Caffe

Sent from my iPhone using Tapatalk

Det var det jeg tenkte. at det ikke er noe du holder på med i evig tid, men til valpen blir vandt med situasjonen og syns det er helt greit at du drar (på badet, på butikken og jobb). En bør derimot ikke gi valpen mye oppmerksomhet når den piper. For da blir det feil kobling. Sent from my iPhone using Tapatalk

Fine? Dine? Hehe. Satser på det sistnevnte? Men ihvertfall, nei, det var ikke sånn ment. Jeg ser nå at jeg tenkte litt feil mtp alderen på valpen. Jeg fikk for meg at valpen var 4 mnd da trådstarter fikk henne. My bad

Har dette blitt trent noe på før du fikk henne? Det jeg i første omgang tenker, er å gi henne en eller annen belønning når du kommer tilbake etter å ha vært borte (om det så er 2 minutter eller mer). Belønning som i godbit (noe hun ikke får vanligvis kanskje?) eller rett og slett en lekestund ute i hagen. Men hvordan dette blir i forhold til pipingen, og om pipingen må stoppe før du kan begynne å belønne henne er jeg litt usikker på. Det kan nok noen andre her inne svare på? Om pipingen skal stoppe først, så må du nesten stå klar og med en gang hun stopper så kommer du frem. Og slik piping vil kanskje stoppe i ca noen få sekunder før hun begynner igjen, så da gjelder det å være snar. Jeg har også avledet litt i det jeg drar. Hunden har fått en kong med leverpostei eller lignende i, for eks. Som valp kan en kong være nok trening og aktivisering til at de tar seg en dupp etterpå. Det her er bare noen forslag jeg slenger ut, men husk å ta en helhetsvurdering på alle svarene du får og gjør det du føles er riktig for deg og valpen.

Jeg tror jeg hadde følt meg forferdelig rådvill i en slik situasjon, og søkt etter mennesker som har erfaring med slik atferd. Tror jeg gladelig hadde betalt flere lapper for en konsulent som kunne hjulpet. Og gitt blanke i risikoen for å tape pengene på tiltak som kanskje ikke hadde fungert. Kan ikke si annet enn at jeg hadde kommet til kort i en slik situasjon, og sikkert tenkt både det ene og det andre om omplassering og flytting. Ikke akkurat et eksamensvar som ville gitt noen god karakter. Hehe.

Jeg har pleid å gjøre det på mine hunder når de slapper av i sofaen eller på gulvet - særlig på kveldene. Her er det to småunger i hus og action hele ettermiddagen, så hundene har vært slitne etter kveldsturen. Da blir det litt sånn kosetid/stelletid. Jeg har alltid følt at jeg har hatt bedre kontroll på beina når hundene ligger på siden, men det er kanskje individuelt. Hadde tidligere en mastiff som gjorde hva som helst for en godbit, og hun hadde ingenting i mot å ligge i sofaen og bli servert godbiter mens mamman klippet klør. Hadde en feilklipp på ene kloa der blodet fossa, men det gikk bra heldigvis. Jeg skvatt mer enn hu gjorde, virket det som. Men det kan være like greit å gjøre slik som blir nevnt her, med å ta en fot pr. dag. Slik blir jo hunden gradvis vant til det og ser på det som en rutine.

Collie er jo en veldig var og forsiktig rase på en måte (slik jeg har forstått det), og kan skjønne at det er fort å videreformidle/nedarve en nervøs mentalitet blant avkom om en ikke undersøker nøye. Det kan jo være nok med en uheldig kombinasjon av foreldre, så er jo "prosessen" i gang. Har fått flotte tips både her i tråden og på PM, og føler meg sikker på de valgene jeg tar nå. Og det beste: vi tre voksne (inkl. pappa) er alle enige om samme rase! Det er ikke verst bare det. Hehe. Og i ventetiden låner jeg andres hunder på hundetreninger som vi i hundeklubben har hver uke.

Jeg skal ikke legge skjul på det at jeg vender stadig tilbake til Collie etter å ha satt meg inn i informasjonen om ulike raser. Labrador er en hund som jeg ser passer oss og det hundeholdet vi er ute etter, men det er et eller annet som gjør at den rasen ikke er helt "DER", om det gir noen mening. Jeg lurer på om det kanskje er fordi den er korthåret, og at jeg har en greie for de med langt hår? Jeg husker en gang jeg støvsugde huset mens vi hadde mastiffen, og jeg ble litt irritert på disse småhårene overalt. Da tenkte jeg i mitt stille at det var så greit med sheltien som det ble (gedigne) hybelkaniner etter, for om ikke annet så samlet det seg i dotter. Hehe. Jeg begynner nok å innse at det er langhåret collie jeg er ute etter. Den kom også opp som forslag på den testen på Canis (ikke uventet). Vi må nok også ta med i beregningen at min far bor vegg i vegg med oss, og han kan gjerne tenke seg å ha valpen på dagtid når vi ikke er hjemme. Jeg vil at valpen skal lære seg å være alene også, men greit å ha en pensjonert pappa på tomten med mye tid om situasjonen blir sånn. Og han vil ikke klare å håndtere en stor valp på mange kilo, og i tillegg er jo han vandt til collien og. Nei, valget er vel kanskje tatt allerede. Da gjenstår det bare å finne riktig valpekull!

Takk for mange gode innspill! Jeg har kikket på retriever-rasene, og både flatcoat og toller har vært oppe til vurdering. Men jeg tror disse blir hakket for aktive for vår familie. Får inntrykket av at de er "litt overalt, hele tiden", selv om de sikkert har en god av/på-knapp. Jeg tror det hadde gjort meg litt stressa. Hehe. Golden og Labrador føler jeg blir litt i kategorien "stor og tung" - kanskje ikke som voksne, men valpe- og unghundsfasen. Det blir for mange kg å kontrollere (denne noiaen har jeg bygget opp etter en del dårlige erfaringer med en tidligere mastiff vi var svært uheldige med). Jeg personlig trenger en hund som gir meg en følelse av mestring nå, etter alle de dårlige erfaringene jeg har fått. På dette punktet troner Collien ganske høyt, som på mange andre områder. Finsk Lapphund var jo helt fantastiske! Har ikke hørt om den rasen før nå. Men den blir nok i laveste/minste laget for oss. Men på alle andre punkter virker det som en klaff. Når det gjelder Collien, så føles det i seg selv som en jungel. Det står jo mange bokstaver og tall på stamtavlene vedrørende øyelysing og annet, men jeg blir ikke klok på det for å være ærlig. Hva kategoriseres som frisk/ikke-arvelig, egentlig? Hva er yes og hva er no? Eneste jeg vet er at både HD A og B er "bra"?

Hei! I det som noen ganger føles som en ellevill reise i jakten på hvilken valp som kan passe oss, ber jeg nå om hjelp i rasejungelen. Jeg har lenge tenkt og vurdert langhåret collie. Forutenom at jeg syns de er vakre, så har jeg kjennskap til denne rasen fra oppveksten. Det er kanskje derfor jeg vurderer denne rasen, fordi det er noe kjent. Men jeg er åpen for masse tips om andre raser! Men så kommer den vanskelige biten: de ønsker og krav vi har, og hvilken rase som passer best inn i vår familie. Vi er en aktiv barnefamilie med 2 voksne og 2 barnehagebarn. Vi bor landlig til med en gedigen tomt og er omringet av gårder og åpne jorder. I ferier drar vi som regel med campingvogn. Bor i generasjonsbolig, og har en 9 år gammel sheltie som bor hos min far. Den går løs på området her, og er i overkant varslete. Han har noen unoter mtp lyd. * jeg vil ha en hund som er førerorienert * jeg ønsker å drive med enten/både agility, spor og rallylydighet. I første omgang for moro skyld, og det ender nok opp med en av disse grenene. (Er aktiv i hundeklubben her) * vi trenger en stødig familiehund, ikke et utpreget nervøst vesen * en allround hund som er med på alt, og som har litt futt til å fungere til overnevnte aktiviteter (jeg vil ha litt å jobbe med) * høyde 45-60cm * ikke for stor og tung (dårlig erfaring med en mastiff vi hadde) Har hatt en sheltie og en mastiff tidligere. Puddelraser, mynder, småhunder og jakthunder utgår av ulike grunner som jeg evnt kan gå inn på senere. Håper dere kan peile meg i riktig retning!

Hehe! Har deltatt på forum tidligere der slike regler er fremtredende. Jeg har absolutt fått svar på det jeg lurte på, og har fått landet litt. Men er ikke klokere mtp valpekjøp av den grunn! Sent fra min GT-I9305 via Tapatalk

Takk for utfyllende svar! Ja, collie er også med i vurderingen av valpekjøp. Jeg vokste opp med to langhårete collier, og kjenner jo rasen. Har også vært eier av sheltie. Vet at det er stor forskjell mellom portis og collie, og grunnen til at begge rasene er med i vurderingen er nok fordi jeg selv er usikker på hvilket aktivitetsnivå vi klarer som familie. Jeg vil jo gjerne gå lange skogsturer hver dag, og trene rallylydighet, agility og andre grener. Men så er jeg ikke 100% sikker på om døgnet har nok timer til alt sammen. Jeg er livredd for å la meg rive med og gjøre noe på impuls. Fordi det har skjedd før. Da er det godt med et kunnskapsforum som dette! Men dette ble igjen avsporing. Sent fra min GT-I9305 via Tapatalk

Du har jo rett i det du skriver. Det er fort å bli revet med! Ihvertfall når begjæret etter hund er så stort (og det faktum at man skal være fornøyd med valget en tar - det gir meg nesten prestasjonsangst). Jeg har jo blitt veldig interessert i portugisisk vannhund, men jeg får ikke helt med meg husfaren på denne rasen, pga utseende. "Litt sånn puddel, og det vil jeg ikke ha", som han sier. Men resten av hunden er jo akkurat slik vi er ute etter, sånn egentlig. Kanskje derfor jeg hang meg opp i denne blandingen da den kanskje har "litt av alt". Dette ble dog en liten avsporing fra temaet.

Da er jeg med. Jeg skal være så ærlig å si at dette er første gang jeg noensinne har vurdert en blanding. Hvorfor jeg har satt meg fast på denne, vet jeg egentlig ikke. Kanskje fordi jeg går med inntrykket av at dette er en "safe" blanding mtp å ha en familiehund. Noe det kanskje ikke er? Jeg er selvfølgelig åpen for andre raser, og leser meg opp utifra anbefalinger, tips og råd jeg har plukket opp her på forumet, nkk og raseklubber.

Takk for gode svar! For å ha det på det rene, så var ikke dette et planlagt kull. Det var et uhell, om en kan kalle det noe slikt. Faren til valpene er derimot avlet frem til blandingen portis/golden og blitt brukt til tidligere valpekull. @"maria": du nevner vokt. Tenker du da på vokt av hus, hjem og familiemedlemmer? Og at hunden er på vakt "hele tiden"? Og hvor mye/lite spiller det inn at moren ikke har noe synlig vokting? (Kan jo godt hende det ligger latent allikevel). Ut i fra det jeg har blitt fortalt, så får jeg utelukkende positive vibber. Men så er det jo den kjøp-salg-rollen en må ta litt hensyn til også. Jeg kriges med meg selv fordi det virker som et lovende valpekull, men samtidig kjenner jeg ikke rasene annet enn ved det jeg har lest og hørt. Helsemessig er det ikke noe negativt mtp stamtavler og annet. Sent fra min GT-I9305 via Tapatalk

Er det noen som kan hjelpe meg litt i tankegangen når det gjelder en blandingshund av leonberger og portugisisk vannhund? I utgangspunktet synes jeg dette er to vidt forskjellige raser, men når jeg leser på rasebeskrivelsene er det jo enkelte punkter som stemmer.. Det er mor som er leonberger, mens far er 75% portis og 25% golden retriever med 2 tidligere kull. Er dette en bra blanding? Vi er på jakt etter en stødig og god familiehund, men som samtidig kan brukes i rallylydighet, spor osv. Vi har to små barn og er aktive på turer osv. Og er som regel på campingferie på sommeren. Den valpen som eventuelt er aktuell er ei tispe med leonbergerutseende, men etter det jeg ble fortalt er de mer aktive enn typiske leonbergervalper (de har hatt flere leonbergere).

Da gjør jeg det

Er det noen som kan hjelpe meg litt i tankegangen når det gjelder en blandingshund av leonberger og portugisisk vannhund? I utgangspunktet synes jeg dette er to vidt forskjellige raser, men når jeg leser på rasebeskrivelsene er det jo enkelte punkter som stemmer.. Det er mor som er leonberger, mens far er 75% portis og 25% golden retriever med 2 tidligere kull. Er dette en bra blanding? Vi er på jakt etter en stødig og god familiehund, men som samtidig kan brukes i rallylydighet, spor osv. Vi har to små barn og er aktive på turer osv. Og er som regel på campingferie på sommeren. Den valpen som eventuelt er aktuell er ei tispe med leonbergerutseende, men etter det jeg ble fortalt er de mer aktive enn typiske leonbergervalper (de har hatt flere leonbergere).

På grunn av uheldige omstendigheter med forrige hund, ser jeg meg nødt til å slenge meg inn i denne tråden. Er ikke 100 % sikker på hvilken rase det blir, men for meg er ikke familien fulltallig uten en firbeint i hus. Men jeg funderer veldig på en langhåret Collie.

Her jeg bor finnes dessverre ingen valpekurs. Utrolig kjedelig! Det er hundeklubb her, men ingen spesifikke organiserte valpeaktiviteter enda. Foreldrene har godt gemytt etter det jeg opplevde, og faren har vært mentaltestet. Har lest mye om rasen og snakket med andre, og vi har sosialisering som første pri nå i tiden fremover. Ut i fra hvordan hun har reagert på nye ting hittil, som hun ofte blir eksponert for - for eks andre hunden vi har her på tunet (bor i generasjonsbolig med pappa som har Sheltie) og barna våre, så har det vært en dyp murring samt skjelving i starten, og etter et par dager så reagerte hun ikke på dem lenger. Hun ser på oss alle som en del av flokken. Jo flere vi er, både oss voksne, barna og nabohunden - dess tryggere er hun om en bil kjører forbi for eks. Så jobben ligger vel i få henne trygg på de samme tingene uten at vi er hele gjengen. Ut i fra det vil jeg tro denne oppførselen hennes dreier seg om usikkerhet og lite sosialisert. Men hvis hun ikke viser den minste antydning til interesse for å f eks hilse på en ny person så presser jeg henne selvfølgelig ikke. Det er mest dagligdagse situasjoner jeg tenker på i denne tråden, slik som ut døra osv

Takk for supre svar! Jeg tror nok det er både en dose usikkerhet og en dose stahet i Nikita. Jeg skal forhøre meg litt med venner og kjente for å få dem til å komme på besøk. Men da prøver vi en litt tøffere teknikk. Hun responderer egentlig bra på bestemt stemme kontra "dilling".

Kanskje jeg ser litt feil på situasjonen ja. Tenker umiddelbart at ved å presse henne så blir hun enda mer usikker. Men når jeg tenker meg om nå, så skrives det jo om at hvis man diller og duller for mye så blir det værre. Hun veier allerede 20kg, så jeg får ikke båret henne så mye. Hehe. Hvordan er det med å dra i båndet når hun har stive bein? Er dette ok i sånne situasjoner? Synes det ser så galt ut.. Eventuelt dytte henne i rompa?

Vi har snart hatt vår valp på 4 mnd i en uke. Hun er usikker/redd for det meste, men har blitt trygg på meg og samboern, samt barna. Ikke 100% trygg, men det har gått overraskende bra mtp at vi er en livlig familie med to barnehagebarn. Det vi opplever er at hun i enkelte situasjoner stopper helt opp og er umulig å få fremover. Hun har løsnet litt på noen situasjoner, dvs hun gir etter og følger oss etter et halvt minutt. Som for eks ut døra når hun skal tisse, ut i bilen eller ut å leke med barna. Dette gjør vi jo flere ganger for dagen, og vi ser en viss fremgang. Jeg prøver å gå tur med henne, men når vi skal ut på veien (som er lite trafikkert) er det bom stopp. Hun rygger bakover, prøver å snu og klynker innimellom. Jeg ser hun er utilpass og vil ikke presse henne. Men samtidig kan vi jo ikke fortsette med dette. Det skal også nevnes at hun oppfører seg sånn ved nye mennesker. Skulle prøve å gå tur med ei venninne i går (første møtet), og vi brukte nærmere 20 min på å komme oss fra døra og til veien. Vi prøvde alle mulige triks - hun gikk et stykke i forveien, gikk bak oss osv. Til slutt fikk jeg gått meter for meter nedover veien på tomta fordi veninna mi hadde gjemt seg, og gikk gradvis nærmere oss bakfra. Har aldri hatt en hund før med esel-tendenser, og lurer på om noen har tips, råd og erfaringer. Jeg forstår hvorfor hun er sånn (pga usikkerhet), men finner ingen løsning på det. Ser at å bruke tid gjør nytta, men om det finnes noen andre teknikker også? Nammis er også med på laget, men det er ikke godt nok til at hun lar seg lokke når hun er i det esel-stadiet.

Nå som hun har blitt godt kjent med Sheltien vi har her på tunet (bor i generasjonsbolig med pappa, så det er han sin hund), følger hun veldig med på han. Og hun virker tryggere sammen med han, bortsett fra i det øyeblikket de ser hverandre om morgenen. Da er hun usikker, men hun løsner fort. Så jeg kommer til å gjøre det slik dere sier, å gå turer sammen med Sheltien og andre hunder. Og dra til treningsplassen til hundeklubben kun for å observere i starten. Dere har rett i det med at hunder leser menneskers kroppsspråk ganske fort, når jeg tenker over det. Hva skulle jeg gjort uten forum! Hehe.

Takk for gode svar! Kanskje vi skal roe ned bruken av dempede signaler, for jeg vil tro at her jeg bor er det få som bruker det. Er det jeg har fått inntrykk av. Og heller observere de signalene og gjøre handlinger ut i fra det. Vi har en annen nabohund her som er superrolig, hun løfter såvidt på øynene når noen kommer inn døra. Takk også for tipsene Kom over en annen tråd som dreide seg om sosialisering og hva det dreier seg om. Jeg har nok også tenkt litt feil der og tenkt sosialisering = møte mennesker og dyr og samhandle med de. Har ikke tenkt så mye på det at sosialisering også er observering.