Raven

Orion er en flott kar, og det kunne vært kjekt å sett flere bilder. Gjerne samlet under et sted. Vet at Orions søster og bror har egne websider/blogger. Mye flott der også. Orions søster Tara: http://cryingwolftara.blogspot.com/ Orions bror Nuka: http://bjeff.net/index.php/blogg Vet at disse to har en Saarloos til hver, ironisk nok er de også søsken. Men i fra en annen oppdretter. Meget flotte, men med et helt annet preg enn de linjene som Orion kommer fra.

Må nok gi min støtte til Vivere her. De som måtte skaffe seg en eller flere Saarloos for å kjøre hundespann vil nok bli nokså skuffet. Veldig mange SWH trekker, men da i alle rettninger. Og skjelden i den rettningen du hadde tenkt deg. I andre tilfeller er det du som må trekke den. Dette er på grunn av at de fort blir usikkre på nye steder eller hvis er endringer på din faste rute. Fks en bil som ikke stod der i går. Noen SWH kan reagere nokså krafiig bare av å få på seg en sele. De kan bli redd, usikker og til og med gå på veggene(praktisk talt). Skal en ha disse til å trekke bør en nok ha en løpsk tispe i front. Under sånne forhold vet jeg om folk som stått på ski bak de.

Det er helt klart stort spenn innenfor mange raser. Og for det meste er en Saarloos innenfor de samme rammene som andre hunder, men det er det lille ekstra som du nevner som er problemet. Og selv om de er innenfor rasebeskrivelsen så ligger mye av utfordringen at det er mange som ikke leser denne eller ikke tar den helt alvorlig. Som når folk sier at de har hatt en Groendal som var skeptisk til folk, så det å ha en SWH skal nok gå greit. For da tror de at den skyheten som står beskrevet i rasestandarden og den erfaringen de har er mye det samme. Og det er det jo selvsagt ikke.

Veldig interesant tråd. Det er ingen tvil om at Saarloosen er en flott hunderase, men også en rase som det kun er et lite mindre tall av hunde folk som kan ha. De som skaffer seg en slik hund uten å sette seg grundig inn i hva det innebærer kan fort få seg noen utfordringer en ikke kunne ha drømt om. Og de som ofte får den største overraskelsen er de som har erfaring med hund i fra før. De har et bilde av hvordan en hund skal være. Om ikke alle hunder er like, så har en likevel en del rammer en forventer at den skal holde seg innenfor. En Saarloos kan fort bevege seg et stykke utenfor disse rammene. Noe som kan bli både slitsomt og fortvilende. Ser også at det her er snakk om noen som har importert en SWH blanding. Det å blande en SWH med andre raser er på ingen måten noen god ide, for en vet aldri hva en får. Når en i tillegg bruker Inuit, som i seg selv er en blanding. Blir utfallet svært usikkert. Problemet med Inuit hunder(i tillegg til at de er blandinger) er at det ikke finnes noen klar oppskrift på de. De er ofte en blanding av det oppdretter tror vil gi et mest mulig ulvelikt utseende innenfor det vedkommende måtte ha tilgjengelig av hunder. Noe som også innebærer at raser som er forbudt i Norge(som CsV) kan bli benyttet. Det er riktig som Vivere skriver, at med en ren Saarloos vet en i mye større hva en får. Men her har det til en viss grad skjedd noen endringer de siste årene. Variasjonen innen for rasen er blitt mye større. Både når det gjelder utseende og mentalitet. Når det gjelder det mentale så har det etter hvert dukket opp enkelt hunder og til og med hele kull som er mer sosial og utadvent enn det som tidligere har vært normalt. Men er ikke noe en kan bestille. For selv om foreldrene sosiale så er det ingen garanti for at valpene blir det. Og selv om de er det som valper kan ikke være sikker på at de forblir det som voksen. For det skifter fort igjennom valpens oppvekst. For de som har en slik utadvendt SWH er det derfor viktig å presisere ovenfor folk en møter at slett ikke alle er slik. Mange er nok mer lik den Vivere traff på. Når det gjelder utseende og hvorfor mange "Nordiske" hunder ser veldig andreledes ut enn de Nederlanske så er det mange grunner til det, uten at jeg skal ta hele den historien nå. Men det jeg kan si er at med noen få unntak så er de aller fleste SWH som er i Norge i dag kommet via Finnland. Eller født av foreldre som kommer der i fra. Og hovedbestanden der i fra kommer igjen fra Frankrike. Dette gjelder også for SWH i Sverige. Så i den grad det det er en egen stamme å snakke om, så er den Finsk. Eller eventuelt Fransk. Av den grunn er det svært mange hunder i Norge som har samme far, eller på annen måte er nært beslektet. Noe som gjør det vanskelig å avle videre her i landet. Nå må det også sies at en neppe trenger å gå mer enn 4 generasjoner tilbake innen for SWH for å finne at en hvilken som helst SWH er i slekt med en hvilken som helst annen. Og da snakker jeg ikke bare om hunder i Norden, men generelt. Noe som forøvrig kan være et tankekors. Til slutt vil jeg bare si noen ord til alle de som blir fascinert av å se de flotte bildene AG79 har lagt ut av sin hund, og som sier at de svært gjerne kunne tenkt seg en slik. Tenk på det som et forbruks lån. Se på det beste scenarioet(som Orion nok er et eksempel på), og tenk etter om det er dette du vil. Ta så for deg "worst case" med en kraftig rentestigning. Og se om det er noe du har både råd og lyst til. Og med det så tenker jeg på at du kan få en hund som ikke kan luftes der det er andre folk, kan få panikk fordi naboen har satt opp ny postkasse(for den var der ikke i går). Det kan bli problematisk å få besøk, fordi hunden får panikk og stresser. Du må ha både ausekarr poser og filler for å tømme bilen for sikel, avføring og oppkast etter en biltur. Eller du ender opp med en hund som har separasjonsangst eller isolasjons angst og kan ikke være alene, selv i noen minutter. Dette sier jeg ikke for å skremme noen, men mer for å gi de et edruelig forhold til hvor stort spenn det er innen for rasen. Og hoved problemet er at utfallet aldri er gitt på forhånd. En vet kort og godt ikke hvor en ender opp, selv om utgangspunktet ser veldig bra ut. Jeg kjenner flere som har Saarlooser og har sett alle de problemstillingene som er nevnt over, pluss litt til. Så det er slett ikke bare hypotetisk.