Arzed

Kom hjem fra den dyrlegen nå nettopp, og jeg er veldig lettet nå med beskjed om at dette er en fettkul og skal holde oppsyn med den.

Ene min fikk en fettkul i juret når hun var rundt året. Den fikk være, til den plutselig vokste i forbindelse med en løpetid to år senere, og ikke gikk tilbake når løpetia var over. DA opererte vi den vekk, og det var fortsatt bare en fettkul, men det var en tråd med kuler (tenk perlesmykke) innover i juret og langs ribbena. De fjernet alle, for mange ville nok kommet mot huden etterhvert, og da hadde jeg gått og bekymret meg for hver kul, liksom, iom at de lå i juret.

Flott å høre andres erfaringer.

Tok du biopsi eller hadde veterinæren bare kjent på kulen og konstantert at det bare var en fettkul?

Bare tanker dette: Hvorfor skal det koste 1500 kroner for at noen suger ut litt materiale fra en kul med en sprøyte? I tillegg til timen og uten sedering? Når man kan få en fjerning av hele kulen til noen som betalte 2000 kroner her i tråden?

Eg synst det høyrest ut som du gjer det som kan ventast av ein hundeeigar med GOD margin, og du har ingenting å ha dårleg samvit for .

Tusen takk for de ordene. Det er helt forferdelig å sitte med en følelse av at du har lyst å gjøre alt for hunden din, men så vet du at det blir litt vanskelig å gjennomføre i realiteten.

Flott med mange svar. Dette har vært hjelpsomt for meg. Jeg forstår nå at jeg ikke trenger å ha dårlig samvittighet for at jeg ikke velger full utredning med røntgen og operasjon, men vente med det.

Da har jeg bestilt time til en veterinær for at denne skal kjenne på kulen for å få en uttalelse om det kanskje er en fettkul den har på skulderen sin. Hvis denne veterinæren da sier at det der er helt ufarlig, da skal jeg stole på det?

Hvis veterinæren vil bedøve hunden til X kroner og ta et utsug med sprøyte (biopsi) til 1500 i tillegg til timen 590, så mener jeg at det er bedre å finne en rimelig veterinær og bare fjerne den først som sist til kanskje 2500-3500 kroner som er en pris jeg kan få for å reise litt til en rimerligere veterinær.

Det å sende den inn til Tyskland for analyse kommer i tillegg til begge prisene uansett, derfor det skrev jeg ikke ned.

Tenker jeg bra nok for både dyret og lommeboken nå? Jeg er så usikker.

Jeg er helt enig i at det prisoverslaget du har fått, og de tiltak som veterinærene har forespeilet, høres helt hinsidig ut. Jeg fikk operert bort en kul som satt ganske dypt og kjentes litt ekkel ut på min hund for noen år siden. Det ble forberedt til en større operasjon og hunden lagt i narkose. Kulen var - til tross for at den satt dypt og virket skummel - en helt ufarlig fettkul som vi ikke engang vurderte å sende inn til analyse siden den så helt fin ut. Dette tok jeg ikke engang på forsikringen og det kostet meg rundt 2000 kr.

Hvilken dyreklinikk var dette? Jeg kan godt reise litt for å få det til en slik pris.

Jeg håper det er sånn at jeg de veterinærklinikkene jeg har pratet med i dag har tatt i alt for mye. Krysser fingrene hardt.

Jeg betaler 2400 per hund i året hos Agria og betaler hver mnd ergo får jeg kostnaden ned så jeg har råd til å ha de forsikret.

Hvor i landet bor du? For det er mange klinikker som er billigere enn andre osv.

Prisene varierer ut fra hvilken rase (eller blanding) du har, alder (og hvor du bor.) Desverre har jeg vel en hunderase hvor statistikken presser opp prisene eller noe da

Jeg kan reise litt for et rimeligere alternativ på Østlandet. Hadde vært bra å fått tips om hvor

For all del, all medfølelse. Men, dette er en del av det å ha hund/andre dyr. Det koster penger. De blir syke/skadde. Jeg heller har ikke god råd, på noen måte (lever av 6000 i mnd). Men, jeg har en sikkerhet i bakhånd dersom noen av dyrene skulle bli syke, eller andre uforutsette utgifter. Hadde jeg ikke hatt den muligheten hadde jeg heller ikke hatt dyr.

Vel, livet er ikke alltid så enkelt. Jeg hadde engang en god inntekt og en sikkerhet i bakhånd...

Hvor sitter kulen, og hvordan kjennes den ut? Det jeg har lært, er at hvis den sitter i huden, tydelig avgrenset fra vevet under, og du tydelig kjenner grensa mellom kulen og vevet rundt, så er det høyst sannsynlig bare en helt ufarlig fettkul. Du skal kunne ta rundt den, på en måte. Men hvis den virker mer utflytende eller det virker som om den sitter fast i noe annet enn huden kan det være noe verre.

Den sitter litt dypt, ikke i huden men i vevet under. Den kjennes som en klar avgrenset kul, og man "sklir" med fingrene rundt den. Den er litt hardt, litt som hardpakket gummi.

Å forsikre en hund koster en hundrelapp i måneden.

Hvilken forsikring har du? Det var billlig. Den absolutt billigste veterinærforsikringen uten noe annet (medisin o.l.) kostet meg 4700 per år hos Gjensidige og 4100 hos Agira per år.

Hundre kroner måneden hørtes bedre ut. Hvor får jeg det?

Å samle flasker utgår i mitt liv. (Du skrev bare at du ville ha gjort det) Jeg opplevd for mye nedvergende ting i livet mitt om jeg ikke skal gå å samle flasker også. Jeg har hatt min dose.

Jeg har fått informasjon om at en biopsi med nål koster gjennomsnittelig 1000-1500 kr, deretter innsending til lab til 600 kr. Undersøkelsen koster ca 500-700. Hvis man ser vekk fra innsendingen som man vil uansett, så kan man legge i de fra 2000 kr i fjerning av kulen. Samtidig ble det anbefalt at man tok røntgen først for å se om det var flere kuler før man gjorde noe. Pluss sedering av stor hund. Den biopsien uten å fjerne kulen var heller ikke en trygg diagnosering fordi det ofte ikke var nok celler til å forsikre seg om at det ikke er kreftceller der. Samtlige veterinærklinikk jeg har pratet med (på telefon) i dag anbefalte på generell basis at man fjernet kulen for å være helt sikker (jeg spurte direkte) og for å få undersøkt hva den kulen består av. Pluss røntgen først.

En fjerning av kul ville koste fra 5000. Hvis det gikk an å fjerne hele da. Det får man vite ved undersøkelse og eventuelt åpning.

En undersøkelse for at en veteriner klemmer på kulen skal jeg få til, men det er alt det andre som spenner beina på meg. Jeg vet at jeg blir liggende på bakken så lenge etter dette, at det riktige blir å spørre om hundens liv er viktigere enn mitt. Så ille står det til. Bare så det er sagt så er dette en høyt elsket hund. Følelsene mine overgår fornuften. Hunden skal nok få det den fortjener, hvis jeg får det til. Det må lån til. I banken.

De som starter på et slik stevne får stempel i panna fra meg, de har ikke mye respekt for hesteliv.

Hvor gammel er hunden?

Gode syv år. Sprek og god, og rene unghunden i sinn.

Trist situasjon. Du har ikke forsikring da?

Jeg måtte desverre si den opp, da jeg ikke hadde råd til å betale regningen mer. Jeg vet, men jeg måtte også si opp mine forsikringer av samme grunn.

Jeg griner mine bitre tårer, og ikke vet jeg hvorfor jeg skriver her nå men det kan kanskje være noen som har noen gode råd eller ord til meg.

Jeg har gått i en klar nedoverbakke, og jeg har i flere år vært skikkelig skrapblakk. Jeg har slitt veldig helsa, og slik var det ikke dengangen da jeg kjøpte meg hund.

Selv om jeg gjerne skulle ha brukt penger på meg selv i hverdagen min, så har hunden alltid hatt første prioritet både med god mat, kjøttbein, hundeutstyr, veterinær, leker og godbiter, og så står jeg selv uten goder utover det å være til. Mange ganger har jeg kjent veldig sårt på at jeg ikke har råd til å ha hund, men hunden kan jo ikke lide fordi jeg har dårlig med resurser.

Jeg sliter veldig. Jeg skraper sammen penger nå til livets opphold og har også nødt til å ta opp et lån for å betale et depositum. Det skulle bli ekstra tøft i utgangspunktet. Det gjorde alt enda verre, da jeg fant en kul i hunden min i dag. Jeg ringte rundt hos veterinærer, og det koster så mye å få gjort det man skal. Hårreisende priser som jeg ikke har på kontoen.

Jeg kjenner ansvaret, men jeg hulkgriner. Dette har jeg ikke råd til. Jeg er i kjelleren fra før, og nå som dette kommer så gir jeg meg over. Sliten ja.

Om ikke annet, så håper jeg at dette er en advarsel til de som skal anskaffe seg hund hvis du står i faresituasjon til å ha dårlig råd eller har dårlig råd.

Jeg kan da umulig være den eneste som har kommet i en sånn forferdelig hverdag og som har et kjæledyr. Hva gjør folk?

Gi meg styrke!