tm100019

Jepp, hun trenger kun å kose med den! Og siden hun er sporty, og hvis hun vil gå tur med den kan hun hvis hun vil det Tusen takk for all tips og hjelp! Jeg skal stå for alt ansvaret, vil de støtte/hjelpe til uten at jeg har gitt beskjed kan de det om de har lyst, men jeg har råd til utgifter Nei, det kommer ikke til å trenge hjelp fra flere hold, og hvis jeg er hos pappa er hunden med! Ansvaret faller ikke på henne, det skal jeg forsikre meg om. Men nå skal jeg ta meg av ting, istedenfor å bare si ting. Jeg skal bevise at jeg klarer det, og at det ikke er tomme ord. Jeg skal ta god tid til å planlegge, og snakke nøye igjennom alt med stefaren min og mamma ♥

Tusen takk for svar

Ja, igjen skjønner jeg at den posten kom ut litt feil... som sagt, er ikke dette noe jeg vil planlegge på 2 dager, og få hunden om 5 dager liksom. Men hvis jeg overtaler mamma, så kommer jeg til å legge planer alltid, og høre med involverte lenge før ting skjer, OM DET SKULLE TRENGS andre personer, noe jeg tviler på. Jeg skal sørge for å ha planene klare. MEN IGJEN, hvordan overtale mamma? Ja, jeg skjønner dette Men alt klaffer egentlig ganske bra til hos oss, og selv om mamma er hjemme og stefaren min er borte, er jeg alltid hjemme. Trist at Laika ble avlivet Men som du sier, så vil jeg og ha sånn at hund er det viktigste i livet mitt ♥

Okei, du tok posten litt feil, og det skjønner jeg nå slik jeg skrev den meningen var ikke at alle andre skulle steppe inn, jeg kommer til å stå for alt ansvaret og nesten gjøre alt. Men hvis jeg skulle vært syk eller noe sånn, så kunne f.eks søsken osv steppet inn da, i.o.m at de og vil ha hund, og at de og vil gjøre aktiviteter med hunden dette blir ikke mamma sin hund, det blir min på en måte. Så kan de som vil gå turer få lov til det hvis de har lyst Men jeg kommer til å stå opp hver dag og ta den med på luftetur, 2-4 turer daglig, trening og masse kosing. Jeg påsto ikke at hun skulle sto for børsting, klipping, foring, turer osv. Så ansvaret er så og si mitt

Hehe, tusen takk! Ja jeg hadde virkelig elsket en hund av alt! Ja, det hadde vært et bra alternativ, takk! har ikke mast på mamma i det siste, men jeg kan ha en rolig og dyp samtale med henne senere, så kan jeg jo høre om vi får hund, så kan jeg passe noen hunder slik jeg får bedre erfaring!

TUSEN takk for alle svar, virkelig I og med at denne posten ble tatt litt feil valgte jeg å redigere den. JA jeg har mange som støtter meg, men det betyr ikke at jeg skal sluntre unna og ikke gjøre noen ting? Jeg har tenkt å gjøre mesteparten, eller nesten alt ja. Men hvis det absolutt måtte være nødvendig hadde nok stefaren eller søsken hjulpet til, for de ville jo vært med hunden de og! Jeg må bare overtale mamma. Hadde mamma sagt ja, hadde jeg hoppet i taket og sikkert begynt å gråte av glede.. ♥ Jeg hadde nesten gjort hva som helst for å få en hund, og jeg hadde gjort mitt beste for den

Det er noe med saken med dette emnet, hvordan få henne til å innse at dette kan være bra for oss? Slik at hun støtter meg? Jeg er ganske sikker på at når vi faktisk henter hunden og har kjøpt den, liker hun den fort

Ja jeg skjønner dette. Men jeg går jo på ungdomsskolen nå, som er 10 min ifra der jeg bor. Hvis du er ved ungdommskolen min, er det bare 2-3 minutter til videregående hos oss. Så jeg skal jo ikke være langt borte, og kommer allikevel til å passe på den selv om jeg har prøver og lignende, lekser osv, eller så stepper noen av familien inn og går tur eller noe hvis jeg ABSOLUTT ikke kan. Ellers når jeg skal studere eller hva det er, så blir det ikke lengre vekk en Stavanger tror jeg, og det er bare en time unna sånn ca. Tror storesøsteren min egentlig vil, hvis hun VET hun tåler den. Som sagt skal jo hun selvfølgelig få være med å hilse på den rasen vi tenker på, slik at vi ser om hun reagerer etter en stund, eller om vi kan ha den. Mamma har ikke sagt hvorfor hun ikke vil, hun har ikke en bestemt grunn. Men hun tror sikkert hun står igjen med alt ansvaret, men det skal jeg ikke la skje. Nå tenker jeg jo selvfølgelig ikke å få hund f.eks om 2 dager, men over litt lengre tid, kanskje til sommerferien Og hvis jeg flytter ut (det skjer jo ikke før om 7-8 år sikkert) så skaffer jeg meg en plass der det er lov med hund (: Takk til alle svar, håper på flere!

Okey, her kommer et litt langt innlegg, men tusen takk hvis du gidder å ta tid til å lese dette, for dette er viktig for meg Temaet er da selvsagt hund. Jeg er ei jente på 14 år, som vil ha hund. Jeg vil ikke bare ha hund for å ha en hund, men for å ha en god,lojal venn, som har de søteste personligheter Jeg er klar for hund. Jeg har nok av tid, og hvis jeg får en hund vet jeg at jeg hadde behandlet den SÅ bra, og jeg hadde gitt den all kjærligheten den trenger, og treningen den trengte. Problemet er selvsagt at mamma ikke vil Jeg har sikkert spurt om hund siden jeg var 10 år, men da mente jeg det ikke slik. Da sa jeg at jeg ble sur hvis jeg ikke fikk. Men nå føler jeg at jeg er klar for det, og jeg vet jeg kan klare det. Jeg gjør ukesoppgaver som alltid følges, og mamma har sagt at jeg er den som hører mest etter og er mest ansvarsfull. Stefaren min som er gift med mamma kunne og tenkt seg hund, men han kunne ikke hatt hund nå som han jobber i Nordsjøen. Men nå er vi jo en stor familie, slik at når han jobber, er jo vi hjemme. Jeg har to eldre søsken som er 18 og 19. Hun på 19, er desverre allergisk Men det er jo allergivennlige hunder? Har tenkt litt på bichon frisè. Men videre til saken, storebroren min vil ha hund, lillebrødrene mine som er 6 og 9, og stesøsknene. Bare mamma som ikke vil, og heller sikker ikke storesøsteren min, men hun har sagt hun snart vil flytte ut. Og hvis vi tar bichon frisè tror jeg ikke hun reagerer på den, fordi farmor hadde to slike før. Men jeg tenkte at uansett kan hun være litt rundt den før vi kjøper, slik at hun ser om hun reagerer på den, eller om vi bør tenke på en annen rase. Jeg er klar over at det er mye arbeid, men det er noe jeg vil. Jeg vil gå ut med hunden hver dag, for mosjon, og for den. Jeg vil lære den triks, og ha en og kose med nede i senga eller når jeg ser på TV. Jeg vil ha en kjempegod venn. Føler meg trist uten hund Jeg vil virkelig ha hund, jeg trenger det. Jeg vasker i tillegg hos mormor og morfar hver torsdag etter skolen, så jeg tjener penger på det, og på ukesoppgaver, og så tenkte jeg å ha sommerjobber i sommerene Så jeg kan ta meg av for og det den evt trenger, og så kan mamma og stefaren min betale for dyrere ting, som f.eks veterinærregninger. Men de har sagt at penger ikke er noe problem, for vi har jo råd til det Jeg gjør nesten hva som helst, noen tips? Hvordan overtale mamma? En hund er veldig viktig for meg, og jeg vil ha hund i barndommen min. En hund hadde betydd alt for meg Ser for meg å ha en bestevenn for alltid, og en som jeg kan få mange minner med, en som er glad for å se meg når jeg kommer fra skolen, og en som bare er helt fantastisk Jeg setter veldig pris på all hjelp!