Sakki

Hundevennen: Ja, da får man bare manne (kvinne) seg opp. Vi hadde en periode ved 7-8 mnd alder der tilværelsen var et sant mareritt. Da måtte jeg bite sammen tenna, og vi klarte oss gjennom den. Fra 10 mnd og frem til nå har det vært noen rolige perioder der jeg har tenkt, "jippiiii vi har klart å få til passeringer og gå pent i bånd - endelig", for så å gå 10 skritt tilbake uka etter :-) Jeg setter pris på at han er som han er, selv om han kan være tung på dager med slitsomme arbeidstimer på jobb og studietid, men han får meg opp av sofaen får å si det sånn. Gleder meg veldig til høsten når vi skal starte med bruks. Jeg tror han vil like det bedre og passe bedre til spor/rundering o.l enn lydighet, og kanskje gjør jeg også det :-) I dag har vi lekt masse, gått med magebeltet og tatt livet med ro. Slik får det bare være fremover. Ahhh - litt deilig kjenner jeg! Daracia: Godt å høre at det er flere som har hatt slik strass ungdom i hus! :-) Jeg krysser fingrene for at noe går inn ihvertfall og at det går seg til med alderen. Jeg liker godt noe av denne "galskapen" han har også, og håper noe blir igjen. Det er jo liksom han :-) Jeg får bli flinkere med leking, helt klart. Der har jeg mye å hente. Jeg har sett det arrangeres kurs "lær å leke med hunden" og det hadde kanskje vært noe til høsten. Det blir mye drakamp og jaktleke. Kanskje vi blir inspirert. Det er ikke så mye Fy-fy, selv om det kommer noe oppgulp innimellom. Har funnet ut at det letteste å gjøre når vi er uenige, er å ta oss en time-out begge to fra hverandre. Så er vi litt gladere i hverandre igjen etter det:-) Tusen takk for gode ord!

Takk så mye for svar og oppmuntrende ord fra begge! Hundevennen: Vil det si at andre pubertet allerede kan stå på trappen? Dagen i dag har han vært ugjenkjennelig (derfor utblåsningen). :-) I går var en aktiv dag med flere besøk, joggetur, biltur, nye miljøer, leking, løpt løs og herjet, gårdsbesøk mv. Han var helt kaputt når vi kom hjem, og tenkte at i dag må vi ta det litt rolig så han får hvilt seg. Men HAN er ikke enig vettu. I dag har det vært masing fra morgen til kveld, plutselig bjeffing (den var ny) på absolutt ingenting her hjemme. Det er mye stress og jeg har vudert om jeg burde få noen hjem til oss for å se oss sammen, hjemmet, hverdagen samt og se om det kan være behov for å legge om rutiner. Jeg har fra dag 1 tvingt han til ro. Vi har innlagte hviledager, der intet skjer. Disse dagene kan han bare ligge å sove, andre dager stresser han fælt og gjesper, peser og viser tydelig at han kjeder seg. Jeg stresser nok også i situasjoner, og selv om jeg på utsiden forsøker å holde roen bobler det over av frustrasjon og sinne (uten at det forøvrig går utover hunden direkte, men han merker det nok). JA, jeg er sliten! :-) Måtte virkelig ha en utblåsning! Jeg skal absolutt senke skuldrene fremover. Så skal det handles inn et lass med LEKER til uka, så får vi prøve å ha det litt kult. Så får det bare bli mange turer i magebeltet fremover der trekking og vimsing er lov, samt rolige aktiviteter som spor i skogen. Goggis: Blandingen er krevende og han har masse motor på godt og vondt :-) Imotsetning til sine 6 søsken, som alle er særdeles bedagelige vesener, er denne tassen en som har meninger om absolutt alt. Han er en kjempefin gutt, han er snill og god som dagen er lang, selv om han glemmer at andre kanskje foretrekker en roligere velkomst! Takk for motivasjonsboosten! Man tror jo at man gjør alt feil når man føler at en ikke får "betalt" for innsatsen man legger ned :-) Plutselig er han 3 år og da har forhåpentligvis mesteparten av fluene i topplokket forsvunnet!

Hei, Jeg er ny her, og er noe usikker på om dette blir rikitig, men prøver likevell. Det har seg slik at jeg har en tass på 14 mnd, han er blanding av mye rart (dobermann, boxer, rottweiler m.m). Han er svært stresset og for tiden fullstendig ignorant hva gjelder godbiter og meg. Han har endret seg meget fra vi fikk han. Gikk pent i bånd, passerte fint andre, til å våkne en dag å trekke som juling og må bort til de hundene vi passerer. Jeg skjønner at pubertetstrollet har våknet. Vi fikk han da han var 6 mnd og da hadde han vært innom flere. Jeg kjenner jeg blir veldig sliten av alt stresset og all treningen på elementære ting som å gå pent og passering. Jeg føler jeg trener til ingen nytte. På kurs er han flink, fellestreninger flink, på "hjemmebane"- helt umulig. Alt er liksom glemt på tur her hjemme. Det samme med hopping. Trener med figuranter og godbiter, men ikke f*** om han klarer det ellers. Å ha han løs kan jeg bare glemme, nå er det båndtvang, men hadde han løs senest i går på ei stor tomt, men den var tydeligvis ikke stor nok for han, så han krøp under gjerdet og stakk... En vanlig dag hos oss består av minst en time fysisk mosjon (jogg eller løs i skog, tur langs vei) nesearbeid og søk ute/inne, noe lydighet, besøk, miljøtrening osv. Vi har gått to kurs (valp og lydighet), og til høsten blir det spor og rundering. Han er med oss uansett hvor vi drar i hverdagen. Jeg tror han får nok utfordringer og hvile. Motivasjonen min nå er lik null. Jeg er dritt lei av å be folk pent ta vekk hunden sin når vi går tur, holde igjen den sprellende laksen min i andre enden av kobbelet, hele tiden være på vakt i forhold til hopping og napping i andre, stressing her hjemme, stressing ute på tur, oppdra folk rundt meg til å ikke gire opp hunden, roe hunden osv. Jeg bruker all min fritid på hunden min, og på å få han "høflig og omgjengelig". Jeg hadde ambisjoner om å trene lydighet og konkurere, men han han bryr seg ikke om annet en tiss på gresset. Det er på hans premisser hele veien. Jeg er ingen erfaren hundetrener og er sikkert helt elendig, men jeg trener også med nabohunden og det går fint. Så mitt spørsmål er, blir det bedre? Er det ungdomsfarsk alt dette her? Føler at jeg stanger hodet i veggen og trener til ingen nytte. Jeg vet jeg burde ta det med ro og kose oss og ta pause fra krav m.v, men jeg klarer ikke bare la det skure å gå. Og enda verre blir det vell i neste pubertetsfase, aka "Krig og sex"fasen?