Dette høres KANSKJE ufarlig ut, og sikkert mange av dere tenker "dette er helt normalt og de vil finne sin plass". MEN dette er en liten vrien sak som jeg trenger desperat gode råd til, sånn at jeg/vi kan gjøre ting riktig videre fremover!
Wilma: Er en Jack Russell terrier og kom først til oss. Hun er nå 1 år og 4 mnd gammel. Hun er en utrolig snill og god hund, veldig ydmyk og svært lite dominerende mot andre hunder. Det eneste med henne er at hun kan virke litt "stressa" og er veldig mammadalt og følger etter over alt!
Et eks. er at selvom hun ligger heeeeelt rolig og er i dyp søvn, kanskje på fanget til samboeren min, så reiser hun seg likevel opp og dilter etter hvis jeg går ett sted i leiligheten. Og det er ikke så utallige mange steder å gå i en leilighet heller!
Også når vi er på tur, hvis hun går lei av å leke eller føler seg utrygg setter hun seg heller ved siden av meg og blir der til vi går videre.
Må bare få sagt at jeg er SVÆRT lite dullete med henne og behandler henne som en hund! Og jeg er 99% trygg på henne fordi hun er veldig stabil og aldri utfordra meg på noen måte.
Dorris: Er en blandingstispe mellom Staffordshire bull terrier og Engelsk bulldog. Hun er nå 10 mnd gammel. Det er egentlig hun her jeg er litt bekymra for og trenger GODE råd med! Gjerne fra folk med erfaring med Staff, Rottweilere, Boxere e.l
Skal bare få sagt her at JEG syns vi har på en måte gitt henne litt for mye frihet. Vi har satt henne på plass og vært veldig konsekvente, men fra dag 1 så har hun hatt UTROLIG mye energi og vi har ikke alltid begrensa henne. Vi har på en måte alltid prøvd å slite henne ut så hun roer seg
Meg og samboeren min er begge hundevandte, men hun her har virkelig vært en case! Og vi er ikke vandt til en VELDIG dominerende/krevende rase. Første hunden vi hadde sammen var en ren Engelsk bulldog, men hun døde desverre veldig tidlig av kreft. Hun var en helt fantastisk hund, lærte veldig fort, var ydmyk og leste kroppsspråket vårt (også til alle andre som hilse på henne). Når hun var valp tok vi hun i nakkeskinnet eller bare knurra til henne og så gjorde hun ikke det mer (VELDIG kort versjon av all den andre treninga bak, men akkurat d funka veldig bra på adferden hennes).
Så kom lille Dorrisen, her var det egentlig litt motsatt.
Hun er så ekstremt glad og kosete (fantastisk, snill og herlig hun også ), men hun klarer ikke å begrense seg. Tilføyer også at hun ikke er den skarpeste kniven i skuffen, men hører alltid på kommandoer(sitt, ligg, bli osv.) uansett hvor gira hun er!
Hun har også alltid når vi har knurra til henne eller tatt henne hardt i nakkeskinnet bare blitt mer gira og begynt å logre iherdig. Og det har igjen vi bare blitt veldig frusterte over, og prøvd da andre metoder, men som heller ikke har helt funka.
Så dette har vi vært for dårlige på! Rett og slett å begrense henne og HELE tiden følge det opp. Det her er hva jeg tror da, men er det riktig??? Og hva kan vi forandre på nå? Noen konkrete tips?
Eks. Hopping! Fra dag 1 har hun alltid villet hoppe opp til oss og skal opp i ansiktet. Vi har prøvd ALLE mulige metoder vi kunne fra før av og har blitt tipsa om. (Overse, gå å gjøre noe annet, knurre, si hardt og fort NEI!, dytte henne ned til hun klarer å roe seg, rose henne når hun roer seg og setter seg og venter, gå ned til henne før hun rekker å hoppe....) SVÆRT LITE har skjedd, eller hun har begynt å hoppe EN gang og så skjønner hun at d er feil og setter seg ned og rister fordi hun vil så gjerne opp å hilse. Har begynt hver eneste gang jeg hilser på dem begge å være helt rolig og når de girer seg opp går jeg bare.
Jeg syns også hun kan være stressa i visse situasjoner, hvis det er en veldig dominerende hund tilstede er hun VELDIG ydmyk og prøver å flykte opp til meg, hvis det beveger seg noe uttafor vinduet kan hun reagere med ekstrem bjeffing, ting kommer fort mot henne ute skvetter hun, hun bjeffer og buser seg opp også ekstremt mot (BARE) menn som kommer mot meg når vi går kveldstur.
Men ellers har hun også bulldog gen i seg og er en små lat og avslappa hund. Det er liksom ENTEN ELLER.
Jeg trenger råd på div. ting jeg kan gjøre i disse situasjonene!? Men også trening jeg kan gjøre utenom situasjonene, ALENE med henne. Jeg trodde jeg hadde peiling og klarte å lese hunder greit, men TYDELIGVIS IKKE Hvorfor tror dere hun kan ha blitt sånn ut fra den lille infoen dere har fått????
Casen vår nå: De to har alltid vært knoll og tott, de har gått hakk i hæl og passet godt på hverandre. Delt pinne, sengeplass(selvvalgt), herja med hverandre osv. FREM TIL NÅ
Selvom Wilma har på en måte alltid vært den tøffe, mens Dorris har vært litt mer pinglete til tider har hun allikavel alltid "konkurrert" med Wilma og hele tiden utfordret henne.
Eks. hvis de får et bein hver, stresstygger Dorris beinet sitt opp og skynter seg bort til Wilma for å prøve å få tak i hennes bein. Og en Jack Russell gir IKKE fra seg beinet til hvem som helst (vi kan selvfølgelig ta det om vi må), så dette er en evig krangel. Er ikke sånn at vi prøver å fremprovosere denne kranglingen, men skjer i ny og ne når de er løse ute f.eks. Har også prøvd å ha dem inni hvert sitt bur når de skal få kose seg med hvert sitt bein.
Hun har vært sånn fra hun var liten av, og vi har tydeligvis ikke klart å forandre Dorris sin mentalitet!
Vi har prøvd bare la Wilma styre showet mellom de to, men alltid vært klar på at JEG er øverst i tispeflokken. Hvis vi har kommet hjem og Wilma kommer først bort for å hilse, kommer Dorris løpende etter og dytter Wilma bort med den store kroppen hennes. Og hvis vi har lekt med pinner ute MÅ Dorris alltid ha den pinnen Wilma har. Wilma har liksom alltid klart å vært sjefen av de to, men nå har Dorris blitt kjappere, større og sterkere! Skulle virkelig ønske det var omvendt.
Og har helomvendingen kommet: Dorris gikk til angrep på Wilma. Det begynte å skje ett par ganger for noen uker siden at de småsloss for første gang. Men da gikk det helt fint. Så skjedde det kanskje en 3-4 ganger etterpå, og fortsatt ingen stor greie med det. Men en dag når vi bare var ute på kveldstisseturen alene og begge var løse. Plutselig begynner Dorris å buse seg opp mot henne, prøver å dominere henne og før jeg klarte stoppe det hopper hun på Wilma. Når jeg endelig fikk Dorris av Wilma holdt jeg henne hardt fast , men så kom Wilma til motangrep og jeg klarte ikke å holde henne mer. Det var da jeg faktisk frykta for livet til Wilma, hun hylte og skreik mens Dorris fillerista henne. Da hoppa jeg inn og klarte å bli bitt i fingern. Det endte med at Wilma måtte sy noen sting i armhulen og jeg måtte på legevakta for å lappe litt og få antibiotika. Det gikk bra med alle heldigvis! Og det har ikke skjedd igjen. Kanskje for jeg har vært veldig obs og vært veldig streng med Dorris etterpå. Jeg roser henne fortsatt når hun er flink, men girer henne aldri opp!
Problemet nå er at jeg kjenner at jeg IKKE stoler på Dorris selvom det aldri har skjedd med noen andre hunder eller mennesker selvfølgelig. Jeg er ikke redd for henne, for hun har aldri utfordra meg.
Men jeg bare syns hun virker rett og slett litt ustabil! Hun er fortsatt bare snille, gode Dorris som logrer og alltid er glad, men jeg ønsker å få henne roligere og ikke så uforutsigbar. Det jeg også burde ta med, var at jeg trodde at hun skulle få løpetid like før, for syns hun lukta sånn jern. Og hun virka stressa og litt smådeppa nesten. Kan det kanskje være en mulighet å sterilisere??? Vil dette hjelpe?
Forløpig når jeg går tur med de, lar jeg Wilma løpe fritt mens Dorris må gå hakk i hæl med meg. Jeg stopper opp å roser henne, gir henne gobiter og koser masse med henne, men herjer ikke eller kaster pinner (syns hun bare virker stressa da). Noen som foreslår andre konkrete ting jeg bør gjøre og IKKE gjøre forsåvidt?? Jeg har også gått flere turer alene med Dorris, hvor vi trener på at hun bare har fokus på meg.
Er det også noen som kanskje vet om en veldig bra hundetrening i Oslo området, som går på adferdsproblemer og ikke sånn typisk "agilityhunder" men mer "arbeidshunder". Har så lyst å bare lære masse om dette og hvordan å bruke det!
Håper virkelig noen gidder å lese gjennom hele dette innlegget og kan bidra med å gjøre en bra hund enda bedre...Tusen takk!
