Jeg har en hannhund av typen Golden Retriever, 5 år gammel. Denne hunden er noe spesiell. Det hele startet som valp. Da vi fikk han var han ganske forsiktig av seg. Redd for objekter, det kunne være alt fra (sorte) søppeldunker til en rød planke. Selv i dag legger han seg under trappen når matskåla er i bevegelse. Han kan til og med holde avstand for en stor sort snøklump, men han har aldri vært redd for store dyr, bråkete biler eller fyrværkeri, utrolig nok.
Han er utrolig glad rundt andre folk og hilser gladelig på andre hunder om mulig. Viste stor aggresjon som liten om noen prøvde å ta i fra noe han gnaget på. Glefset rett og slett og beit om man prøvde med makt (naturlig nok), men brydde seg ikke om noen tok i fra matskålen da han spiste. I dag er slipp innlært, men bruker litt tid før han slipper. Akkurat som om at han må tenke litt på det.
Da han var liten satt han og tisset, noe som skulle gå igjennom hele valpeperioden og vi trodde han bare var litt treg av seg. Det blir sagt at noen løfter senere enn andre. Men selv i dag løfter han ikke på benet. Startet forøvrig ikke å markere før nå nylig, noe jeg ser på som en stort fremskritt mentalt sett for hunden.
Kommandoer som er innlært er sitt, dekk, kom her, bli, slipp og nei (når han skal slutte med noe). Lystrer jo selvfølgelig ingen av disse når man er ute med han og andre mennesker eller dyr er i nærheten. Direkte ignorerer meg om han vil noe annet. Nytter heller ikke å gå i fra han, for han blir værende til han er lei og sliten.
Jeg får rapportert at han viser savn etter meg når jeg er borte eller han er alene ute og er veldig sliten (for eksempel etter en tur), selv med andre mennesker eller dyr sammen med han. Da søker han meg opp om jeg er i nærheten, men ikke et sekund før.
Så var det dette med trening da. Godbiter er utelukkende. Går ikke ant å trene han med godbiter. Eneste han tenker da er "mat mat mat mat mat". Lystrer kun kjente kommandoer, men lystrer ingenting om andre er i nærheten. Ikke mulig å nå igjennom. Slafser kun i seg godbitene og springer og hilser eller gjør andre ting.
Når han først vil lære eller hører etter, da er han utrolig kjapp på labben. Faktisk noe av det mer intelligente jeg har sett, men etter kort tid er han til samme gamle. Dette gjør at jeg ikke får til å trene han.
Han virker helt ulik andre hunder jeg har hatt med å gjøre. Jeg kan ikke for alt i verden få til et godt forhold mellom meg og min hund. Han vet hva han vil og følger planen sin igjennom.
Grunnen til at jeg ikke har tatt ordentlig tak i dette før nå er fordi at jeg vil få ordentlig kontroll på han. Det er synd at intellektet hans skal bli kastet bort på grunn av meg.
Merknad: Nei, han blir ikke tatt direkte i bånd igjen etter at jeg har fått kontroll over han (, det er visst nok det verst tenkelig man kunne gjøre om jeg har lest riktig). Han får ros og en godbit (om jeg har) når han kommer (...om han kommer), men spurter snart av gårde igjen og klenger på fremmede og ignorerer meg slik at jeg er absolutt tvunget til å gå til han. Merkelig nok lystrer han andre ganger (om han selv vil).
Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre eller prøve på lengere, har dere noen tips?
Hilsen T.R., Tromsø.
