runner

Tusen takk for kjapt svar Simira. Løpetiden tror jeg ikke skal bli et problem, da får vi heller bare bytte på hvem som skal få være med i selskaper osv, også er det vel bare to ganger i året (-? aldri hatt tispe før) og det er bedre tenker jeg, enn hannhunder som man kan risikere at ikke gå overens hele året To av hannhundene i familien gjør ikke det nemlig. Jeg bor ganske sentralt til i Østfold, så det burde ikke bli så stort problem å finne noen i nærheten jeg kan få hilse på, bra forslag!

Jeg lurte på om noen kunne fortelle meg litt om forskjeller og likheter mellom dissa rasene? Er på jakt etter ny hund og ønsker meg en hund med litt størrelse som egner seg for sykkelturer, skiturer og vanlige skogsturer. Er ikke sånn superbegeistra for agility, lydighet osv, men kan gjerne prøve oss på spor og den slags. Men ikke en hund som krever KJEMPEmye psykisk stimuli - fysisk gjør ingenting om den krever litt av. Jeg ser etter en stor, sporty, korthåret hund som er omgjengelig med andre hunder - det blir tispe siden vi har en del hannhunder i familien/omgangskretsen og vil at det skal gå så smooth som mulig Ut ifra kriteriene er det altså Rhodesian ridgeback og Dalmatiner jeg selv har funnet ut at kan passe, men har ikke møtt mer enn et par hunder av hver rase, så tar gjerne innspill på det også!

red: ops, feil tråd.

Hadde helt glemt tråden jeg laga om detta her inne, så jeg kan jo komme med ei lita oppdatering om det er noen som er nysgjerrige på hvordan det endte? Parringen endte i 2 valper hvor den ene døde bare timer etter fødsel, så bare en overlevde - ei svær tøtte av ei tispe. Eieren av tispa (altså mora) hadde lyst til å beholde denne valpen selv og hadde ingen planer om å selge den videre, så jeg gikk med på å signere registeringspapirene mot at det ble satt avlssperre på valpen. Det er pr dags dato fortsatt ikke tatt noen flere helsetester av mora, og eier har heller ingen planer om det, derav kravet om avlssperre fra min side. Så det endte vel på en måte ok vil jeg si, kunne jo selvfølgelig satt meg på bakbeina, men følte at detta ble det riktige å gjøre ettersom tispas eier uansett ikke skulle selge valpen videre og ha noen inntekt på det.

Her var det plutselig mange som engasjerte seg, kjempebra, jeg trenger å få alle mulig innfallsvinkler på denne saken så jeg får tatt en avgjørelse jeg kan stå for. Jeg har sett litt rundt og funnet ut at tispa ikke er røntga eller testa for særlig mye, utenom at hu er øyelyst som valp. Nå er det vel litt treghet i systemet før sånt blir offentliggjort, så skal ta en prat med tispas eier etterhvert og spørre henne personlig. Når det kommer til om dette var planlagt fra tispeeiers side blir det uansett bare spekulasjoner, så jeg vil ikke anta noe som helst der. Som sagt virka hu ganske opprørt etter hendelsen, og som oppdrettere maser og sliter med å få parra tispa på rett dag og alt det styret der er det kanskje ikke så rart at man får inntrykk av at en parring ikke bare skjer av seg selv. Jeg synes forslaget om dna-testing var en kjempegod ide, så akkurat nå er det dit jeg heller mest. Men som sagt må jeg virkelig tenke over dette, pluss at jeg må få snakka med tispeeier. Hu er ikke ei helt umulig dame altså, om jeg har fremstilt hu sånn Så det kan jo hende vi kan greie å komme til en enighet i denna saken, det hadde jo vært det beste. Men i alle dager, dette har jeg vel svart på?

Jeg har aldri sagt, og jeg mener heller ikke, at jeg er uskyldig her. Da hadde jeg aldri tilbudt meg å betale for sprøyta eller i det hele tatt brukt energi på denne saken. Det jeg kunne gjort var å bare gå min vei etter parringen og lagt skylden på tispeeier, men jeg har holdt kontakten med hu nettop fordi jeg føler jeg har et ansvar oppi det hele.

Tror hu sikter til at det var jeg som sa de skulle være løse, altså uten bånd, om de skulle leke. Lek i bånd blir bare tullball.

2ne: Selvfølgelig vil jeg huske dette for alltid, tro meg, jeg kommer til å forhøre megom løpetid med hver eneste tispe han skal slippes med i fremtiden. Og jeg kan ikke se hvor jeg fraskriver meg noe ansvar her? Jeg har tilbudt meg å betale abortsprøyte til tispa, og jeg føler i grunn at det er det mest ansvarsfulle jeg kunne gjøre i denne situasjonen. Både i forhold til tispa, som da hadde sluppet å gjennomgå en ikke-planlagt valpefødsel og de komplikasjoner det kan føre med seg, og med tanke på valpene som da hadde slipt å bli født.

Takk for alle tips Hannhunden min er ikke stilt ut noe særlig mer enn når han var valp, så der har han ikke noe særlig å vise til, han er bare testet fri for altmulig av sykdommer, så helsemessig er han tipp topp. Susanne: Hehe, jeg har tenkt tanken selv, bare kreve masse penger i ren irritasjon, men det blir nok med tanken. Jeg føler at med en gang jeg tar penger for dette så er jeg jo med på det selv. Da har jeg faltisk solgt en parring fra hannhunden min som såvidt har bikket halvannet år, og som jeg synes i utgangspunktet er altfor ung. Om det var planlagt eller ei fra tispeeiers side kan jeg umulig si noe om, men det kan jo kanskje virke litt sånn i ettertid. Hun virket faktisk oppriktig lei seg etter ar parringen hadde skjedd og hevdet at hun "ikke visste at det gikk så lett". Men så bestemte hun seg for å beholde de da, og da ble jeg litt usikker igjen. Stineogstaffene: det visste jeg ikke at gikk an, så det er jo absolutt en mulighet. For som du sier, jeg vil helst ikke ha navnet hans på dette kullet.

Jeg mener det er anbefalt at begge skal være over 18 mnd, men det kravet er jo møtt.. Min hanne er testa og røngta fra snute til halespiss omtrent med gode resultater, så jeg tviler på at det er noe å utsette på han avlsmessig, "dessverre"! Tispa vet jeg ikke så mye om, annet enn at hu er 2 år. Men jeg skal sette meg inn i dette og sjekke litt nærmere.

Ja, det er virkelig en sprø situasjon. Det merkeligste er at tispeeier egentlig virker som ei veldig oppegående og grei dame, så jeg blir ekstra satt ut når hun velger å gjøre dette. Jeg har tenkt over om det på noen måte hadde vært mulig å fått valpene registrert, men med krav om at det skal settes avlssperre på de?

Jeg har et dilemma som jeg ikke helt vet hvordan jeg skal forholde meg til, her er historien: Jeg var ute på tur med hannhunden min, en staffe på ca 1,5 år, for noen uker siden. Vi møtte på ei anna dame som også hadde en staff, og hun spurte hva slags kjønn min var, og om de kunne leke sammen. Jeg sa at det er en hanne, og at ja, de kan leke sammen om vi slipper de løse. Hennes var ei tispe, og det viste seg jo ganske fort at hu hadde løpetid, noe eieren fant det for godt å ikke informere meg om! Det gikk som det måtte gå det, hundene parra. Jeg fortalte dama at hu burde fortalt meg om dette, også rådet jeg henne til å dra til vet og ta en abortsprøyte, noe hun skulle. Jeg fikk tlf-nr av henne, slik at jeg kunne ringe å høre senere hvordan det hadde gått. Etter en uke ringte jeg henne, og da viser det seg at hun hadde bestemt seg for å beholde valpene dersom tispa var blitt drektig!! Jeg fortalte så godt jeg kunne at jeg virkelig ikke ville ha valper etter min hannhund enda siden han er så ung, og hvertfall ikke i en så uplanlagt sammenheng som dette. Jeg tilbød meg deretter å betale for halvparten av abortsprøyta, og deretter for hele, uten at det fikk hu til å skifte mening. Så nå sitter jeg her da, og valpene er på vei.. Dette vil jo bli renrasa valper, men jeg har forstått det sånn at hu ikke får registrert valpene i NKK uten min signatur? Dilemmaet mitt er da altså: signere eller ikke? I bunn og grunn ville jeg aldri signert, men siden dette da vil bli uregistrerte staffer, så kan jo en manglende signatur være med på å gi dem en veldig usikker fremtid. Tispeeier har kontakta meg flere ganger og sier hu gjerne kan betale meg for parringa eller gi meg en valp som betaling, men jeg vil selvfølgelig ikke ha noe for det, hele situasjonen er jo helt absurd!

Jeg er laktoseintollerant! Har vel egentlig ikke fått det diagnostisert(?) av lege, men magen min vrenger seg ved inntak av fløte, yoghurt, brunost, grøt og andre varer med høyt innhold av laktose, så jeg regner med at det er det som feiler meg. Melk derimot tåler jeg ganske greit, takk og lov, hva skulle jeg gjort uten sjokolademelk!

Disse skal jeg absolutt ta en kikk på ! Har ingen ambisjoner om å konkurrere i det hele tatt egentlig, så det er ingen fare! Redigert: Kanskje ikke så korthåret som jeg håpet på. Hvordan er pelsen?

Ja, drømmehunden min er helt klart en av de større rasene som virkelig er bedageligheten selv inne men allikevel er skikkelig PÅ når det først gjelder. Desverre har vi ikke mulighet til ha særlig stor hund nå. Finnes ikke en av disse store i liten forpakning? Det hadde vært noe