Feline

Kan hende vi bare hadde litt "startproblem", ihvertfall har disse biteraptusene bedret seg veldig! Eller så er vi blitt flinkere til å se når hun er på vei til å bygge seg opp til raptus, og klarer å roe det ned før det går for langt. Både igår og idag har det bare vært én timeout, og da har hun vært helt rolig etterpå

Ja jeg klarer såklart å holde henne, men det fører ikke til at hun roer seg ned, heller tvert imot... Men nå er jeg i gang med time-out-forsøket... foreløbig har hun vært inn og ut av badet 10 ganger den siste timen, har holdt henne der i ca 1-2 min, hun har roet seg med én gang hun har kommet inn. Jeg åpner døra, vi går rolig til stua, ogsåå hopper hun på leggen min igjen, henger seg fast og prøver å "riste" leggen min... Tar henne med én gang hun setter i tenna nå, og er konsekvent... Det har ihvertfall ikke utviklet seg videre til at hun har klikket helt, så det er jo positivt Edit: Og etter at jeg tok slapp henne ut fra badet nå den siste gangen gikk hun inn på stua og la seg på teppet!!! Er hun på vei til å ta hintet? Det tok nesten en time, men det er i det minste bedre enn to timer med galskap

Prøvde med båndet, hun klikka helt på det, prøvde bare å vri seg ut... Hun er liksom så sprellen når hun er i det bitehumøret. Har bestemt meg for å prøve badet som time-out-sted. Det rommet trenger hun jo egentlig ikke å begynne å like, så gjør ingenting om det forbindes med time-out. Men, sikkert et dumt spørsmål: skal hun ha med seg beinet sitt inn på badet, så hun får bite fra seg? Eller skal hun inn dit bare for å kjede seg uten noe å gjøre? Hun blir fort stille når hun plasseres på badet, litt piping bare... Skal hun komme ut med det samme hun er stille, eller skal jeg vente i et visst antall minutter? Skal time-out gjelde på ALL biting, også bittesmå valpebit, eller kun når hun er ute av kontroll? Nei, hun er for sprellen, virker som det klikker enda mer for henne når hun blir holdt fast eller bitta fast med båndet. Tenker også på at hun kommer på å bli mye større og sterkere, og jeg vil helst ikke ha det som en metode for å roe henne ned da.

Vet jo at en valp biter, har vært borti valpebiting før, så var forberedt på det... men ikke så MYE og VONDT! Dalmatinervalpen vår er 10 uker, og vi har hatt henne i knapt en uke. Superskjønn og grei -stort sett, men litt for glad i å bite. Hun kan drive å bite forsiktig, da går det greit å overse bitingen og gi henne et bein eller en biteleke så hun blir opptatt med det. Men plutselig går bitingen over i nivå gal hund, der hun biter i alt hun kan komme over på menneskekroppen. Prøver jeg å fjerne armen, biter hun meg i magen, prøver jeg å gå fra henne biter hun seg fast i leggen... Og tennene er spisse som små nåler, det gjør skikkelig vondt. Prøver det samme med å gi henne biteleke (tauknute, bein, gummifigur, bamse, sokk osv), men hun er liksom alt for oppgira til å klare å rose seg ned med et bein alene. Løper i full fart rundt omkring og prøver å bite seg fast i oss. Har et par ganger satt henne ut i gangen, men føler det blir litt feil også, siden det er der hun er når hun er hjemme alene, og da føler hun kanskje at å være hjemme alene blir en straff også... Går vi fra henne mens hun har en biteleike roer hun seg ikke ned, hun merker ikke at vi går ut og bare er helt rabiat med leken sin... Det roer seg altså ikke med å bare gi henne biteleke, å overse bitingen er umulig fordi det blir så vondt, og å flytte henne/forlate henne ble også feil... Har hylt når hun har bitt, men da ser hun kjapt på meg, så fortsetter hun. Går vi ut en tur rorer hun seg når vi er ute, men fortsetter når vi kommer inn igjen. Prøver å være rolige rundt henne inne, så vi ikke girer henne opp til noe, men plutselig bare er hun gal Noen som har noen gode råd? Evt. hvilken teknikk høres best ut å fortsette og være konsekvent med?

Fikk en dalmatiner i hus for noen få dager siden, så i den anledning startet jeg en blogg om henne Både for min egen del, for å se utviklingen (så jeg kan sitte og mimre om noen år), og hvis andre vil se hvordan hun vokser og hvordan det går med oss. Jeg er helt fersk hundeeier, og leser meg fram til hvordan ting skal gjøres, så det er bare å komme med tips i kommentarfeltet hvis noe ser bra ut/kunne vært gjort annerledes når jeg kommer med innlegg om trening og sånt http://dalmatinerensansa.blogspot.no/

Nei vet ikke hvordan det har skjedd, hun var bare ute og luftet seg i går formiddag bare. Så ikke ut som hun hadde sloss eller noe og dyrlegen fant ingen bitt. Men har veldig tykk pels da...

Røntgen viste en subluksert hale. Hvis den ikke bedrer seg i løpet av 12 dager må hun amputere, men vi krysser fingrer og poter og håper det går seg til med betennelsedempende og smertestillende!! Stakkars fine pusen

Trenger litt hjelp med katten min som ikke er helt seg selv idag... Hun går vanligvis med halen rett opp i været. Jeg bruker å kunne klappe henne fra hodet og nedover ryggen og halen. Da reiser hun seg opp og stikker halen enda mer opp i lufta slik at hun blir klappet "ordentlig". Hun var slik i morges, men når jeg slapp henne inn etter en to timers luftetur i formiddag har hun vært annerledes. Halen henger rett ned, haletippen subber i bakken bak henne. Hun vil bli klappet på hode og øvre del av rygg, men mjauer høyt når jeg kommer ned til korsrygg/starten av halen. Hun halter ikke, men akkurat som hun er bittelitt stiv i bakbeina når hun går. Hun sitter og ligger som hun pleier, og oppfører seg egentlig ganske normalt, kanskje vært litt roligere bare. Hun ser ikke smertepåvirket ut annet enn akkurat når jeg klapper henne nederst på ryggen. Hun har hatt betennelse i en fot med feber og smerter en gang for lenge siden, og da reagerte hun med å gjemme seg på de trangeste steder hun kunne finne, var også ekstremt kosete som om hun ville ha trøst, så kunne godt se at hun hadde smerter den gangen. Hun reagerer altså annerledes nå, så er usikker på hvordan jeg skal tolke det. Noen som har peiling på hva det kan være? Vil jo tro hun ville hatt vondt hele tiden dersom halen f.eks var brukket eller noe. Bør jeg ringe dyrlegen om det ikke har bedret seg til i morgen?

Fra Ekryda kennel i sverige, ei brunprikkete tispe

8. desember får vi en dalmatinervalp i hus, gleder meg sånn!

Dere som har hund i bil: Blir det ikke kaldt for hunden å sitte der om vinteren? (ihvertfall for en korthåret rase) Min bil er ihvertfall iskald inni når jeg er ferdig på jobb... Driver å lurer på hvordan jeg skal løse dette selv. Jobber turnus, så det er bare de dagene jeg har dagvakt det er et tema, på kveldstid er jo mannen hjemme. Jeg har dagvakt ca 2-3 dager i uken. Har ikke betalt pause, så jeg rekker da å dra hjem og lufte valpen i pausen. Da blir den alene fra 07.20- 11.35, og fra 11.55-15.30, sånn omtrent. Å ha hunden i bilen hadde jo spart meg for kjøreturen, men er redd det blir for kaldt om vinteren?

Tispe. Vet ikke hvor stor hun blir;)

Hvor høyt må bur til en dalmatiner være?

Står høyt på lista den også

Ja den står nok øverst på lista slik som det er nå

Ja tror jeg glemmer den testen Sendt deg en PM Lola Pagola

Her er de topp 5 jeg fikk, langt fra 100% da. Fire av dem er faktisk spaniel, en rase jeg ikke har sett på i det hele tatt. Welsh Springer Spaniel77% Vizsla73% American Water Spaniel73% Field Spaniel72% Boykin Spaniel72%

Nei de fleste testene er jo ganske korte, men denne hadde mange spørsmål ihvertfall. Veldig fin hund på utseende ihvertfall welshen, men virker litt sjelden så det er vanskelig å finne så mye info om den... Hvorfor ville du heller sett på engelsk?

Tok iams dog breed selector test (virket som en bra test), og der kom welsh springer spaniel på første plass... Noen som har noen erfaringer med den?

Hehe, føler jeg har søkt gjennom hele internett Utrolig vanskelig å bestemme seg! Vi ha lyst på litt større hund enn terrier...

MH har jeg aldri hørt om før, prøvde å google litt men skjønte egentlig ikke heelt hva det gikk ut på. Er det foreldrene eller valpen som skal testes, og hva finner man ut? Er det nødvendig hvis hunden ikke skal brukes på utstilling eller til avl?

Dette med stor radius og førervennlighet på tur, ble liksom mer klart for oss hvordan det er når vi fikk snakke med eierene og treffe en voksen hund og se hvordan den oppførte seg ute. Redd den er litt for glad i å trekke når den er på tur også. Den vi traff sa de var flink til å ikke trekke i nedoverbakker f.eks, men det hadde krevd mye trening hørtes det ut som. Og for oss som er nybegynnere er vi redd den blir litt for mye hund. F.eks ute i hagen også må det være helt innegjerdet (med høyt gjerde) hvis ikke setteren skal stikke langt av gårde når man er ute og leker. Rett og slett en hund som er litt for mye og vil være over alt

Det jeg mener er om det er lett å trene den til det Dalmatineren hørtes ut som skulle være ganske grei å forme slik man vil, mens setteren derimot ville kreve ganske mye innsats for at den skulle gå som vi ville, da det ikke lå like naturlig for den som for dalmatineren. Vet jeg nevnte tidligere her at den godt kunne trekke på skitur, men så er det jo flere hundre flere gåturer i året der jeg ikke vil at den skal trekke, enn det er skiturer Så det er nok best om den ikke har det naturlig anlagt at den skal trekke med seg eieren på tur

Men pass ihvertfall på å riste på hånden og bøye på den og skulderen ofte underveis i skrivingen!

Hvordan er den på tur? Trekker i båndet eller går/løper fint ved siden av? Holder den seg i nærheten om du slipper den løs? Løper den rett fram når den er i bånd, eller kan den plutselig finne på å bråstoppe eller løpe en annen vei hvis den ser noe mer interessant? Og hva er egentlig forskjellen på tervueren og groenendalen, bortsett fra fargen? Jeg synes groenendalen er finest, men vet ikke om den også lever opp til beskrivelsen din?