Amigo

å for å si det sånn,ALT spisendes går ned,til og med muggen kremfløte og muffinspapir for å nevne noe...usj...

det blir en stor sak ut av det når han kan få i seg såpass mange ekstra kalorier,og jeg vil gjerne ha bikkja mi så lenge som mulig,han går ikke ned som han skal når jeg ikke har kontroll på inntaket hans. Om han får i seg en og annen bit er det i og for seg ikke krise,men som hunde-eier skal man jo være konsekvent,kan ikke være greit noen ganger,det skjønner jo ikke han. og jeg gidder heller ikke risikere at han blir kvelt av f.eks kyllingbein eller noe annet skrot,så da blir det desverre en stor sak for meg!!!

jeg går faktisk konstant å følger med,så kan nok ikke bli mere føre var,er det som også ødlegger gleden ved turene,jeg må rett og slett gå å stirre konstant i bakken der han snuser rundt.men likevel,utrolig,men logisk nok,har jo han lukta seg til noe spiselig lenge før jeg har sjans å oppdage noe som helst,det være seg i 1m.bånd,eller 5..skal legges til at jeg bor på grønland i oslo,og noen folk er virkelig ikke flinke til å bruke søppelkassene..Kan prøve på denne treningen som ble nevnt,problemet er jo at jeg ikke rekker få han fokusert på meg før han allerede slikker seg tilfreds rundt munnen. Tror dere det kunne funket å rett og slett sette sånn munnbind på han som en konsekvens hvis han rekker svelge noe før jeg får hindret det??? Ser jo så fælt ut med sånn,men kanske verdt ett forsøk,at han syns det er kjipt nok til at ikke den bittelille kebab-biten er verdt det....!??! Takk for svar forresten:)

jeg har verdens snilleste og som oftest veldig lydige hund,MEN han klarer ikke dy seg når han finner noe som helst spiselig ute på tur.Det spiller ingen rolle om vi går ut rett etter mat,og det spiller heller ingen rolle hvordan jeg "straffer" han for det,han finner alltids noe han får ned. Dette begynner bli veldig frustrerende da han er ni år og attpåtil kastrert,og han må gå ned rundt to kilo og holdes der,så jeg er super streng på hva han får i seg ellers. Det ødlegger mye av gleden i turene og føler meg så fæl når jeg må ta han får sånne ting,nå føler jeg siste utvei er munnkurv,men vil veldig gjerne slippe det,har noen erfaring eller noen gode råd mot det her??? HIlsen frustrert hundeelsker...