Jeg har en Alaska Husky/Belgisk Fårehund som er snart 10 mnd. Han elsker å løpe tur m sykkel og spurter alltid avgårde i full galopp straks vi har "tatt" av.
For at han ikke skal "dra" så mye i snora (noe jeg har hørt at dem ikke skal før de blir litt eldre), lar jeg han løpe så raskt han vil, og jeg må bare henge på for at snora skal være "slakk" (skjønt jeg klarer d aldri, siden han løper så fort, så litt stram er den hele tiden;))
Og da kan han gjerne spurte i fem minutter før jeg føler for å roe han ned i "trav". Er redd jeg skal sprenge han helt, men han virker overhodet ikke sliten, heller tvertimot. Han er snar til å begynne å spurte igjen, straks han får sjansen. Og en sykkeltur på rundt 20-30 minutter kunne han gjerne ha spurtet hele tiden. Men jeg tør som sagt ikke la han løpe så intenst sammenhengende.
Når vi da kommer hjem igjen puster og peser han som en blåsebelg! D er nesten litt ekkelt å se på, for jeg føler at jeg har sprengt han helt og at han er utslitt. Slik virker d iallefall på pusten, som går intenst!
Av og til legger han seg ned, men han kan like gjerne stå oppreist. Men hele kroppen puster liksom raskt og jeg får nesten litt vondt av han.
Er det normalt at pusten skal være på dette viset når han har løpt en sykkeltur på 20-30 minutter..??
Han er jo en Husky som etter rasen liker å løpe, så en halvtime er kanskje bare "oppvarming" for han..??
Tar gjerne imot gode, tips og erfaringer!
Kathrin