VCM

Mio bet igår en taxidame (hun måtte på sykehuset), så vi bestemte oss for å sende han bort. Han har blitt sendt til en flink dyrlege som skal vurdere om han kan omplasseres videre, eller om han må avlives. Hun skal sjekke om han muligens har en hjernedefekt, at han mangler impulskontroll, ADHD eller noe annet. Det er ikke noe sjangs for at vi får han tilbake, og dyrelegen sa at dette var det beste vi kunne gjøre for han, og hun skal prøve så godt hun kan.

Tusen takk for all hjelp, men det var nok litt for ingenting...

PS: Hvis jeg later som om spørsmålet ditt var oppriktig ment, så foreslår jeg at du sjekker om hunden lar deg og de andre familiemedlemmene komme i nærheten av matskåla mens den spiser. Hvis den ikke tolererer det så gjør du etter min mening noe galt, og kan ikke utelukke problemoppførsel i fremtiden.

Han er ikke mataggresiv (?), og reagerer ikke om noen av oss står vedsiden av han, klapper han osv. mens han spiser.

Tusen takk for alle tips jeg har fått til nå, og alle svarene har jeg tatt litt opp med mamma, for å se om hun forstår og skjønner dette.

Det er en 8 mnd'r gammel hannhund, av hvilken blanding?

Etter det vi vet, er det chihuahua, dachs, jack russel terrier og dvergpincher.

Jeg prøver å få dem til å forstå at det ikke blir bedre at de straffer skikkelig når han bjeffer og er usikker, enn om de hadde lagd en lyd og fått oppmerksomheten over på noe annet. Det var nok mer jeg som ville ha hund, og var instilt på å få hund, pappa er jo ikke et hundemenneske. Vi bor ikke i nærheten av noen med hund, så han får ikke møtt andre hunder. Han får vært mye ute, jeg trener ofte med han, serlig med kontakt (se på meg), og litt søking.

Kanskje dere burde omplassere han og heller anskaffe en hund som er mer egnet i deres familie.

Mamma og serlig pappa, mener også vi burde omplassere han. Jeg har da sagt nei, fordi jeg er for glad i han. Jeg har ikke lyst til å tenke på at han ikke skal bo hos oss lenger, men om det ikke blir bedre, så vet jeg ikke.

Beklager rotete svar..

Tenkte å komme med en oppdatering siden sist gang.

Mio har blitt litt bedre, men pappa er uenig i det. Så, nå står det på at han blir bedre, ellers så får han ikke bli her.. Han blir usikker når fremmede kommer, og reagerer med napping og bjeffing. Han napper på lillesøsterene mine når de leker, er ute o.l.

Mamma lurer også på om noe av dette kan være teritoriell og/eller hormonell atferd, og det kan jo bli bedre ved kastrering.

Noen som vet noe om dette, hva vi evnt. kan gjøre?

For et nydelig blikk! Syntes den hadde en fin kropp på de siste bildene, da den ikke var en av de spinkle borderne ("pinne"borderne).

Mio ble født 16/4-11, og er da en "trøbbelmix" aka Dvergpincher + Dachs + Chihuahua og Jack Russel Terrier. Mio skulle egentlig ikke selges, om ikke vi ville ha han, men jeg klarte jo å overtale familien, så når Mio var ca. 2,5.mnd, dro vi å henta han. Jeg husker lille fjompen løp rundt i huset som en tulling, fordi han var så nervøs og redd, så da ble det at jeg måtte ligge på gulvet hele natta, så han ble kjent med meg på sine egne premisser. Etter 1mnd., var den lille utrygge tingen, blitt en stor gutt (og mammadalt) som lekte og herjet hele dagen.

Ca. 3.mnd gammel, og hilser på store Nanuk.

3.mnd gammel.

6.mnd gammel

7.mnd

Igår ble Mio altså 8.mnd gammel, hurra

Om jeg måtte velge, måtte det blitt en Phalenè/Pappilion eller en White Highland Terrier. Elsker White Highland Terrieren for dens kule utseende og personlighet, og Phalenè og Pappilion(?) er jo så nusselige

Tusen takk for hjelp :-)

Jeg skal få prøvd ut dette, å få pappa til å engasjere seg !

Hva gjør du når han oppfører seg slik?

Jeg pleier å rope/si strengt nei, eller hysj, da jeg ikke er veldig glad i å gjøre mer enn det. Pappa er da enn sånn som straffer ordentlig, derfor syntes ukke jeg det er noe gøy heller..

Hei!

Vi har en liten hannhund på 8mnd., som er verdens mest overbeskyttende hund.

Han er veldig beskyttende ovenfor meg, og når pappa kommer inn i rommet der jeg er bjeffer han og knurrer. Nå har faren min sagt det er nok, og om ikke jeg klarer å få han til å slutte med det (han gjør det jo omtrent 24/7 ), må vi gi han bort.

Så, det er egentlig litt krise.

Det som er spørsmålet da, er hvordan å få bort dette på en effektiv og smart løsning.

På forhånd, takk :-) !