Jeg var sånn som hadde lest alt jeg kom over av bøker, hadde planer og lister og timeplan på kjøleskapet da jeg fikk valp for snart et år siden - det var første gangen og jeg var livredd. Alt ble selvsagt helt annerledes enn jeg hadde trodd og timeplanen ble kasta fort
Den første tiden brukte vi egentlig bare på å kose, leke, bli kjent med og glad i hverandre. Passe på at hun fant seg til rette, ble kjent med katten og resten av familien. Tilbrakte også MYE tid på tisseturer ute i hagen, helst midt på natten i truse og nattkjole...
Jeg startet tidlig med sosialiseringen (kanskje etter 5-6 dager), og fikk beskjed av noen at vi var for tidlig ute, men hun har nå blitt en SVÆRT sosial hund som elsker alt og alle. Etter min mening kan sosialiseringen starte tidlig, så lenge man ikke tar unødvendige sjanser og passer godt på at valpen ikke blir skremt eller overveldet. Jeg er hadde henne i en liten ryggsekk på magen og gikk turer i turløyper hvor det er mye folk og hunder, hvor jeg visste at båndtvangen ble respektert så hilsingen skjedde kontrollert, og jeg var streng med hvordan folk hilset, spesielt barn. Etter hvert fikk hun dilte etter meg løs på steder uten folk lenger og lenger, før vi startet med sele og bånd. Fikk henne midt i sommerferien og tilbragte mye tid på strender og plener, hvor vi satt å kikket på verden med alt den innebar av sykler, paraplyer og andre skumle ting, eller jeg slappet av mens hun snuste rundt i langline og hilste på folk og dyr. Og sånn gikk vell den første tida. Og så ble det plutselig høst og valpekurs, trening, lengre turer og hverdagsliv. Savner den første valpetiden, men skulle ønske jeg slappet mer av. Prøv å nyte tiden, før den lille klumpen blir tenåringstroll