Schæferhund

Det viktigste for meg er at hunden min har det bra! Om det innebærer leking eller ikke...Før denne adferdsendringen elsket hun å løpe og leke. Hvis det er hennes personlighet så synes jeg det er leit om hun ikke tørr, men har lyst. Man vil jo ha en hund som fungerer i alle situasjoner. Deriblant møte med andre hunder, uansett om det er lek eller ikke...i dag går turen til vet, og er spent på utfallet..

Det har ikke vært aktuelt å operere ettersom det ikke er løse biter, og hun halter lite. Før dette har hun vist lite tegn til smerte/ubehag, og det var vell bare ved en tilfeldighet at vi fant ut av det. Skal bestille ny time til vet neste uke for å utelukke alt annet, og ta opp problemstilling med de. Mulig annen type smertelindring. Jeg er usikker på hvor lang tid det vil ta å lære henne at lek med andre hunder er ok..og har vurdert adferdspesialist til dette... Red: Hun har også artrose, så det er ikke så mye å gjøre med kirurgisk...

Jeg har en schæfertispe som har vist stor adferdsendring. Jeg trenger hjelp til å få noen nye innfallsvinkler, hvordan jeg kan jobbe med dette...(hvis jeg kan jobbe med dette) Tispa det er snakk om er 1,5 år... Like før siste løpetid forandrer hun seg, ikke interessert i å leke med den faste kompisen sin. Bare snusing...Jeg kjenner igjen symptomer fra forrige løpetid og tenker ikke noe mer på det. Løpetiden kommer, hun blir mer og mer reservert. I møte med den beste lekekompisen trekker hun seg unna, han kommer løpende og hun smyger seg inntil meg, med halen mellom bena...hormoner for jeg høre, sånn er det med løpetisper! Ettersom det varer så lenge blir jeg tipsa om at hun muligens er innbillt svanger...da er det ikke unvanlig å oppføre seg sånn. Det kan vare opp til 2 mnd etter løpetid. I mellomtiden unngår vi i stor grad turer med andre hunder, hun er mer seg selv når hun bare er blant mennesker. De gangene vi går turer med kompisen hennes, prøver jeg å skjerme henne. Så hun kan prøve å nyte turen. Så sier en noe jeg har tenkt litt på..og det er at hun muligens har vondt og at hun skal passe på benet sitt. Det går opp et lys og jeg tenker at det er OCD`n hennes som har blitt verre. Hun halter lite, og viser lite tegn til smerte. Det jeg ikke skjønner er at hun gjerne leker med mennesker...hun løper avgårde etter en ball, kongle eller jager måker. Det er bare i møte med andre unge hunder som er litt ivrige. En dag vi går tur møter vi en annen hanhund som er av de faste hilsehundene...han er på vei til å hoppe opp, men FØR han gjør det piper hund, drar halen mellom bena og kommer til meg. Det får meg til å tro at hun nå assosierer hunder med noe som er vondt (smerte i kne, som hun kan ha fått ved lek).....Hun reagerer annerledes på eldre rolige hunder...Jeg vet ikke om denne teorien holder mål, og om det er tilfelle! I så måte blir det veldig vanskelig for meg å skille mellom snørr og bart...altså når har hun faktisk vondt, og når hun tror hun skal få vondt?? Jeg har prøvd en uke med smertestillende for å se om hun forandrer seg,, men har ikke sett store forandringer...Tanker eller innspill?? Litt langt og kronglete innlegg...