Tigerstedt

Mindre enn en Malamute og større enn en Sibirsk Huskey (de er begge en del av grunn-stammen), så littegrann større enn en schæfer. Det skal også innrømmes at Bow (min Tam) har litt valpefett på de eldste bildene Hun ser litt slankere ut nå

Jeg har jo et håp som jeg deler med mange at man en dag kan ha spred nok informasjon der ute til at folk flest forstår at det er forskjell på hunderaser, selv om rasene kan se like ut om man legger godvljen til Tusen takk for hyggelig tilbakemelding, Lotta Og der kom Susann med noen kvalitetsbilder også. Sier alltid mer enn tusen ord

Fant noen bilder gitt. Aner ikke hvordan jeg får lastet dem opp på siden, så prøver via FB 3 mnd gammel (ny i nysnø) Koseklump på 5 mnd Rundt 9 mnd og ca 1 år En uvane i henne er en total mangel på samarbeid med kamera, så jeg må bruke de jeg klarer å knipse mens hun står stille

Jeg skal få raidet min kjæres PC (Bow spiste opp det forrige kameraet for en tid tilbake siden... Nei, jeg tuller ikke)

Ikke noe border collie å spore heller Svaret jeg fikk stemte overens med hva jeg har blitt fortalt er rase-basisen, så jeg slapper av der og kan trygt (mener jeg selv) anta at oppdretter spiller med åpne kort (det var naturligvis ikke oppdretteren som sendte inn testen, så den, i seg selv, er uavhengig)

Du tar den på kornet der. Man har naturligvis ikke lov til å si at man lar utseende til en hunderase være et av valgkriteriene (selv om det naturlig nok har mye å si). Jeg må nok innrømme at jeg var innom flere hunderaser og vurderte disse opp mot hverandre. Samtlige hadde "tilfeldigvis" noe av det samme utseende For min del er Tamaskan et ulvefritt alternativ til Tsjekkoslovakisk ulvehund og Saarloos med et enklere lynne og litt lavere krav til eieren

Fantastisk! Jeg har vært langt heldigere enn jeg fortjener Lav aggresjon og høy nyskjerrighet. Fremdeles veldig leken (14 mnd gammel). Glad i lek med andre hunder, store som små, og så langt er katter bare spennende (men ikke bytte eller trussel/konkurranse). Absolutt ikke en enmannshund. Så langt er familien (les flokken) bestående av alle hjemme pluss svigerfedre, egne mødre og søstre, samt Schæferen i huset. Kan være utagerende om hun kjeder seg (bakteppe i bilen eller gjerde til innhegningen, men her unskyller jeg med alderen hennes). Som alle valpelignende hundekrek kan hun finne på å stikke av, men aldri mer enn 50 meter hjemmefra (tror flokkinstinktet står bak dette). Absolutt samarbeidsvillig og krever kos. Jeg pleier å finne henne ved føttene mine i sengen når jeg våkner, uavhengig av hvor hun la seg.

Den jeg fikk utført ser etter genetiske markører i DNA'et. Jeg er av typen "trust and verify", og med tanke på andre avlsprogram ville jeg se om ulv eller ulvekrysninger kunne finnes i henne. Det de fant var Schæfer og Sibirsk Huskey. Ingen spor av ulv (herunder Tsjekkoslovakisk ulvehund og Saarloos).

Veldig viktig problemstilling, ikke minst med tanke på foregående avlsprosjekter (Nothern Inuite og Utonagan som begge hadde samme mål som Tamaskan) der dette skjedde. Slik Tamaskan-prosjektet angriper dette er gjennom det omtalte registeret. Dersom jeg skulle ville ha valper må dette godkjennes av registeret og en passende make måtte velges (fjernt nok fra min hunds stamtre). Dersom jeg skulle velge å ikke følge disse retningslinjene, får jeg ikke lov til å kalle valpene Tamaskan. I teorien, siden FCI og NKK ikke har noe med Tamaskan å gjøre, ville jeg ikke fått noen legale problemer her. Men ethvert videre samarbeid med andre Tamaskan-oppdrettere ville vært utelukket. Så det ville vært litt som å skyte seg i foten gjennom hodet.

Pga utseende med spiss snute og spisse ører samt litt "ur-utseende" ville jeg nok gått for spisshundklassifikasjon.

Sakset fra annen tråd med brukers godkjennelse Ingenting galt med noen av dem, men ikke helt det jeg så etter. Jamthund er for meg mer en jakthund enn en Tam. Nå kan man også, om man ønsker, referere til Tamaskanen som Alaskan Huskey (ut fra at dette begrepet er et sekkebegrep på amerikanske blandingshunder brukt som trekkhunder, i motsetning til til Sibirsk som er en egen rase). Personlig synes jeg det var spennende med både Saarloos og Tsjekkoslovakisk ulvehund, men styrte unna pga norsk lovverk. Jeg brukte et par år på å sjekke ut såvel Nothern Inuit (kjent fra Game of Thrones) som Utonagan, men valgte til slutt Tamaskan rett og slett på grunn av seriøsiteten til oppdretterne (da, tilsynelatende seriøsitet, som for min del senere har blitt bekreftet). Fra valget falt og jeg tok kontakt med oppdretter første gang brukte jeg et år før jeg endelig bestemte meg. Jeg er fullstendig klar over at jeg har en blandingshund og at utseende, og det at den er ukjent, stiller ekstra krav til meg som eier. Men det er også noe av sjarmen med henne.

Verken mer eller mindre enn andre hunder . Eksempelvis trigger miniatyrhunder lek (gjerne med Tamaskanen som den "underkuede" parten) heller enn jakt når hun løper løs i hundeparken. Alt i alt ser hun ut til å ha mer flokkinstinkt enn jaktinstinkt (sannsynligvis fra trekkhundsiden av avlen).

Kastet inn spørsmålet (om enn ikke direkte) her http://hundesonen.no/forum/topic/60931-nkk-artikkel-om-blandingshunder/ Kan jeg klippe ut spørsmålet ditt i en quote og svare på der?

Før jeg stiller brannfakkelspørsmålet, la meg avklare hvor jeg står: Jeg er en voksen og lovlydig mann som er oppdatert på lovverk og som er medlem i NKK. Hundene mine er registrert i NOX (en schæfer og en tamaskan). Jeg har ingen "militære" holdninger vedr hundehold spesielt eller dyrehold generelt. Jeg er for etisk dyrehold og har ingenting til overs for puppy-mills (men foretrekker anmeldelser av slike fremfor bombing). NKKs avlsretningslinjer har min fulle støtte som et minimum av hva man bør kreve av oppdrettere. Jeg har en Tamaskan, som nok i manges øyne vil bli sett på som en designhund. Tilbake til det overordnede spørsmålet som naturlig avledes vedrørende såkalte designerhunder: Hvor går grensen mellom det å prøve å stifte (avle frem) en ny rase og det å kalle en hund for designerhund? Det er en kjennsgjerning at de fleste rasene er yngre enn 150 år og at raserenhet og raseavl ble et motefenomen etter at hundekamp ble forbudt i England (ca 40 registrerte raser rundt 1870-årene. Betydelig flere i dag ). Raser har i hovedsak sitt opphav i utstillingsøyemed så kan man ikke da, med hånden på hjerte, si at mer eller mindre alle raser, i større eller mindre grad er hva vi i dag kaller designerhunder? Eksempelvis vet vi at tre raser stammer fra samme kull (jeg mener dette var tre Terrier-raser som i dag er tre anerkjente, separate raser men som kom fra samme tispe i samme kull). Ref: http://en.wikipedia.org/wiki/Dog_breed Er det OK å se etter spesielle egenskaper hos registrerte rase men forkastlig å se etter egenskaper hos ikke-registrerte, homogent utseende hunder? I så fall, hvorfor? (retoriske spørsmål, men interessante likevel). For ordens skyld, jeg legger her til grunn at Puppy-mill-problematikken ikke eksisterer. Det er et kapittel for seg selv hvor jeg tror vi alle er enige.

Det vanligste spørsmålet Alle avlshunder er registrert og stamtavle følger med. Og, om man er sitt ansvar bevisst, en separat DNA-test for å sjekke opphav for å være sikker på at ingen prøver å selge deg katta i sekken. DNA-prøven jeg fikk gjennomført viser ingen spor av ulv, kun bikkje av ymse slag (Valgte å utføre en siden hun var den første i Norge). Og, selvsagt, i og med at hun kom fra England (tollklarert og momset og litt reisesyk, stakkar) gjelder alle EØS-garantier for varer og tjenester (med tanke på katta i sekken som NKK heldigvis har begynt å advare mot)

Tamaskan Tamaskan er en stor hund med et ulvelignende utseende. Den er mindre enn Europeisk ulv, omtrent på størrelse med rød ulv (Canis Rufus), dvs litt høyere enn en Schæfer. Utseendemessig har Tamaskan noe lengre ører enn ulver og et mer avrundet og tydelig stopp mellom snute og hode. Historikk Tamaskan, eller Tamaskan-hund, er det siste skuddet på stammen innenfor flere avlsprogram som startet på 80-tallet hvor man ønsket å fremavle en hund med et ulvelignende utseende. De fleste andre slike avlsprogram ble offer for ”design-hund-syndromet” i betydningen av at popularitet ble ensbetydende med økt ”produksjon”, eller innavl og helseproblemer på godt norsk. Mye av problemet var først og fremst at disse programmene ikke hadde en felles styring men var prisgitt de enkelte oppdretternes motiver. For å hindre at samme skjebne skal tilfalle Tamaskan-hunden er det opprettet en internasjonal oversiktskomité bestående av oppdrettere, the Tamaskan Dog Register (TDR), hvor alle avlshunder er registrert. Potensielle parringer må godkjennes av denne komiteen før avl finner sted. Utseende Tamaskan har tre farger som rasestandard: grå, sort og rød, i hovedsak de samme fargene som ulver ofte deles inn i. Pelsen er tykk med myk underpels og grovere dekkhår. Hodet skal ha en tydelig ulvemaske. øyenfargen er fra gul til brun. Blå øyne eller øyne med forskjellig farge regnes som diskvalifiserende. Kroppen er smidig og slank med lange bein. Kroppsvekten ligger på mellom 29kg og 43kg og en høyde på fra 63cm til 84cm for en hannhund. Tispene er spedere og har mer feminine trekk. Tamaskan hannhund Tamaskan er en flerbrukshund som trives både med trekksele, oppakning og spor. Den ser ut til å ha et sterkt flokkinstinkt, sannsynligvis etter Huskey-opphavet og er svært samarbeidsvillig, sannsynligvis etter Schæfer-opphavet (se for øvrig opphav). Oppførsel Hunden har mye språk, både vokalt og i kroppen. Velkomsthuling er ofte mer naturlig for en Tamaskan enn velkomstbjeff. I henhold til Oslo Hundeskole har Tamaskanen instruktøren hadde på kurset ”mer hundespråk en noen annen hund” han hadde sett. Tamaskans går erfaringsmessig veldig godt overens med andre hunder. Hundehold Tamaskans trenger mye mosjon og trives ikke alene. I likhet med sine Husky-forfedre vil en Tamaskan som kjeder seg kunne gå løs på gjenstander i huset eller i hundegården. Dette inkluderer gipsvegger, tepper, ledningssystem i bil etc. Enhver innhegning bør bygges som et Fort Knox og hunden bør være under oppsyn frem til alle innhegningens svakheter har blitt kartlagt. Opphav Rasen er basert på en blanding av et utvalg av finske trekkhunder, Malamute, Huskey og Schæfer i USA og Finland, og deretter i England. Malamute ble innblandet for størrelse og lynne samt mørk farge. I henhold til FCI er Tamaskan å regne som en blandingshund i og med at avlsboken ble lukket i 2002 og er alt for ung til å bli akseptert av noen kennelklubb. Avlsprogram Avlsprogrammet ligger svært nært opp til det man finner hos NKK. Man søker å ikke parre hann og tispe mer enn en gang i løpet av livet, og man skal helst ikke ha mer enn maksimalt 1 kull annen hvert år. Eiere blir grundig screenet og ventelister på over et år er ikke uvanlig. Skulle rasen bli mer populær kan man regne med ennå lengre ventelister. Avlsboken kan i dag sees på som semi-lukket i den betydning av at rasestandarden er satt, men man er prinsipielt åpne for å ta inn andre hunder som oppfyller rasestandarden. Dette skjer så å si aldri i praksis. Eventuelle kandidater må behandles av TDR før disse kan tas inn. Man kan naturligvis velge å se ned på en slik ”slapp” og ”liberal” holdning til rasestandard, eller man kan velge å se dette som en spennende utvikling man kan følge i en potensiell ny, FCI-godkjent rase et sted i fremtiden. Det bør nevnes at det finnes en oppdretter i USA som holder sin egen linje. Denne linjen er en tidligere Tamaskan-linje som det i dag ikke ønsker å samarbeide med TDR. Rasesammensettingen hos denne linjen er ukjent og TDR frykter at linjen er tilknyttet en Puppy-mill, desverre.

Nja, det må jo være lov Så lenge man har gjort sin rase-research og vet hva man går til. Selv sier jeg "polar-hund" når jeg ikke har lyst til å gå inn på lange diskusjoner om raseopphav og bare ønsker å leke med valpen i fred. Pleier alltid å fungere, og er i bunn og grunn sant.

Jeg ikke i den minste tvil om kunnskapen din, men det er Fort gjort å virke litt uenige på et forum hvor man ikke har øykontakt eller forklarende fakter. Jeg er ganske så sikker på at vi hadde vært hjertens enige over en kopp kaffe

Ingenting nytt i dette, nei, men ikke alltid like lett å finne, eller forstå . Det hersker mye forvirring der ute ang ulvekrysninger og lovlighet (men i mindre grad i denne tråden. Her kommer vi fort inn på diskusjoner med andre som faktisk har peiling). Jeg var innom både Saarloo og CwD før jeg falt ned på Tamaskan. Saarlooen er en flott hund, men jeg valgte den bort pga ulvekryssingen opp mot Norsk lovverk. Dersom man er vandt til hund, og forstår ansvaret som ligger i å ha en Saarloo kan jeg absolutt anbefale denne. Men det er et ekstra ansvar å ha en såpass misforstått rase (i betydningen av "det er ulv i den så den må jo være farlig, har jeg lest ett eller annet sted på Facebook").

Litt flisespikkeri her, men en dog: teksten regnes som førende for loven. Den ble utarbeidet i 2002/2003 i forbindelse med utarbeidelse av Hundeloven (2004) og Forskrift for hunder (2004) og er selvsagt utarbeidet før loven (i og med at loven er basert på bl.a. denne teksten. I klartekst står det i siste avsnitt: --- Departementet er blitt stående ved at saarloos wolfhond i denne omgang bør følge den alminnelige regelen, mens tsjekkoslovakisk ulvehund bør regnes som en farlig hund etter loven. Det kan imidlertid ikke utelukkes at det kan bli aktuelt ved forskrift å innføre et forbud også mot saarloos wolfhond, særlig hvis den får noen utbredelse i miljøer som ikke kan antas å ha et ansvarlig forhold til slike hunder. --- Dette vil si at det "ikke utelukkes" at det kan innføres forbud ved forskrift, ikke gjennom en endring i Hundeloven. En forskrift trenger ingen Stortingsbehanding og kan komme som lyn fra klar himmel. Når dette er sagt; dette vil etter alt å dømme kun skje dersom Saarloos får en utbredelse i miljøer som ikke bør ha hund tilå begynne med, så dersom man tar godt vare på rasen er det etter alt å dømme ingen fare. En annen sak er at Saarloos'en ikke vil bli erklært ulovlig å holde dersom man allerede har en, kun at ny innførsel og videre avl kan bli forbudt. Det er ingen som kommer og tar hunden din om det værste skulle skje (noe som etter all sannsynlighet ikke vil skje).

Jeg har nok litt flåsete benyttet "hybrid" i stedet for den lovmessige "kryssning mellom ulv og hund". Alle krysninger går inn under Forskrift om hunder som farlige hunder (og er derfor forbudt. Pr.def skulle dette da også gjelde CWD og Saarloos, men man har foreløpig "fredet" Saarloos). Vedr. Tamaskan har man et avlsprogram slik at man kan legge frem en stamtavle som troverdig (jeg bruker her troverdig som legal terme, dvs at den med overveiende sannsynlighet er korrekt). Hvorvidt man kan regne ulvekrysning i Nothern Inuit skal jeg ikke uttale meg om, men Tamaskan er det ikke. Man kan naturligvis disputere hvorvidt en eller annen trekkhund et eller annet sted i raseopphavet kan ha større eller mindre grad av ulvekrysning i seg, men dette blir først og fremst akademisk. Tamaskan ligger uansett langt under en hypotetisk F5.

Det kommer fra lovtekstutformingen (høring og instilling). I klartekst står det nederst i teksten i linken. http://www.regjeringen.no/mobil/nb/dep/jd/dok/regpubl/otprp/20022003/otprp-nr-48-2002-2003-/15/5/4.html?id=173069

Uvitenhet fra min side vedr Tjekkisk er jeg redd. Jeg har infoen fra Wikipedia (Gul-grå til sølv-grå) og fra Damms store hundebok. Jeg ante ikke at den kom som hvit også.

Tenkte jeg skulle komme med en rask oppklaring ang Tamaskan, så *off topic*: Tamaskan er lovlig i Norge. Aatu Tamaskan (en amerikansk versjon med bevisst innblandet ulv) er det ikke. For å telle som en ulvehybrid regner man F5 wolf dog som siste ledd (fem generasjoner fra ulveopphav). Jeg har også lest "the no-wolf tale" samt en haug andre advarsler vedrørende Tamaskan. Det gjennomgående for alle disse sidene er at samme person representerer alle gruppene og websidene, noe som i min verden gjør kilden like troverdig som Dan Browns bøker. De kjente ulvehybridene i Europa et den Tsjekkiske og Saarloo (ingen nyhet på dette forumet ). Disse har et typisk ulvegrått utseende. Tamaskan, som det man her har kalt "designerhund", kommer i tre farger: grå, sort og rød. Et ulveopphav betyr da ar man måtte ha skaffet en skandinavisk ulv e.l., en Amerikansk eller Europeisk sort ulv og en Nord-Amerikansk rød ulv (Canis Rufus) bare for å starte stammen. Personlig vil jeg nok anbefale Wikipedia (med kildereferanser) fremfor FB. Bevisansvaret ligger alltid hos hundeeier når det gjelder slike hunder og når det gjelder hunder med likt utseende som ulovlige hunder. Jeg har prøvd å leve opp til det ansvaret ved å ha såvel stamtavlen hennes som en uavhengig DNA-sjekk (ingen ulv å spore), samt at hun er registrert i NKKs NOX-register. *end off topic*