Feline

http://www.hundepoter.no/products/elastisk-jogge-kobbel-kennel-equip

Ja det stemmer sikkert at det er en form for flørting, som hun ikke synes er spesielt sjarmerende Det var unge hanhunder som var veldig interesserte i henne. Hun har nok litt ekstra god lukt, det har jeg alltid hatt en anelse om. Utrolig ofte at hanhund-eiere spør om hun har løpetid fordi hundene deres plutselig oppfører seg som om hun har det, eller hunder som aldri jukker plutselig blir helt tullete og kun ute etter det :/ Det var forresten to forskjellige dager, så det var ikke en kamp mellom hundene. Bare reagerte på at begge gjorde det samme, og hun ble like irritert på begge to, selv om de lekte fint når de løp rundt og lekte. Men akkurat øreslikking, der går visst grensen

Det er to hanhunder vi har truffet i hundeparken som er veldig gira på å slikke min tispe i ørene. Det skjer når hun står/sitter stille, de kommer bakfra og begynner slikkingen. Jeg ser på henne at hun ikke liker det og gjør mange dempende signaler, slikker seg rundt munnen, legger ned ørene, halen mellom beina. Ser på henne at om de ikke slutter så kommer hun til å fyke rundt og si fra... Men dette reagerer jo ikke disse hanhundene på i det hele tatt, de er bare superopptatt av disse lange fine ørene... Ender med at jeg må gå bort og skille hundene før de får holde på for lenge. Hvorfor driver de med denne slikkingen egentlig? Trodde kanskje det var et vennskapelig tegn, men det er jo tydelig at hun ikke synes det er så hyggelig Eller er det min hund som er rar som ikke liker det? Hehe (ørene ser bra ut altså, ikke noe øresykdom)

Hehe, det var vel dyrlegens måte å si det litt fint på Jeg skjønner ihvertfall såpass selv

HVa slags komplikasjoner var det den fikk da? Det er jo det som er skrekken, om det skulle skje så alvorlige komplikasjoner

Når jeg var hos veterinæren nå var jo første spørsmål om jeg var tenkt å avle på henne, fikk inntrykk av at her var sterilisering absolutt anbefalt... Avtalte sterilisering før jeg i det hele tatt fikk resepten på galastop (siden jeg sa at jeg allerede hadde tenkt en del på sterilisering). Virket som om at hvis jeg ikke skulle avle, og hunden var så plaget, så var det liksom ikke poeng i å gå gjennom dette flere ganger for verken meg eller hund... Galastop fungerte raskt og bra, men hun har vært innbilt i over 1 mnd, og ikke vært seg selv helt siden løpetiden startet i slutten av mai. Og innbiltheten hennes har bare blitt verre for hver løpetid, så det er ikke akkurat grunn til å tro at det ikke vil komme/bli mindre plagsomt etter neste løpetid :/ Så da blir det evt å vurdere galastop etter hver løpetid, og hvor lenge og hvor hardt skal hun være plaget før hun evt får medisinen, får hun den først når hun begynner å produsere melk f.eks, eller kan man bare få den med én gang symptomene begynner å melde seg også blir hun frisk igjen... Sist hun var innbilt fikk hun antydning til livmorbetennelse, og måtte gå på antibiotika. Tenker om vi steriliserer nå så har hun et godt utgangspunkt å bli operert som en rutineoperasjon når hun er frisk, enn å risikere at hun må opereres for livmorbetennelse akutt en gang i fremtiden, som blir en mye mer risikofylt operasjon.... (sånn i verste fall) Men nå når hun er frisk igjen så glemmer jeg såklart litt hvor ille det var når det stod på her, og begynner å revurdere igjen Også er jeg garantert der at jeg vil sterilisere igjen når neste løpetid er over

Dobbelpost

Etter få dager med galastop har vi plutselig fått tilbake en hund som drar i selen på tur, vil løpe på fjellet, springer tullerusk inne når hun er rastløs og vil ha oss med ut på tur, har slutta å grave, er rolig og ikke piper og uler, og sover HELE natta uten å ligge og ule i senga si. En litt travlere hund på noen måter, men lykkeligere Endringen kom helt plutselig fra én dag til neste dag! Fortsatt litt hoven i puppene, men det kommer ikke ut melk, og de er ikke harde, men henger liksom bittelitt fortsatt, tar vel litt tid å trekke seg inn igjen.

Vet ikke om jeg skal le eller gråte... lage drama? Du er heldig som ikke har hatt tispe med innbilt svangerskap som har lidd på noen måte, men andre kan ha ganske store plager av det selv om dine ikke har hatt det.

Ja nå må det sies at i tillegg til tisseturene (som hun får lov til å avslutte når hun vil) har hun blitt tvunget med på joggetur eller fjelltur hver eneste dag, siden det sies å skal hjelpe. Det har altså ikke hjulpet. Vi har også vært en del i hundeparken og prøvd å aktivisere sammen med andre hunder for å få henne til å løpe litt frivillig, noe hun elsker til vanlig, men det ser ut som om hun synes det er et ork... Da har det blitt ballkasting, da løper hun i det minste frivillig etter ballen. Til og med løs på tur har hun kun gått og daffa helt oppi beina mine, mens hun vanligvis ville løpt ut av stien og storkost seg i skogen... Ikke lett Men aktivisert har hun ihvertfall blitt selv om hun helst bare vil ligge i sofaen og kose

Det var ved forrige innbilte svangerskap jeg ringte og spurte om galastop, da hadde hun "kun" slapphet, graving og melk i puppene som symptom. Fikk da kun snakke med dyrepleier i telefonen, som sa det var veldig restriktivt med hormonpreparater, jeg skulle se det an i tre uker til, om det ikke var gått over til da (eller hun ble mer plaget) skulle jeg komme inn med henne. Snakket altså ikke med dyrlege den gangen, og stolte på at hun som tok telefonen visste hva hun snakket om. Det gikk over i løpet av tre uker fra telefonsamtalen. Denne perioden har hun vært mye mer plaget, og bare siden jeg skrev det første innlegget her har det blitt mye verre. Når hun ikke sover går hun rundt og piper, leter, graver og uler. Hun kan ligge ved siden av meg og ule, har det helt tydelig ikke bra. Var hos dyrlege idag, som mente dette var et ganske ille tilfelle av innbilt svangerskap. (Vi burde nok også vært der forrige gang...) Hun spurte med en gang om jeg har planer om avl, for slik kan rett og slett ikke hunden (eller vi) ha det flere ganger, om jeg hadde vurdert sterilisering... Galastop hørtes ut som om hun burde fått for lenge siden, lite restriksjoner på det sa hun :/ Så da ble det Galastop fra idag, og sterilisering når hun er seg selv igjen, vi satt opp dato i slutten av september, da er hun ca midt mellom løpetidene.

Pelskvalitet visste jeg ikke at kunne endre seg av sterilisering. Dalmatineren røyter jo ekstremt fra før, så om det blir verre blir det ille Veldig fornøyd med veterinæren vi bruker, det er såklart den beste og dyreste i området.... Frister såklart mest å bruke den vi kjenner og er trygg på, men hører folk sier man bør sjekke litt rundt på priser :/

Har en dalmatiner som etter hver eneste løpetid har blitt plaget med innbilt svangerskap. Hun driver ikke å samler bamser, er veldig nedstemt eller aggressiv heldigvis. Det plagene viser seg i er at hun blir veldig slapp, unormalt rolig inne, daffer omtrent bak meg på tur, når hun har gjort fra seg snur hun og vil gå hjem, vil ikke leke med andre hunder i hundeparken, vil stort sett bare ligge i sofaen og kose. Hun har melk i puppene, skikkelige jur nesten som henger ned. Hun graver så fort hun får sjansen i gulvteppet eller sengen sin. Hun uler om natta og synes jo ganske synd på seg selv (uling om natta gjør hun gjerne ellers også fordi hun ikke får ligge i dobbeltsengen vår lenger, men nå er det verre tror jeg) Etter det innbilte svangerskapet får hun gjerne problem med analkjertlene... Med to løpetider i året er hunden altsåplaget i 4-6 mnd i løpet av et år med hormoner og tull (inkludert løpetidene). Dyrlegen er litt restriktiv med galastop, hun er liksom ikke "nok" plaget til at vi har fått prøve det. Nå har jeg begynt å vurdere sterilisering. Skal på 3-årskontroll i oktober, så lurer på å diskutere det da. Valper har vi ikke planer om, og løpetid hadde jo bare vært deilig å slippe unna det også. Noen som har sterilisert hunden sin pga innbilt svangerskap og vil dele erfaringer? Hvordan gikk det etter operasjonen, evt komplikasjoner i etterkant? Hva ligger prisen på for sterilisering? Er det vanlig å velge en billigere dyrlege enn den man bruker til vanlig? Hvor lang tid tok det for hunden å komme seg igjen? Endret hunden noe atferd?

Dalmatiner 2.5 år, blir utrooolig glad for besøk og hopper på alle som kommer inn døra. Hun merker at det er folk utenfor allerede før de ringer på, og står inne i gangen og logrer med hele kroppen og venter på at døren skal bli åpnet så hun kan overfalle dem. Vi prøver såklart å unngå overfall ved å si sitt, lokke henne vekk med godbiter, holde henne fast når hun er på det villeste osv... besøkende har siden hun var valp fått beskjed om å være rolig, overse, snu ryggen til, men det er visst veldig vanskelig og de blir stående og hyle med armene veivende i lufta og rope gå ned, slutt å hopp, slutt!! Blir oppgitt både over besøkende og hund Har sagt SÅ mange ganger at hunden bare blir mer stresset av dette, men det går jo ikke inn Når jeg eller min mann kommer inn døren er hunden like giret på å hilse, hun logrer med hele kroppen, men holder en meter avstand til hun får klarsignal på at hun kan komme og få kos. Det har hun bare lært ved at vi har ignorert og sagt at hun må vente. Jeg tar av meg sko, jakke, legger fra meg ting osv og hun er ikke i nærheten før jeg setter meg på huk for å hilse. Hun hopper aldri på oss. Så hvorfor hopper hun da på gjestene som kommer? Noen få er såklart flinke å ignorere, men hun hopper på dem likevel Noen som vet hvordan vi kan få trent vekk hoppingen på gjester?

Noen som har erfaring med sånne katteluker som åpnes med kattens microchip? Funker det? Blir det fort ødelagt? Dyrest er best? Tåler den regn? Liker katten din den? Kommer andre katter seg inn? ...Andre ting jeg bør tenke på? Har lyst å lage et utendørs kattehus med slik luke, så kan katten ha et varmt sted ute der hun kan ha litt mat også. Derfor tenker jeg på en sånn luke med chip, så ikke nabokattene skal komme inn og stjele maten. Når jeg setter mat på trappa er det andre katter som spiser den opp