Mats//

Ja! det skal jeg spørre de om det med jakten så kan det hende at vi kan trene den selv. Pappa er ikke velg interessert i jakt, men han var en del ut med faren sin, og ev venn av faren, så jeg tror vi kan trene den selv. Uansett er han vi kjenner som kan ta den med ut på jakt, villig til å bruke litt tid på den. Har har hatt 2 vorstehre en så han vet hva han går til

Takk! det skal jeg gjøre

Smart, takk! det skal jeg. Jeg tror vel vi er en ganske sprek familie for alle jogger 1 gang i uka minst. Vi er ofte ute i skogen, og vi kjenner noen som gjerne ville tatt den med ut på fuglejakt. Hva slags hund passer til det tror du? Jeg tror ihverfall at søstrene mine ønsker seg vorsteher eller cocker spaniel. Jeg og pappa ville hatt vorsteh, og mamma tror jeg ville hatt en type Terrier

Takk. Ja jeg har bestemt meg for at jeg ikke skal mase til meg hunden, men jeg kommer nok til å snakke mye om det. For innerst inne tror jeg at du vil ha noen, og jeg kjenner foreldrene mine godt og det ser jeg. Pappa er veldig inntrisert i vorstehere så jeg har tenkt til å komme med mye fakta om de

Ok, det skal jeg huske

Ja, takk for nyttige svar Når jeg sier jogging 1 gang i uka, mener jeg minst 1 gang i uka. Og faren min jogger 3 ganger i uka. Og hvis vi ville fått oss hund, ville alle hatt minst en dag å gå tur med hunden. jeg har to søstre som også er motivert og mer en villige til å gå turer med hunder. Alle i familien jogger ca. 1 gang i uka så det vil ikke bli noe problem. Det ville også blitt en del tur i skog og mark, og litt jakt. Ja leste om at man bør sett opp steder hunden ikke når katten, og ta det rolig. Det sto også at man burde lage et område valpen befinner seg, slik at katten venner seg gradvis til hundens nærvær. Men så du sier at det er mulig å klare å få katten og valpen til å godta hverandre. Valpen er jo såpass liten av det kan vi få lært den til

Ja, jeg går en del på ski, og når det ikke er snø jogger jeg minst 1 gang i uka. Så hunden vil få greit med mosjon der. Ja jeg forstår alt dere sier om ansvar, men jeg kjenner foreldrene mine bedre enn det dere får vite ut av dette. Og jeg ser at pappa er klar, men at mamma holder igjen. Så det er fremdeles en god sjanse for at det kan gå Ja jeg skal prøve å få skrivd noe inn her hvis det skjer noe Et spørsmål Du sa at Vorstehere er kjent for å ta katter. Men det kan vel gå bra hvis man får den som liten valp? Hvis vi skulle fått en vorsteh så skulle vi nok fått det så tidlig som mulig. 8 uker er vel da man kan få de? Men så hvis man tar det skritt for skritt så vil man klare å tilpasse hunden det, og iallfall hvis det lærer det som liten valp?

Tusen takk for svar ja, jeg skal iallfall ikke gi meg Nei det skal jeg ikke. Jeg er nesten 100% sikker på at Balkis vil klare det helt fint. Han har møtt en del hunder og viser ikke aggresjon.

Ja det er jeg, men mamma og pappa er hundemennesker og vil klare å ta ansvaret for hunden.

Her er uansett et bilde av katten vår (balkis) Han er inne hele tiden, og har vel aldri vist ordtelig hat mot noen hunder. Har noen no tips?

Ja, tusen takk for svar det skal jeg si til de. for de mener at Balkis aldri ville blitt venn med en valp. Katten er forøvrig 10 år gammel, lat og pysete. Det er vel på en måte han som blir banka i nabolaget av de andre kattene og har vel aldri gjort noe aggressivt. En gang klorte han en hund på nesen, men det var fordi hunden kom glefsende mot den og prøvde ordtelig å ta han. Ellers oppfører han seg vel ganske greit med hunder. Nabohunden var på besøk inne i gangen, og da bare gikk han forbi (noe overlegent på jeg si) men jeg tror uansett at han ville blitt sjefen, hvis en liten valp hadde kommet hit. Har dere også noen gode tips om hvordan få overtalt? Jeg sa dette til de, og de virket litt (vanskelig å beskrive det) usikre. Vet dere hvordan man kan få gitt "nådestøtet" på en god måte? Pappa har alltid hatt en hund i oppveksen. Han hadde 4 vorstehre og 1 jeg ikke husker hva var, og han har alltid elsker hunder. Mamma ønsket seg hund under hele oppveksten, men kunne ikke få det fordi hun hadde astma. Nå har hun vokst fra det. Men jeg tror det er mamma som er mest negativ til hund Håper på svar Mats

Hei! Jeg er en gutt på 13 år som ønsker meg veldig en hund. Faren min hadde 5 hunder når han var liten, og alle i familien liker dyr. Men mamma og pappa sier likevel nei. Jeg og søsknene mine maser og maser, men får likevel et nei. Jeg forstår at det krever mye, og at det ikke er en "leke", og det forstår vel de å. Grunnene er først og fremst at de sier at de ikke har kapasitet til det. Først var det mye krangling og kjefting, men etter en uke med "dritt" ble vi enige om å klare å være venner. Så har ukene gått da. Nå istednfor å nesten kreve eller mase, begynner jeg å nevne det og vise fine bilder og sånn. Det jeg og pappa (hvis han skulle hatt) ønsker oss er vorsteh (ikke første valget til mamma, men ok). Så man kan på en måte si at hunden er "valgt". Jeg merker at det har gitt større suksess enn å mase å kjefte. Men så er det et problem til da som er i veien som mamma og pappa men er et stort stort problem (noe jeg tror kan gå). Vi har en 10 år gammel lat katt i huset. Den har alltid hatt huset for seg selv og det er vel det eneste stedet har en sin egen herre. Mamma og pappa mener at han er for gammel til å klare å venne seg til en liten valp, og at det kommer til å oppstå STORE problemer. Jeg mener at hvis man går forsiktig til verks vil de klare å bli ialfall "respektable" mot hverandre. Jeg mener også at hunden som liten valp vil lære seg å venne seg til katter, eller ialfall Balkis (katten vår) Mamma og pappa bekymrer seg jo da for at enten hunden skal ta katta, eller at katta vil ta øynene til hunden. Håper noen har svar på spørsmålene mine. Takk på forhånd Mats