok løpetid og innbildt, da blir de så roooolige og fine, og så går det over og de er unghunder igjen... Men hanner har sikkert tilsvarende hormonepisoder rundt kjønnsmodning etc hvor de får ulike faser? Spøkelsesalder var veldig tydelig, plutselig redd for søppelspann etc. Den varierte i intensitet, og hun er fortsatt av og til litt mørkredd tror jeg. Hun får litt spøkelsesalder igjen på høsten når mørket kommer, feks.

Og unghundfasen hvor hun ignorerte innkalling, hoppet på alle og hilste med åpen munn rett i nesa på de så de begynte å blø (derav hilseforbud...), ikke kunne passere folk/hunder, varierte jo litt i intensitet.. Jeg trodde det gikk bedre, men så nei.. Så var hun umulig som aldri før. Så lærte jeg meg hvordan ikke sette oss i for krevende situasjoner. Den siste tok litt tid å innse. Jeg gikk feks mye løs i marka på tider og steder uten mye folk etc, alltid godbit på tur og god avstand ved passering, lot henne ikke hilse. Det varte lenge. Så oppdaget jeg plutselig på agilitykurs i fjor sommer at min hund ikke stakk av da jeg slapp henne på banene - som jeg forventet og forberedte alle på. Så da ble jeg litt "oi, har hun blitt voksen?".  og så gikk passeringer plutselig kjempefint, også nært den andre hunden. Men hun hopper forsatt på folk innimellom. 

Men nå nylig har hun feks plutselig blir litt umulius på passeringer igjen. Andre hunder og folk som prater er veldig spennende. Og hilsning ved besøk er veldig opp og ned, en periode ble hun også heeelt vill da jeg kom hjem fra jobb, hoppet på dører og sånn. Det ble bedre da jeg hadde godbit ved døra og belønnet med én gang jeg kom inn, og så økte kravene til at hun roet seg mer ned.  Nå har jeg nok litt høyere krav til at hun skal klare å passere fint igjen, roe seg, etc enn for ett år siden, men samtidig vet jeg at hun kan, så jeg tror ikke alt er "ødelagt", som jeg tenkte i starten da hun feks var umulig og stakk av. De tåler litt feiling, og alt blir ikke uvaner med en gang!

Vet ikke om dette var så veldig oppklarende jeg, men.. 

En ting til om krav og forventninger. Jeg har ikke så mange krav til min hund. Om hun står, sitter eller hva ved passering så lenge vi går forbi uten henging i båndet. Om hun sitter ved døra eller står, går først eller sist, jeg detaljstyrer ikke. Så lenge hovedmålet oppnås (passere, ikke raser ut døra etc). Litt avhengig av rasen, men jeg ser så mange som detaljstyrer, og da er det mange flere muligheter å feile på og bli irritert på. Min rase er kjent for å ikke like sånt da, andre kanskje liker/tåler det bedre. Dette var ikke ment som motsetning til hva SFX skrev om å trene på sånne småting så man opplever mestring, det var veldig lurt. Men bare en generell tanke om hva slags hundehold man vil ha. Noen går tur med hunden sin og korrigeringer hvert andre skritt, noen vil at hunden skal ligge der de peker uansett om hunden vil ligge et annet sted (og hadde roet seg mye fortere der). Min forrige hund slet jeg sånn med å få til å ligge i hjørnet hos foreldrene mine mens vi spiste mat. Hun bare reiste seg!  Jeg la henne på plass igjen hver gang, konsekvent skulle jeg være!! Dette gjentok seg! Så skjønte jeg, etter alt for lang tid, hun syns hun var for langt unna oss andre, hun så oss ikke ordentlig en gang pga vinkelen på stua. Prøvde på ny med at hun fikk ligge under bordet, og det ble hennes faste plass hvor hun la seg med en gang vi satte oss - og ble liggende  det lærte meg masse!  Kanskje en annen vri løser problemet? 

Syns forøvrig det virker som du har mange gode tanker og ideer, jeg, og man lærer underveis. Kanskje noen med samme rase også kan gi gode innspill? 

Hei! Vi har absolutt hatt flere "faser" med vår hund, så det tror jeg ikke du er alene om i hvert fall!  Jeg har ingen erfaring med hannhunder, men generelt snakkes det gjerne om at i  ca. 7 mnd-alderen begynner første pubertet og "spøkelsesalderen", og da er det litt unntakstilstand og døve ører. Det jeg har hørt er at man bør fortsette å øve på det man har lært/kan, men at det kanskje ikke er perioden for ny-innlæring. Om hunden ikke lenger kan noen ting, kanskje senke kravene og hindre den i å feile for mye (feks ved å ikke ha den løs om den bare stikker av, ikke kreve at den skal sitte ved passering -  la det være nok at den er rolig/evt gå 5 meter unna så den får til å sitte feks). Prøv å gjør hverdagen slik at du også har det bra med hunden!  For er det en fase så går den over, og da er kanskje det beste trikset å ikke sitte igjen med kommandoer som er utvannet etterpå! Og med vår hund har vi visst faser som kommer og går med ujevne mellomrom..  

Min hund begynte også bjeffe i sånn 9 mnd-alderen.. da bodde vi en stund i blokk med nye og ukjente lyder. Bjeffingen kommer også mer tydelig tilbake før og ved løpetid, så det er noe hormonelt også, samt litt vane kanskje.. jeg sier bare "ja, det var bare naboen det" eller "ikke noe skummelt det der" i vanlig/avslappa stemme, og så gir det seg. Oppfatter henne ikke som redd/utrygg nødvendigvis, men hun har litt vakt i seg tror jeg. Ville ikke gjort for mye ut av det eller "kjeftet", hørt det kan få de til å tro at du "bjeffer" med dem, he he, og da får de bekreftet at det "er noe". 

Hilsing er et eget kapittel hos oss.. På tur får hun ikke hilse på folk fordi hun kan ikke hilse normalt.. Hjemme har vi ikke vært konsekvente nok, og det hindrer framgang, men det beste er at hun ikke får hilse når de kommer. Og at hun må ligge til folk har satt seg/roet seg. Da ligger hun i senga si, og jeg belønner aktivt med godbiter. Å holde henne fast i feks halsbånd gjør alt verre her. Jeg blokkerer med kroppen og belønner masse. Det krever at noen andre åpner og at du ikke kan hilse på gjestene før en stund etter de har kommet. Kan være lurt å informere om det på forhånd så man ikke virker veldig overlegen!  Men er hun som en spent fjær vil det resultere i hopping og napping, så hun må være rolig også, ikke bare ligge i ro. Det hjelper også at besøket er rolig, holder hender inntil seg og snur ryggen til/overser, men det er ikke alltid like lett å formidle og noen glemmer seg (og roper høyt "hallooooo") eller tenker ikke over at det ikke bare gjelder dem der og da (de tåler litt røff hilsing), men oppdragelsen og hvordan hun hilser på alle andre også.. så av og til går hilsing og besøk veldig bra, av og til ikke. Men selv om hun er ivrig fortsatt så ser jeg stor bedring, og jeg tenker dette er en kombinasjon av litt trening og alder. Hun er 2.5 år nå.  

Vet mange som har retrievere gir hunden et kosedyr eller noe ved besøk, for da er de litt opptatte av å svinse rundt med bamsen i munnen. Kunne det vært noe for dere? Det funker delvis her, ved å gi henne en leke eller tyggebein når folk kommer på besøk (feks når vi har middagsgjester og jeg vet det kommer mange folk spredt over et tidsrom). 

Når vi er på besøk lar jeg henne ikke hilse i det hele tatt, bare finner en plass som er hennes og har henne i bånd i starten. Lar henne gå litt rundt og snuse, men ikke noe bort til folk. Gir henne en oksemuskel eller skinkebein eller noe, og når den er ferdigtygd er hun som regel ganske rolig og kan gå litt rundt uten at det blir hopping. 

Ellers har jeg vært ganske "raus" med godbiter jeg da, og er det ennå selv om det ikke er nyinnlæring. På det meste  Og funnet aktiviteter som vi liker begge to. Kanskje du kan teste ut noe nytt og artig med lave krav (spor feks) som gjør at han får brukt seg godt likevel i denne unghundfasen?

Og så tenker jeg at på raser som modnes sent (aldri?) så er tida en viktig faktor.

Lykke til og kos deg masse med den fine hunden din!

Hei, lurer på om det er noen som har erfaring med akupunktur hos hund ifbm urininkontinens? 

Har ei ung tispe som av og til lekker litt urin. Det er ikke uvi. Blodprøver tatt tidligere viste ingenting. UL av urinveier etv viste ingenting, men urinblærehalsen lå i bekkenet og kunne ikke sees på UL. Veterinær mener det mulig er litt slapp lukkemuskulatur evt kombinert med trykk på blære fra feks bekken (om jeg forstod rett). Problemet varierer fra en dråpe her og der til plutselig mange dråper. Aldri når hun sover såvidt jeg kan se. 

Dyrlegen mente vi kan vurdere medisin om det skulle bli verre.  

Leser om corn silk. Dyrlegen mente det kanskje ikke hjalp siden det er vanndrivende?  Leser også om akupunktur, og at dette kan ha god effekt. 

Noen som har erfaring med akupunktur hos hund? Evt vet av noen i Trondheimsområdet? 

På 3.1.2017 at 0:58 PM, Med Grimm og Gru skrev:

Har lenge hatt ønske om en hund nr 2, en så kalt 'attåt' hund. Litt usikker på om det lar seg gjøre med tanke på bikkja jeg har nå, og vil gjerne ha innspill.

Grimm (kastrert Irsk Setter, 4 år, har artrose i begge hofteledd) er en litt usikker hund, som lett stresser seg opp i mange situsjoner. Han varsler for alt (han er en veldig vokal hund i utgangspunktet), er usikker på barn (vokst opp med mine nevøer, de går fint ilag, men ble skremt av to jentunger da han var unghund, det sitter igjen), er av typen som så gjerne vil hilse og undersøke ALT og er super nysgjerrig, men feiger ofte ut i siste sekund.

Er redd for om jeg skaffer en valp, så vil den ta etter oppførselen til Grimm, noen som har erfaring med dette? Om det ikke lar seg gjøre mens jeg har Grimm, så vil det uansett bli en hund etter han

Det jeg er ute etter, er:

• Lite pelsstell, synes Grimm sin pels er evig nok, floker seg som bare det og drar med seg en halv verden inn.
• Gjerne reservert/likegyldig ovenfor folk, vil ikke ha et typisk hilsetroll som MÅ hilse.
• Har ingen ambisjoner om å drive med hundesport, vil ha en turkompis og et familiemedlem til både meg og Grimm.
• Ikke jakthund, at den kan ha jaktinstinkt er en ting, men å oppsøke vilt vil jeg ikke ha mer av.
• Lite lyd.
• Grimm er kun løs når vi er i utmarka og det passer seg, ellers altid i bånd. Så er ikke avhengig av en hund som skal kunne gå løs ved fot. Men fint om den ikke har en radus på 7 kirkesogn
• Er ikke noe glad i slevj og sikkel, så minst mulig.
• Stødig temperament.
• Liker hunder med litt størrelse, men gigant blir i meste laget, også for pengboka

Have at it!

 

Ridgeback!  Korthåret,  kjent for å overse  etter første hilsing/være reservert (men noen linjer er veldig sosiale, og noen må bli voksne før de får den typiske reservertheten), blir med på mye, men ikke detaljtrening og pirk, lite lyd, min har litt jaktinstinkt på syn, det varierer,  men hatt liten radius og kan gå mye løs, tisper skal være 30-35 kg, men noen er litt større - som min på 40 kg.. 

Som alltid, viktig å finne gode oppdrettere som avler på de egenskapene som er viktig for deg da, noen har mer aktive/større/etc. 

Jeg gav cultura, og det ble heelt feil! Dyrlegen sa unngå melkeprodukter til meg, da vi hadde kraftig diaré i sommer. Ble bedre da jeg sluttet med det men vet ikke om det samme gjelder biola da. Det som fungerte til oss: Faste en dag, så gi forsiktig små mengder feks kokt kylling. Samt zoolac. Hvis du ikke har noe i hus nå ville jeg fastet og så kjøpt zoolac /kylling i morgen. Hjalp raskt på min  God bedring! 

Min første hund het Saqui (uttales "saki"), betyr favoritt. Min nåværende hund heter Vega, etter både stjerna, øya og det betyr eng/slette ved elva på spansk og er et spansk jentenavn og etternavn som kan bety "filosofen i enga" - og hun satt mye i gresset som valp og "filosoferte". Men mest var det et fint navn som var godt å uttale. Og - det eneste på lista mi som samboeren min likte  Veldig fornøyd med navnet 

26 minutter siden, Mirai skrev:

Jeg fikk håndmikser/miksmaster i bursdagsgave, men uten stativ. Er det et "must"? Hvor ofte bruker dere med stativ det? Jeg fikk den dere ser i sammenligningen her. Er det verdt å bytte den og oppgradere til en med bolle (alternativene er de to andre), eller skal jeg bare beholde den? Jeg bare ikke så veldig mye (vet ikke om det endrer seg, da). 

 

http://www.elkjop.no/INTERSHOP/web/WFS/store-elkjop-Site/no_NO/-/NOK/ViewProductCompare-Start?products=L30SMB14E@store-elkjop|MFQ36460@store-elkjop|MFQ3030@store-elkjop

Hei!  Mitt tips: Stativ er gull!  Kan eggedosisen gå mens du lager/henter noe annet, eller du kan bruke begge hender til å feks helle oppi flere ingredienser o.l. Skal du bruke den til gjærbakst blir det også fort tungt til armene. Du vil nok ikke bake mer om du har den uten stativ, heller motsatt vil jeg tro. Litt mer watt kan også være bra.:-)