Bam kom til oss i oktober, han er tre år og er en ukastrert hannhund.
Jeg tror ikke han trivedes veldig godt der han var, da han bodde med tre andre større hunder og fikk ikke den oppmerksomheten han ville ha. Han var vist veldig urolig, bjeffet på det meste og var stresset.
Da min stiuasjon var slik at jeg gikk hjemme og hadde tid til å jobbe med en hund og gi han den oppmerksomheten/kjærligheten jeg hadde, tenkte jeg at det ville passe veldig bra i mitt liv...
...og sånn ble det, heldigvis! :-)
Det tok ikke lange tiden før jeg så hvor flott hund han var, hvor fin personlighet han har og hvor mye kjærlighet han ville gi til oss. Han passer utrolig godt inn i vår lille familie...
Han kommer opprinnelig fra Irland og ser derfor ikke ut som en typisk norsk Jack Russel har jeg hørt (har ikke veldig mye kunnskap om denne rasen). Han har korte ben, litt lang kropp og to ører som stikker rett opp. Utrolig sjarmerende !
Jeg meldte meg inn på denne siden fordi jeg ønsker tips og råd om hvordan ting kan bli enda bedre for oss. Har allerede laget en tråd om han, da han trekker veldig mye på tur hvor jeg ønsker tips. Jeg vet at hundekurs er nok det beste for oss begge, men det går dessverre ikke på dags dato..
Vi flyttet til en leilighet i Oslo for en mnd siden ca, noe jeg tror Bam har akseptert og det virker som han trives. I den tråden nevnt over står det blant annet at vi har valgt å ha han i bur når vi ikke er til stede pga han små markerer. Jeg tror han gjør det for han virkelig mistrives å være alene og takler det egentlig ganske dårlig :-/ Vi driver derfor nå å prøver og ha han i bur når vi ikke er tilstedet for å ha litt kontroll. Det virker som å gå veldig greit, døren til buret er åpent når vi er hjemme og han har nå opp til flere ganger valgt å legge seg der frivillig. På kveldstid etter vi har gått tur, skjønner han at det er natta og har lagt seg der selv. Noe som vi ser på veldig positivt.
Vi jobber daglig med å ha han alene løst i leilighet litt og litt. Den ene gangen hvor jeg datteren min på 4 år skulle ut å sykle sto han bjeffet og bjeffet. Det endte med at vi måtte gå inn igjen. Vi var litt inne også gikk vi ut igjen og da hørte jeg ikke han bjeffe.. Senest i dag skulle jeg på den matbutikken (gå avstand) og Bam var da inne alene i maks ti minutter og når jeg kom inn igjen hadde han markert på sengen vår.
... jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre, utennom å fortsette med å la han være alene litt og litt å trene.
Jeg har laget en profil på finnenhundepasser.no i håp om at noen kanskje kan lufte han eller noe sånt, når jeg starter ny jobb 01. august.
Det er en ting som vi kan jobbe med sammen og få løst på en god måte. Vi er utrolig glade i han og han er et fullverdig familiemedlem hos oss. Jeg ser han trives, særlig når datteren er her :-)