Freyja

Jeg var sånn som hadde lest alt jeg kom over av bøker, hadde planer og lister og timeplan på kjøleskapet da jeg fikk valp for snart et år siden - det var første gangen og jeg var livredd. Alt ble selvsagt helt annerledes enn jeg hadde trodd og timeplanen ble kasta fort Den første tiden brukte vi egentlig bare på å kose, leke, bli kjent med og glad i hverandre. Passe på at hun fant seg til rette, ble kjent med katten og resten av familien. Tilbrakte også MYE tid på tisseturer ute i hagen, helst midt på natten i truse og nattkjole... Jeg startet tidlig med sosialiseringen (kanskje etter 5-6 dager), og fikk beskjed av noen at vi var for tidlig ute, men hun har nå blitt en SVÆRT sosial hund som elsker alt og alle. Etter min mening kan sosialiseringen starte tidlig, så lenge man ikke tar unødvendige sjanser og passer godt på at valpen ikke blir skremt eller overveldet. Jeg er hadde henne i en liten ryggsekk på magen og gikk turer i turløyper hvor det er mye folk og hunder, hvor jeg visste at båndtvangen ble respektert så hilsingen skjedde kontrollert, og jeg var streng med hvordan folk hilset, spesielt barn. Etter hvert fikk hun dilte etter meg løs på steder uten folk lenger og lenger, før vi startet med sele og bånd. Fikk henne midt i sommerferien og tilbragte mye tid på strender og plener, hvor vi satt å kikket på verden med alt den innebar av sykler, paraplyer og andre skumle ting, eller jeg slappet av mens hun snuste rundt i langline og hilste på folk og dyr. Og sånn gikk vell den første tida. Og så ble det plutselig høst og valpekurs, trening, lengre turer og hverdagsliv. Savner den første valpetiden, men skulle ønske jeg slappet mer av. Prøv å nyte tiden, før den lille klumpen blir tenåringstroll

Jeg hadde aldri hatt mi ute i løpestreng. Har alltid hatt fordommer mot det, men det kommer av at det er flere hunder som står i løpestreng HELE tiden her i nabolaget, som ikke ser ut til å få annen mosjon eller aktivitet. Det er mye hunder her, og hundeeierne i gata treffes ofte eller går tur sammen. De hundene som står i løpestreng har jeg aldri sett utenfor hagen de står i, heller ikke truffet eierne. Men det skal nevnes at jeg har fått mindre fordommer etter jeg fikk hund, og traff flere hundeeiere. Men det er likevel mitt inntrykk at en del bruker løpestreng som unskyldning for å "slippe" å gå tur. Og når det gjelder meg og min hund, så kommer det av at jeg er redd for at hun skal skade seg. Hun er en svært aktiv liten frøken, som har graver, løper og spretter - i tillegg til at hun er svært klossete. Hadde ikke forundret meg om hun hadde klart å kvele seg selv i løpestrenga. Vi bor også svært tett, og det er alltid hunder, folk og barn som går forbi, og jeg synes ikke det er greit at hunden min er i kontakt med andre, uten at jeg er der. Spesielt barn, både for hunden og barnas skyld.