Chiara

Jeg ser jeg kan ha laget en misvisende beskrivelse. Hun er usikker i den grad at hun ikke alltid helt vet hvordan hun skal oppføre seg, men det går stort sett alltid greit - det hender hun bjeffer litt. Hun har aldri blitt angrepet eller "tatt", det jeg var ute etter var en annen hund som ikke var like usikker og som tåler en litt bråkete lekekamerat. Men da drar jeg bare med de hun kjenner fra før som jeg vet hun går godt sammen med - og lar være når det er ukjente der.

Hei, Jeg har en schæfer på ett år som er litt usikker og trenger sosialisering. Vi har begynt å dra i hundeparken i Bokemoa, men det er ikke alltid vi treffer noen hun kan virkelig herje litt med. Hun er litt usikker, og kan bjeffe litt av den grunn, og vi vil gjerne treffe en trygg hund som hun kan leke litt med (og som kanskje setter henne litt på plass når hun tøffer seg pga usikkerheten, hehe). Jeg skal i Hundeparken nå på torsdag sånn i halv seks-sekstida, håper vi ses!

Takk for svar alle sammen. Det er så uvant situasjon da jeg kun har hatt voksen hund tidligere (omplassering). Jeg er mye mer positivt innstilt i dag enn i går kveld. Det er ikke løst ennå, men med streng irettesettelse fra oss og med tiden til hjelp så regner jeg med det løser seg. :-)

I dag forsøkte jeg meg igjen. Jeg hentet katten og lot henne legge seg til på stativet sitt (sikkert 160 høyt) og koste med henne. Lilleulv kom løpende, men da avviste jeg valpen og irettesatte med "kssjt" for å skape avstand. Tror ikke det tok mer enn 10-15 sekunder før hun tok fokus vekk fra pus og satte seg pent. Da gikk jeg tilbake til pus og etter to-tre sånne runder la hun seg bare på gulvet ved føttene mine helt rolig. Jeg har jo visst hele veien at det er opp til oss å skape en holdbar relasjon mellom dem, men jøss! Tok valpen ut etterpå og da kom katten etter. Tok en ny runde der, og så kunne de ligge på plenen, en meter fra meg på begge sider. :-)

Oppdretteren til valpen vår har lært inn en smattelyd som innkalling. Jeg forsøker å bruke både den og kom. Er det dumt, eller tror dere jeg kan sakte bytte ut smattingen med kom over tid? Jeg kaller henne inn når jeg skal gi henne mat, når jeg skal kose, leke, ute i hagen, altså hvor som helst. Så jeg håper det vil sitte når jeg roser masse når hun kommer.

Ja, det er vel heller katten som ikke går overens med valpen Pus har mat og kasse utenfor rekkevidde, på et annet rom. Hun er også mye ute. Hun er bare ett år, men generelt vant med hunder, så jeg er ikke så redd for at hun skal ta valpen. Vi får heller ta tiden til hjelp og prøve å bestikke med godbiter når lilleulv oppfører seg sånn som vi ønsker. Vi bruker kompostgrind i døråpningen, ja. Hun kommer som regel på innkalling, så jeg får bare smøre meg med tålmodighet og ta tiden til hjelp. Det vi ønsker er kun at de skal klare å være i samme rom uten trøbbel, og at pus kan få tilbake plassen sin på fanget vårt i sofaen

Vi hentet valpen vår for ti dager siden. Til nå går alt strålende, med unntak av litt napping som jeg regner meg vil gå over når vi er konsekvente på å irettesette. Enn så lenge har vi holdt stua adskilt fra resten av huset, og pus har da 100% kontroll der, men kan komme og gå i stua som hun vil. Underveis har vi forsøkt å ha katten litt i stua der hun har stativet sitt og en stor romdeler å rømme til. Av og til har vi også hatt valpen i bånd på pus sitt territorium så de kan lukte på hverandre under litt kontrollerte former. Det har gått tålig greit til nå, men valpen forstår jo ikke at hun må være forsiktig med pus, og i kveld da pus satt i sofaen hoppet valpen opp og nappet. Mens jeg løp bort for å ta henne, så fikk hun tak i pus og nappet skikkelig og fikk ordentlig tak i skinnet på pus. Katten vrælte og løp avgårde (naturlig nok), men nå kjenner jeg at jeg blir utålmodig. Når kan jeg vente at de kommer litt mer overens? Hva kan jeg gjøre for å venne de til hverandre?

Hvordan går jeg frem for å undersøke dette? Kontakte eier som står registrert på working-dog, eller nbk?

Takk for svar, begge to! Jeg har kanskje overtydet innleggene i tråden . Takk for tips om å sjekke søsken hele veien, jeg skal undersøke litt, jeg så det ene kullet ligger ute på working-dogs.eu eller hva det het, med stamtavle hele veien til oldeforeldredyr. *undersøkeundersøke* Jeg setter pris på alle tilbakemeldinger, og krysser fingrene for at vi finner en fin liten valp i løpet av sommeren!

Jeg ønsker å trene lydighet, men ikke nødvendigvis for å hevde meg i noen konkurranse, selv om det vil bli en bonus. Jeg har også tenkt på agility og kløv, men det vil komme an på hunden. Alt i samråd med oppdretter. This. Når jeg nå undersøker oppdrettere, så forteller jeg om hvordan hverdagen vår er, om hva jeg ønsker i en hund og hvordan vi ønsker å aktivisere den. Har allerede funnet et par aktuelle oppdrettere jeg er nysgjerrig på. De vet nå hvordan hund vi "burde" ha, og ingen av de har sagt at vi ikke får kjøpe. Det er jo ofte ulik mentalitet og lynne på de ulike valpene innenfor et kull, og det er vel greit at de roligere valpene med mindre kamp kan få en fin og aktiv hverdag hos oss, mens de aktive hundene med mye kamp kan få brukt seg til det de er avlet til? Hos de aktuelle oppdretterne har jeg undersøkt i forhold til kjente plager, og jeg fikk inntrykk av at de var seriøse på å avle sunne, friske hunder - som de kunne vise til positive resultater med. Det er derfor jeg ber om hjelp her, ikke for å bli hugget over for å ønske meg en god hund med sunne linjer. Det er ikke bare svart-hvitt, selvfølgelig kan det hende vi like gjerne kunne hatt en showhund, men når jeg har et personlig ståsted som tilsier at jeg ikke støtter avl som går utover helse, så blir det gråsoner. Og dermed tydeligvis gråschæfer. Jeg forstår at det sikkert er mange som ønsker seg en schæfer fordi de ser fine ut, og som kun vil ha en hund å rusle tur med en gang eller to om dagen. Jeg setter pris på at dere reagerer og sier i fra, men det kan ligge forhold til grunn som ikke ble utdypet i hovedinnlegget fordi jeg ikke anså det som relevant. Det jeg lurte på var rett og slett: Stemmer det at de rettryggede schæferne er sunnere enn showschæfere? Om den har tradisjonelle "schæferfarger" eller ei spiller ingen trille for vår del. Jeg har fått flere svar, og som nevnt funnet et par aktuelle oppdrettere selv, så jeg takker for oppmerksomheten og lar det ligge med det. Ha en fin dag videre!

Hva "bruker" de hunden sin til? Holder de på med noen spesielle aktiviteter, arbeidshund el.l?

Takk for svar, alle sammen. Jeg ønsker å ha en aktiv hverdag med hunden, men det blir ikke nødvendigvis tradisjonelle bruksaktiviteter. Tenkte på en del lydighet. Selvsagt også mye tur og (hjerne)trim. Egentlig litt synd at man må velge, siden jeg fra et etisk ståsted helst ikke vil ha en tradisjonell showhund. Vil ikke støtte avl på hunder med dårlig rygg og "froskeben". Kan godt hende jeg tar i litt hardt, men jeg ser ikke hvorfor man ikke kunne hatt brukshundbygning på showhundene også.. Ikke at det er det viktigste for meg, men jeg vil ikke kjøpe en valp som vil få smerter når den blir eldre pga dårlige linjer.

Neida, vi ønsker oss schæfer uansett. Men jeg vil jo helst ha en som er så sunn som mulig og har minst problemer. Har hørt at mange med skrå rygg lett får prolaps o.l., og da ønsker jeg ikke egentlig å støtte oppunder videre avl på de, men heller de som har en sunnere kroppsbygning, hvis det var det du mente. Jeg undersøker med litt ulike kenneler i Sverige nå, vurderer Djurløfs og Winlunds. Venter på svar fra de nå.

Jeg ser nå at Kennel Winlund i Sverige har rettryggede hunder, men tar gjerne i mot svar og tips likevel. Hadde håpet på en norsk kennel, eller innen rimelig avstand fra Østlandet.

Hei, Vi skal kjøpe schæfer, men jeg etter å ha undersøkt litt så virker det som at rettryggede schæfere har bedre helse og mindre plager. Jeg har fått flere tips om oppdrettere her, men jeg synes det virker som det er mest vanlig med disse "showschæferne" som er så skrå. Stemmer det at de er sunnere, eller er det bare at det ser sunnere ut? Er det "greit" å foretrekke rettrygget?