Christiina

Vi har fått oss ny hund. Tispe på 1 år. Hun er utrolig snill, lydig og rolig. Men når barna blir trassige, lei seg, eller slår seg blir hun skikkelig stresset. Da hopper hun oppetter meg når jeg skal trøste de. Og hun springer etter de når de hyler og skriker. Ser ut som hun prøver å roe situasjonen. Noen tips til hvordan vi kan roe henne ned i sånne situasjoner. Litt stressende at hun hopper oppetter meg når jeg trøster barna. Nå knipser vi henne bort, men hun kommer tilbake noen sek senere. Altså i luften, ikke på henne.

Ja det er lykkelig så langt så er veldig glad for det. Det håper vi også. Når får han jo trening i det med mat og sånt hver dag

Ja det er helt fantastisk. Håper Jacks bare bli bedre og at han får det supert i sitt nye hjem. Takk:D vi er helt overlykkelige!

Jacks har flyttet og har allerede komt seg i oppførsel. De trener mye med han med maten og der og ser det bedre ut. Han er en skikkelig god hund sier hun. Så jeg er veldig glad for det. Jeg kunne aldri ha hjulpet han siden jeg ikke stolte på han lengre og var litt redd han. Men nå er han hos noen som ikke er redd han i det heletatt og er utrolig flinke. Den "nye" hunden har flyttet inn hos oss og hun er bare helt herlig. Ingen tegn til ressursforsvar og er snill som dagen er lang. Veldig rolig og lydig

Og han blir behandlet som en. Vi har grind til stuen så han er i et annet rom. Barna er ikke med han såklart. Det er 8 timer å kjøre for å bytte hund så derfor passer det best å bytte når vi skal den veien på ferie. Ellers hadde jeg villet bytte med engang.

Når knurret han til min datter ved vannskålen. Vann liksom. Det er ganske fortvilende. Nå kan ikke vann stå fremme engang. Litt under 3 uker til vi skal bytte.

Nei, vi er veldig glade for det!

Vi har brukt helgen til å tenke på muligheten å bytte hund. Å vi har komt frem til at dette vil vi prøve. For jeg føler meg ikke trygg på å gi han til hvem som helst. Men hun vi kjøpte han av er fult klar over alt og hun er utrolig flink. Så om tispa liker seg hos oss og alt går supert blir det permanent. Men vi må prøve det en stund først. Den tispa virker helt super for oss. Så håper det går fint.

Ja katten får mat i høyden men han hopper opp og river ned! :s Har snakket med hun vi kjøpte han av og hun sier om vi har lyst kan vi bytte han med ei tispe fra samme kullet som hun har beholdt. Den tispa har ingen tegn til ressursforsvar og er veldig rolig og snill heletiden og godt vandt med små barn. Stjeler aldri mat fra disken eller noe. Så dette tenker vi veldig på nå. For da vet vi at han får det godt også. Hun har ingen barn.

Han får mat to ganger for dagen. Står aldri mat freme til han og når vi lager mat so lar vi ingenting stå på disken. Men noen ganger glemmer vi det såklart. Og om vi mister noe ned. Samt når ungene mister noe eller minsten gir han noe. Griseører og sånt får ha. Bare når ungene har lagt seg. Mend et er veldig stressende for oss også at han er sånn. Maten til katten tar han også. Dytter katten bort og spiser maten. Ja jeg har lagt ut en annonse med alt jeg har skrevet her tidligere. Så er det bare å vente å se. Har hatt endel kontakt med hun vi kjøpte han av også. Hun sier at hun ikke har hørt noe om dette fra de andre valpene i kullet og den hun har beholdt selv er heller ikke sånn.

Ikke for å forsvare han enda mer, men den "pappbiten" som min bror trodde det var, var egentlig en hjemmelaget chips som jeg hadde mistet i sofaen. Det kom jeg på idag. For vi spiste det i sofaen i går. Jeg føler ikke avlivning er riktig med Jacks. Så keg håper jeg finner en eier til han som kan trene med han og gi han all tid han trenger. Når han har pinner i munnen kommer han bort å legger hodet i fanget mitt og jeg kan kose med han. Vi har aldri opplevd en knurre/glefse situasjon med noe annet enn spiselige ting. Men det er jo et stort problem siden han er en skikkelig tyv. Med engang vi går ut av rommet hører vi han hopper opp i sofa, opp på bordet. Sleiker skitne fat på disken. Han er på evig søk ette noe spiselig. Å får han tak i det kan vi bare glemme å få få det tilbake uten skader frykter jeg.

Uff ja. Jeg tenker jo selvfølgelig bare på de gode tingene nå. Og alle hans gode sider. Og at han er en skikkelig skjønning som heletiden legger hodet sitt på fanget mitt for å få kos. Men jeg ser jo at det er en farlig situasjon at han blir agressiv når han har mat. Men jeg ser også at måten ting skjedde på i går var feil for han følte seg veldig truet. Broren min prøvde å ta det ut av munnen hans menst han knurret. Og indet broren min trakk seg unna så beit han. Jeg er redd for å gjøre ein stor feil ved å avlive han (i verste fall). Men jeg har jo hatt hund før og der var det ingen problem der. Han slapp alt når vi sa det og knurret aldri til oss eller noe. Men å beholde hunden er ikke et alternativ lenger.

Takk for flere svar om dette hadde vært en hund som bet og passet på alle ting med agressjon hadde jeg valgt avlivning. Men det er kun noe spiselig. Gnagebeinet feks, sånn standar bein med knute i hver enda har han ingen problem med at jeg tar i og tar bort. Samme med leker som ikke er laget av noe spiselig. Det er altså kun ved matskåla, griseører o.l. Og om han tar en brødskive eller sånn og vi vil ha den igjen. Når vi går tur bjeffer han aldri på andre hunder eller viser noen andre tegn enn at han synst det er spennende og vil leke. Han er kjempe flink med katter og setter seg gjerne bort til barna for å bli klappet og er helt rolig. Glad i alle mennesker han møter. Så derfor synst jeg det blir feil at han skal måtte dø. Derfor håper jeg noen som ikke har barn eller sånn som vil ha hund kunne tenke seg å gi han en sjanse. Han er ikke kastrert enda forresten. Kan det spille noen rolle?

Selvfølgelig. Men jeg føler ikke at dette er en hund som må avlives. Han er en veldig god og snill hund ellers. Elsker og kose og har aldri vist teng til å være agressiv på noen annen måte enn når det er mat involvert. Men han har aldri tatt noe ut av hånden min eller sånn. Det er når han har tatt noe på disken feks og vi nærmer oss. Eller når han har fått mat og vi nærmer oss. Eller leker med godbit i/snacks som smaker veldig godt. Så hadde jeg/vi ikke hatt barn hadde jeg ikke omplassert han. Da hadde vi heller prøvd så godt som mulig å fått en løsning, men når vi har små barn som fort kan være nær hunden når han evt har fått fat i noe. Feks så liker min sønn å mate han. (Gir han kjeksen sin, lørdagsgodt,frukt o.l)Å hva da om han vil ta det tilbake. Vi kan ikke ta den sjangsen. Kommer til å informere om alt med hunden. Hadde aldri gitt han bort uten at de nye eierene er klar over det. Ønsker at han skal få et godt og langt liv med de riktige menneskene.

Uff det er ikke lett. Hunden blir jo et barn. Man blir så utrolig glad i de. Og jeg er helt enig med deg. Det er mye bedre at han kan komme til noen som kan hjelpe han med det. For der vil jeg ikke ta sjangsen. Takk for erfaringen din, det hjelper meg veldig i denne avgjørelsen:)