jeg har ei fin lita bordercollietispe på litt over året,hun er ikke resultat av et vanlig oppdrett,da jeg fikk henne var hun veldig lita,og etter litt frem og tilbake fikk jeg litt mer info,bla.mora hadde ikke blitt vaksinert,ikke fått markkur,før eller etter valping,og det viste seg den dagen jeg skulle hente henne,var hun veldig syk,hun kastet opp mark,i massevis,og det var masse mark i avføringen,da forsto jeg den matte pelsen,og at hun var uvanlig rolig,og litt matt i blikket,men jeg fallt for den krabaten,hadde lett i mnd etter akkurat den hunden jeg ville ha,og der var hun,jeg bestemte meg for å ta henne,og det første jeg gjorde var å ringe min faste vetrinær å bestille time fikk time umiddelbart.og hun fikk behandling.hadde hun ventet lenger tror jeg hun ville dødd.jeg fant ut andre ting og at hun måtte vært fjernet fra sin mor allerede etter 4 uker,har ikke fått det på det rene, ang foring,hadde hun et slitsomt forhold til mat,slukte allt fortest mulig,så hun fikk en spesiell skål med tre bukker i da måtte hun jobbe for å få tak i maten.den skåla bruker hun ikke lenger,hun er veldig kjærlig og hengiven,og veldig avhengig av meg,hun har fått mye omsorg,og tettopfølging av vetrinær.men jeg sliter med en ting.hun innviterer seg selv hele tiden,og hun er meget innpåsliten,forstår visst ikke at hun kan ligge på gulvet ellr tppet sitt for seg selv litt.sitter jeg noe sted må hun stå inntil eller legge hodet på foten min,hun er slik i sofaen og helt oppi fjeset mitt,hun slet lenge med at hun tisset på seg når noen sa noe til henne,eller det kom fremmede,dette har og blitt 90% borte.vi hadde henne sammen med to andre valper og ,de brukte avogtil å mobbe henne.og hun la seg ofte for seg selv.i forhold til andre hunder er hun ikke aggresiv.ikke underdanig på en kuet måte, hun hilser fint.jeg rakk ikke å komme igang med innkalling,det kom av seg selv.hun går løs på tomten,og er alldri langt unna,kommer med engang jeg roper.hun er fin å ha med på bilturer,sitter rolig på sin plass.hun har gode rutiner om dagen ,vet stort sett hva som skal skje.men lurer på om hennes dårlige start på livet kan være årsaken til at hun er så intens på oss.hun legger halen fort ned når hun blir vist bort til plassen sin.må bare ta hene bort innemellom,men det ser ut som om hun tar det som en straff,og det er jo ikke min intensjon,vil jo allt godt for henne,men trenger litt råd og veiledning på de tingene,så det blir litt mindre stress,og at hun forstår at hun ikke blir forlatt,eller holdt utenfor.takker for alle råd .mvh collieeier.