ElisabethKV

Han biter over ledninger og andre ganske viktige ting når han blir stresset, så det tør jeg rett og slett ikke over lenger tid, men har latt han være helt fri i fem minutter i blant, ikke merket forskjell. Har prøvd å ta opp lyd flere ganger, derfor vet jeg at det er ganske varierende hvor mye han bråker, selv om det alltid er litt da.

Har ikke bil og det blir ikke bedre i bilen heller dessverre...

Pleier å ha han på gjesterommet (også det rommet han sover på), så han har plass til å gå litt rundt og noen liggeplasser å velge mellom. Et vindu, men med gardin foran... Han sover greit på natta, men om dagen er det visst forferdelig å være der. Har prøvd å bur også, men det var ingen merkbar forskjell.

Hei. Jeg har en hund som virkelig ikke takler å være alene hjemme. Han er 8 mnd gammel nå. Det går mest i høylydt piping/uling/bjeffing, han kan også ødelegge ting dersom han har mulighet til det, men gjør det ikke alltid. Jeg greier ikke helt å se et mønster i når han reagerer mye og ikke, det virker ganske tilfeldig... Selv om han som regel bruker litt lenger tid på å hisse seg opp dersom han har fått ut mye energi tidligere (men selv ikke det er selvfølgelig). Noen ganger virker han ganske rolig når jeg kommer hjem, andre ganger har han visstnok omtrent hatt panikk og ødelagt det han har kommet over etter en ti minutters-tur i butikken. Noen ganger takler han fint å være på ''rommet sitt'' (gjesterommet) så lenge han hører at jeg er i leiligheten, andre ganger klager han med en gang. Jeg blir bare ikke klok på det... Det går for øvrig helt fint å sove på eget rom, klager litt i blant, men ikke mye. Jeg føler at jeg har prøvd alt, sliter han ut før jeg drar, gjør klart flere konger og andre ting, har prøvd å trene gradvis (øke minutt for minutt), prøver å gjøre han mindre knyttet til meg (ikke la han følge etter meg overalt, lar han være i stua med samboer mens jeg er på soverommet bl.a), DAP og iHarmoni... Likevel står vi fast. Han kan altså være alene i 0-30 minutter før klagingen begynner, og vi kommer ikke lenger uansett hva jeg gjør. Problemet nå er at jeg faktisk ikke kan være hjemme lenger, jeg må jobbe for at vi skal ha råd til å leve nærmest... Han bråker såpass at alle i blokka hører det (3 leiligheter i denne blokka, vi bor øverst, så han høres helt ned), så jeg kan ikke gå fra han noe særlig. Noen som har vært i samme situasjon, som har/har hatt en hund med såpass store problemer og som må jobbe? Hvordan har dere løst det, om det ble løst i det hele tatt? Har ikke greid å finne hundebarnehage o.l. her...

Skal bo i Malta, så det blir litt vanskelig.

Hei. Jeg tenkte å begynne å fôre valpen min med våtfôr i stedet for tørrfôr. Er det noe jeg ikke har så mye peiling på så er det fôr, så jeg lurte på om noen kunne hjulpet meg med å velge det beste. De typene jeg har tenkt på er; http://www.pawsitive.com.mt/product_info.php/cPath/2_28_39/products_id/1554 http://www.pawsitive.com.mt/product_info.php/cPath/2_28_39/products_id/871 Nature's Menu er noe jeg er litt kjent med i hvert fall, og føles ganske trygt. Likevel har jeg lest mye positivt om Nature's Harvest, som hittil har vært et ukjent merke for meg. Noen som har peiling på hva som er det beste?

Synes det er et par ting som går igjen i denne diskusjonen, nemlig ansvarsfraskrivelse. Det er snakk om en person som jobber med dette profesjonelt. En person som burde ha en lidenskap for hunder, og ville dems beste. De fleste som deltar på showet ser på han som nærmest en ''guru'', så hvor mye koster det han å slenge inn en kommentar om at pigghalsbånd kan påføre smerte og de burde benytte et annet halsbånd? Absolutt ingenting. Kulturforskjell er også, ikke slemt ment, et grusomt argument. Man må da greie å ha egne meninger om ting og ta informerte valg, ikke gjøre noe ''fordi alle andre gjør det''. Igjen, spesielt når man driver med dette profesjonelt. Da har man ansvar for dyrets velferd. Jeg skal ikke påstå at jeg har enorm kunnskap om hunder, hester er det jeg ''alltid'' har drevet med, men jeg føler at det i svært mange situasjoner kan sammenlignes. Ingen dyr reagerer positivt på ren straff. Jeg har til d.d. aldri sett et dyr som jevnlig blir ''satt på plass'' eller tvunget til å utføre diverse ting den ikke ønsker reagere med noe annet enn å 1) protestere, eller øke uønsket atferd (gjerne de litt tøffe typene som tør dette) eller 2) ''akseptere'' sin situasjon. Eller med andre ord ikke tørre å protestere da den føler at det er nytteløst. Hvem ønsker en hund som ikke tør å si fra når nok er nok? Å være bestemt er en annen sak. Om man kjenner sitt dyr og vet at det ikke er noen ytre faktorer som gjør den usikker, kan jeg selvsagt si at de skal gi seg og faktisk gjøre det samme den har gjort hundre ganger før. Alltid møte en situasjon med selvsikkerhet. Jeg tenker aldri at noen av mine dyr ikke kan dette/ikke tør dette og lignende. I så godt som alle tilfeller går det greit. Men jeg vet også at de få gangene de protesterer er det en grunn bak, som ikke er så alt for vanskelig å tenke seg frem til om man faktisk gidder. Stort sett skal det ikke mer enn litt lokking, godsnakk eller noe slikt til, da de har såpass stor tillit til meg at ''når mamma sier det er greit, er det greit''. De må selvsagt få lov til å ha en mening, de også. Jeg er selvsagt enig i at det er noe annet om dyret intenst hater noe som må gjøres for deres eget beste (f.eks. badingen nevnt før i tråden), eller når man er i farta og hunden slår seg vrang (f.eks. det må å være på vei inn i bilen). Ser forresten at jeg muligens virket litt selvgod i innlegget mitt, det er egentlig ikke meningen (selv om min personlige mening er at det synet er det beste, ellers hadde jeg jo ikke hatt det, så det var litt vanskelig å unngå.).

Hundeparker synes jeg er litt voldsomme greier. Det er veldig fint på Ekebergsletta da, spesielt for mine hunder som elsker å løpe, så jeg pleier å dra dit på dagtid i blant når det er lite folk. Jeg har forresten også en valp, så om du er interessert i valpetreff er det bare å si fra :-)