svalbard

Ha hunden i bånd?

Jeg spurte tidligere i tråden her om hvordan man skulle trene en hund som da er redd andre hunder og derfor utagerer Men alle vil bare snakke om hvor vondt det er å bli bitt av forskjellige dyr. Derfor spurte jeg igjen.

Det er en selvfølge å ha hunden i bånd, jeg er ikke helt ned snødd.

Hvordan foreslår dere trening for å få kontroll på det her da?

Jeg har selv vært på mottager siden av en sånn hendelse. Jeg ble bitte i låret av en hund som fløy løs på min. Ikke så digg det. Eieren de bare snudde å gikk når de så hva som skjedde... Har tenkt mye på det i etter kant.

Det skjønner jeg godt, det er en kjip samtale å ha. Men jeg tror du vil føle det godt etterpå, det gjelder sannsynligvis ham også.

Lykke til!

Tusen takk Jeg får bare legge meg flat, og unnskylde.. Jeg har også snakket med samboeren min, og presisert at hundene alltid skal være i bånd her ute..

Selvfølgelig kan det være andre skader. Men jeg syns nå uansett det er rart hvis de virkelig sloss at det ikke kommer fram at det er noen fysiske skader de kan merke - iom det kan virke som de holdt på en stund før de ble skilt.

Nå har jeg ikke så mye erfaring med slossing, men det jeg har sett, så har skadene oppstått ganske så raskt. 2 som derimot 'sjekker hvor de har hverandre' ser ganske likt ut som reell slossing, men der det ikke oppstår skader like lett - har kun erfaring med 3-4 slike episoder, og da var det ikke skader å se og hundene gikk greit sammen etter 'diskusjonen'.

Dette vet sikkert du og andre bedre enn meg - tenkte bare det var verdt å nevne.

Vil en hund som viser(har vist) redsel/usikker for andre hunder, løpe lengre ned (i gata) og oppsøke andre hunder? Som sagt er dette noe jeg ikke er flink med, men på meg høres det litt ut som dominant oppførsel å løpe ned og vise det kroppspråket TS nevner. (når den først oppsøker selv)

De holdt ikke på kjempe lenge. Men de sto lenge å bare strammet seg opp for hverandre. Det var ikke før jeg skulle ta tak i han, og han mannen sto å hylte at det faktisk skjedde noe. Det sto en del pels til værs. Selve bråket var ikke kjempe lenge. Jeg vet ikke helt hvor lenge, tiden sto ganske stille for meg akkurat da.

De har jo gått forbi hverandre en del i gata her, så kan hende konflikten hadde startet for lenge siden allerede? Jeg vet ikke hvor gått hunder kjenner igjen hverandre fra lang avstand. Men når du nevner det med om en redd hund løper bort, vel kanskje for å beskytte seg selv, du jeg har ikke anelse. Lurer på akkurat det samme selv.

Til noen over her: "angrep" fordi den hilste først, den løp ikke bort for å angripe etter hvordan jeg leste situasjonen. Han løp av nysgjerrighet og så hauset situasjonen seg opp og da kom det. Men for all del. Jeg hadde skrevet angrep om han løp rett bort kastet seg over hunden og bet den til blods. Men da hadde vi nok også vært på tur til dyrelege i stedet for å søke råd her.

Jeg har allerede begynt å holde utkikk etter eieren til den andre hunden, jeg aner ikke hvor de bor eller lignende. Jeg kjenner jeg kvier meg litt for å snakke med han, siden jeg tipper han ikke er så vennlig innstilt. Vi får se.

Noen som har tips til miljøtrening som dere kaller det?

Nå tror jeg ikke at en uten videre skal overdramatisere denne hendelsen, hunder får uansett gjennom livet både gode og mindre gode erfaringer men det er stort sett helheten i hundeholdet som er det viktigste. Nå liker jeg hannhunder aller best, og det er slik med dem at av og til kan det smelle litt, stort sett er det langt mindre dramatisk enn det det ser ut som eller høres ut som. Eier bør uansett sørge for at det legges opp til mestring og gode opplevelser og belønne den atferden en ønsker mer av. Jeg har vært borti flere lignende og verre hendelser enn det som beskrives gjennom åra, og det har ikke i noen av tilfellene på sikt verken ført til særlig store problemer eller betydelige tilbakeskritt for hundene. Så ja en skal ta det alvorlig, men med senkede skuldre. Så får en tenke over hendelsen(e) og ta lærdom av dem.

Takk for gode ord.

Jo mer jeg tenker på det, jo mer ser jeg at det bare var mye lyd. Min er hel, og jeg tipper den andre er hel. Jeg kunne ikke se noe blod, merker eller lignende på min, eller den andre der og da.

Han sa også at han hadde gått forbi vårt hus flere ganger og tenkt at det kom til å smelle en dag. Veldig rart da vi har våre ute i bånd bundet. VI bor rett ved en vei, har de aldri løse. Tar de inn så fort vi hører eller ser noen på gaten. Vi vil ikke ha noe lyd der ute, derfor gjør vi det. Så kanskje mannen rett og slett er redd våre hunder. Tenkte ikke på det her før en samtale med samboer i kveld. Han har nok sett de, og tenkt at de er skumle. Så da de kom løpende så var det troll i ord for han.

Nok en tråd der jeg lurer på hva sonen hadde svart hvis det var den andre parten som lagde tråd her.

For å svare på innlegget, nei, jeg tror ikke kastrering vil funke. Å få bedre kontroll på bikkja derimot, det er uslåelig. Ja, det hauser nok bikkjene mer når en eller flere eiere skriker og sparker, men hadde en sånn hund kommet bort til mine hunder, hadde jeg brølt til eieren jeg også, og jeg hadde tuppa etter løshunden. Mine hunder kommer før hvilken som helst løshund. Det tipper jeg at resten av forumet er enig i også, når de bare slutter å snu kappa etter vinden når de svarer. En hund som står og hauser seg opp alene, vil stort sett alltid fyre mer når eieren kommer bort, så neste gang så grabber du tak i bikkja di med en gang og røsker han ut av situasjonen. Og bare så det er sagt, å slippe to bikkjer som har vært sitt bånd på seg i det de barker sammen, er en potensiell katastrofe der de begge kan surre seg inn så ****** at de brekker bein eller nakke i tillegg til å ikke ha noen fluktmulighet, så fremfor å be den andre eieren om å slippe sin hund, burde du ha tatt tak i din hund.

Det du kan gjøre, er å være mer føre var fra nå av. Du har åpenbart ikke kontroll selv om bikkja er i langline, ergo så bruker du vanlig bånd. Siden bikkjer kan komme seg løs selv om de er sikret i bånd, så trener du på å få kontroll på ham, i alle situasjoner, da er sjansen større for at du når inn neste gang. Skal du inn i en sånn situasjon en annen gang, går du mellom hundene fremfor å fikle etter halsbånd/bånd. Da blir du en fysisk sperre mellom de.

Og selv om bikkja di neppe blir avlivet etter en sånn runde, så kan en anmeldelse etter denne episoden være utslagsgivende neste gang det skjer noe lignende.

Hunden min var IKKE i langline.

Jeg forsøkte å få tak i min, men jeg fikk ikke tak i den dessverre :/

Hei jeg er ny her på forumet, har lest mye her inne. Men nå ville jeg poste her for å få litt hjelp til å forstå hva som skjer med hunden min.

Vi var ute på tur i stad, jeg hadde hundene mine løse med bånd på for å trene litt lydighet. Helt plutselig spurter hannen min av gårde mot en hund lenger ned som jeg ikke hadde sett. Hunden hadde langline på. Jeg tenkte først at jeg bare skulle rope litt blidt etter den for å få den til å komme tilbake. Men begge to raste helt bort til den andre hunden. De raste bort å snuste og hilset. Jeg gikk etter raskt men jeg løp ikke siden jeg ikke ville skremme opp stemningen siden hunde-eieren var fly forbanna allerede. Så kommer jeg bort hilser og han skriker at jeg skal ta hunden min. Så jeg griper etter båndet men får ikke tak i den, for langlina har surra seg rundt. Så begynner brumminga og han blir sint, hunden denne gangen ikke eier. Så gneldrer de og sloss. Ingen biting som jeg kunne se. Men opp mot hverandre på to bein. Fyren skriker og roper og drar hunden sin etter båndet. Så jeg ba han slippe den, så den hadde en kjangs til å da komme seg unna i stedet for at den ble holdt etter båndet og skremt opp. Jeg forsøker å få tak i min, men båndene hadde surret seg veldig sammen. Så da setter fyren i gang og sparker min hund flere ganger. Jeg får tak i båndet drar den bort. Eieren fortsetter å skjelle meg ut å rope.

Min hund har tidligere vist redsel for andre hunder som har kulminert i sinne. Ja da jeg er kjempe dum som hadde hunden min løs. Vi har jobbet mye med å møte andre hunder for få vekk redsel, og det har gått kjempe bra. Men tydeligvis ikke bra nok.

Kan kastrering hjelpe på det her? Eller vil det bare gjøre det være om han blir mer usikker på andre hanner av det?. Det var en hanne han møtte på. Jeg aner ikke hva slags signaler som ble sendt de i mellom men de var veldig stramme begge to. Snusing halen til værs etc. Jeg tror også han ble gira opp veldig av at han fyren sto å skrek. Jeg er litt vant til at man tar det helt med ro da to hunder møtes slik at man ikke skaper noe unødvendig stemning som hauser opp hundene enda mer.

Det virker også som utbruddet kommer da jeg tar i båndet, eller griper etter båndet. Men jeg kunne jo ikke bare la han stå der å være streng da han mannen var krakilsk.

Hva ville dere gjort i en lignende situasjon? Er det noe vits i å kastrere? Er det noe jeg kan gjøre av trening sosialisering etc for å forhindre at det oppstår noe lignende senere, da bortsett fra å ha den i bånd. Jeg kommer aldri til å ta sjansen på å han løse igjen sånn. Men om han skulle stikke av på en eller annen måte eller et eller annet så vil jeg ikke at sånt skal skje.

Paranoiaen har slått til - kan han kreve min hund avlivet? Noen som sa det til meg.