Beklager det lange innlegget, men jeg håper noen leser det og kan komme med innspill:
Jeg har en Norfolk terrier, ca 13 år. En veldig aktiv og humørfylt hund. Leken og nysgjerrlg. Ser ut og oppfører seg som en unghund.
De siste uken har vi fått følgende problem:
Hun drikker mye. Hvor mye akkurat vet jeg ikke, men hun har hatt 3 vannskåler stående, og når hun drikker drikker hun mye og lenge.
Hun står også opp om natten og drikker, på tiden det tar, antar jeg ca 1-1,5 dl.
Hun tisser også veldig mye, vil ut hvert 15 min om kvelden. Selv om vi lufter henne godt om morningen, hender det at hun tisser inne i løpet av dagen.
De siste dagene har tissingen inne tiltatt, og i løpet av et par timer forrige kvelden da vi var hos vetrinæren tissert hun 8 ganger på 2 timer, derav 3 ganger inne hos veten. Det kan skylder stress, men hun har aldri gjort det før, og har ingen negative minner fra veten. Hun logrer og er glad når hun kommer dit.
Vi har tatt blodprøver, to tisseprøver, røntgen og en undersøkelse gjennom rectum for å sjekke om det kan være noen forstørring på bla livmoren. Alle prøver er fine, ingenting å se på røntgen heller.
Siden alle fysiske prøver var fine, hadde vet-en tre teorier:
1. Tvangsmesig drikking
2. Hun er begynt å bli senil
3. Hun ser dårligere pga grå stær, og er kanskje frustrert?
Teori 1 og 2 over "stemmer" ikke med slik hun oppfører seg og slik vi kjenner henne. Nr 3 virker helt søkt. Når vi observerer henne, får vi mer opplevelsen av at det er kroppen som krever vannet og at hun på en eller annen måte lider. Piper, klynker, skjelvingen, uroen og våkenheten om natten osv.
Vi fikk så beskjed om å begrense drikkingen til ca 3-4 dl i døgnet, så det har vi gjort, fordelt på to økter.
Tissingen har dermed avtatt, så der er jo en klar sammenheng.
Men: hun løper rundt og leter etter vann hele tiden, og piper. Det er tydelig at hun sliter. Når det et matetid, velger hun vannet først (og denne hunden er et matvrak altså!), så vi lar henne drikke litt, og så tar vi det bort, slik at hun får spist. Derette får hun resten av vannet.
Hun spiser Eucanuba for eldre hunder.
Spiser ingenting annet enn tørrfor
Om natten er hun stadig opp og ned av sengen for å lete etter vann, og hun piper. Når hun legger seg seg til ro, er hun spent i maven og hun skjelver og er urolig.
Nå vet vi ikke hva vi skal gjøre.
