Cami83

Jeg skjønner hva dere mener at jeg kanskje forsterker det med å ta han opp. Det var noe jeg også hadde sluttet med, siden jeg også nå har fått en sønn. Og hunden var begynt å bli bedre i forhold til skepsisen sin for menn. Men så hadde vi som sagt et innbrudd hjemme og nå er det verre enn noen gang. Det har aldri vært så ille før. Tidligere har han trekt seg unna når menn ville ha kontakt med han bare. Det med å slappe av og late som ingenting når hunden min ligger og skjelver og man kan se hjerte hans dunker ekstemt fort. det virker rett og slett som at han har et angstanfall, det klarer bare ikke hundemamma-hjertet mitt. Og det går jo ikke å bare gå videre medlem hund som er totalt stivnet, da må eg jo bare bokstavligtalt dra han etter meg. Vi hadde jo aldri oversett et menneske som fikk et sånt anfall. Jeg har prøvd å snakke til han med glad stemme, og oppmuntre han når jeg ser at han begynner å bli redd. Men det virker som at han "forsvinner" i sin egen redsel. Og det går ikke å avlede han før han er borte fra situasjonen og den han møter og blir redd er borte. Eller at jeg tar han opp. Da reiser ørene seg igjen og han begynner å slappe av i kroppen.. Har tenkt at jeg kanskje skal kjøpe sele til han istedenfor halsbånd. Men syns det er trist når hunden min tross alt alltid har gått fint i bånd.

Jeg lurer på om noen har noen gode råd. Jeg har en liten Pomchi (pomeranian/chihuahua blanding) på 5 år. Han er verdens snilleste hund. Men han er pysete, og har alltid vært veldig skeptisk til fremmede menn. Dvs gutter som er kommet er stemmeskiftet. Unger, og damer derimot går som oftes helt fint. Dette er pga uheldige opplevelser, der han ble skremt. han ble bl.a veldig skremt av en mannlig dyrlege som valp. Jeg må innrømme at han har alltid vært "baby'n" min og er en skikkelig mammadalt som sjelden går lenger en noen meter fra meg selv om han er løs ute. Han har vært med på reiser, fly, buss, tog, ja over alt. Så han er vant til nye folk, steder og sitasjoner, og har aldri vært noe problem hvis vi ser bortifra fremmede menn. Han bruker laaang tid på å bli kjent med nye menn før han er trygg på de.. Så for en mnds tid siden hadde vi innbrudd mens vi var hjemme av en ruset aggressiv mann, da ble vi selvfølgelig alle vettskremte, men det er faktisk hunden som lider mest av dette i ettertid. Nå er han LIVREDD menn, og det er blitt vanskelig å gå tur, han er så redd nå at han vrir seg ut av halsbåndet, halen mellom beina, ørene bak og han kryper sammen og begynner nesten å hyperventilere. Når han har blitt redd har jeg ofte før tatt han opp. Nå er sitasjonen annerledes da jeg har også har fått en sønn som nå er 10 mnder, og da er det ikke alltid jeg har ledige hender til å løfte opp hunden lenger heller, selv om han nå er mer redd en noen gang. Det er jo heller ikke en løsning på problemet å ta han opp og trøste når han blir redd, Men det er vondt å se på hvor redd han er.. Godbiter og belønninger fungerer ikke. Han bryr seg overhode ikke om mat eller leker når han er redd. Det eneste som fungerer er å bli tatt opp og komme på fanget mitt. Noen som har vært i en lignende sitasjon? Og som har noen råd??