jeg har prøvd og snakke med han i sikkert 1 år om dette nå, og prøvd og lagt fram så godt jeg kunne, men han er ikke til å rikke... jeg sliter selv med harde tider, da jeg kun er 21 år og har opplevd og miste begge foreldrene mine. jeg tror virkelig at det kan hjelpe og ha noen som venter på meg hjemme etter jobb, en som kan trøste meg med å bare være her, en som jeg kan gå tur med og bruke tiden min på.
Når sambo er hjemme vet jeg at hundelivet vil bli som før. Er utrolig glad i dyr, og kunne ikke ha lagt hunden i andre rekke. men hadde jeg fått hund hadde jeg nok mistet samboer.
har snakket med sambo om andre raser også, men er generelt hund han ikke vil ha.. katter er greit men ikke hunder..
får følelsen av at sambo skal bestemme allt, og det gjør meg ekstra sint!
når det gjelder reiser og slikt så reiser vi ikke mye, og skal vi på shoppingtur er det jo hotell i tr.heim som man kan ha med hunden på. og skal vi lengre har vi familien til sambo som er glade i dyr. vet jeg må gi opp mye, men det er ingenting i forhold til den kjærligheten man får fra en hund.