Leaderboard

Det er veldig individuelt. Jeg har aldri hatt noe problem med hundene og sjelden kattene, men tok til oss en voksen omplasseringskatt som gikk etter hundene og angrep dem, han ble levert tilbake. Har tatt til meg både kattunger og voksene katter, men aldri prøvd med "ikke kattevante" voksene hunder. Har hatt Sheltie (gjeterhund) og aldri hatt noe problem, men har du hund med høyere gjeterinstinkter kan det bli problemer. Noen ganger går det sånn også. Passhund (Jämthund) og ny ungkatt.

Det kommer an på hunden og katten, gemyttene deres, og hvem som kom først i hus. Hunder med høyt jaktinstinkt (gjetere, mynder, terriere mm.) går generelt dårligere med katter fordi de trigges lettere til å jage dem. Vi hadde to katter da vi fikk hund, og det gikk aldri bra. Vi endte med å omplassere kattene. De var dog voksne omplasseringskatter som ikke var spesielt trygge i utgangspunktet, og vi kunne ingenting om hundetrening og fikk en rase med mye jaktinstinkt. En voksen og trygg katt og en valp med mindre jaktinstinkt har større sjanse for at det går bra, eller en kattunge sammen med en voksen hund som ikke har vist mye interesse for å jage katter. De fleste kan trenes og tilvennes med litt kunnskap, men ikke alle.

Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?

Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.

Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt

Det er et online-kurs her:https://hundesenteret.no/courses/hundens-sprak-og-atferd/ Denne boken er også god: https://www.norli.no/boker/dokumentar-og-fakta/natur-og-dyr/hunder/hundens-sprak-og-atferd Det er lenge siden jeg gikk kurset, og det handlet mye om observasjon, vi slapp to og to hunder sammen, alt ble filmet, og så gikk vi gjennom etterpå. Så det er praktiske øvelser og vanskelig å gjengi.

Det finnes mange gode bøker og kurs om språk. Turid Rugaas har "På talefot med hunden" og "Bjeffing - språket som høres". Dette er også en god jeg har i bokhylla www.dogwise.com/the-language-of-dogs-understanding-canine-body-language-and-other-communication-signals-dvd-set/ Hvis du bor på østlandet kan jeg på det varmeste anbefale språkkurset til Lundqvist hundeskole. Jeg har gått det to ganger og det er utrolig lærerikt. Det avhenger veldig av individene om de kan ordne opp selv eller ikke. Så lenge hundene oppfører seg ok mot hverandre og tar hverandres signaler så er det ok. Om det er stor forskjell i alder og adferd på dem så trenger de ofte litt hjelp for å fungere sammen. Jeg mener uansett at det er eierens ansvar å sørge for at alle hundene trives og har det greit, og ingen hunder skal være nødt til å sloss for plassen sin eller mistrives i flokken.

Om kjøper har betalt full valpepris og hunden står registrert på valpekjøper, så eier denne alle rettigheter. Da er det normalt med en leasingavtale for kull hvor andre enn eier er oppdretter. Her vil nok avtalene være forskjellig, normalt sett leaser man for prisen av en valp eller en valp. Hvilken avtale som gjøres er mellom partene selv.

Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!

Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder. Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar. Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.

@Carro92 kan kanskje tipse om noen? Jeg kommer ikke på noen akkurat nå, men har jo møtt noen i tiden jeg var aktiv i hundesport, så mulig det dukker opp noen navn etterhvert.

Neppe. Hvis du ser på rasekatter ville jeg først og fremst satt meg inn i gemytt og behov hos de ulike.

Som jeg sier litt lengre opp, en omplasseringskatt som er vant til hund øker nok sjansen for at det går bra.

Da er den jo vant til hund. Det er fortsatt ingen garanti for at den går sammen med dine hunder, eller at de funker med den, men det øker sjansene betraktelig. Det er kanskje lurt å sjekke hvorfor den omplasseres, og evt. be om en prøvetid.

Jeg tenker det viktigste er å snakke med både hundefolk og kattefolk som har erfaring og legge en god plan for tilvenning og samhold. Noen katter og hunder blir gode venner med riktig tilvenning, noen tolererer hverandre. Går det ikke etter noen måneder må man kanskje vurdere omplassering, tenker jeg. Greit å ha en backupplan. Kjenner du noen i familien kanskje som vurderer katt og vil være backup f.eks.? Flere hunder kan nok lettere trigge hverandre og bli litt mer jobb, men det kommer igjen an på invidene og rasen. Når det gjelder katter og pynteting så er det nok også både individ og en treningssak. Hvis katten har nok aktivisering ellers så er det nok mindre fare for inventaret.

Den er vanskelig, jeg hadde også en slik hund. Jeg antar dere også trener med ham en mot en, hverdagslydighet, triks og slikt? Er et mulig å utvide valpebingen litt? Jeg skjønner at det kan være utfordrende med barn i hus også. Er det bedre eller verre om han ser dere? Kan du henge pledd over grindene? Jeg tenker også at det kan være et fint sted å begynne å trene på å gå å legge seg på teppet sitt, inne i valpebingen. Hvis du har mulighet til å ta en kort økt med det hver gang han settes der, så blir det fort en rutine.

Får han litt mental aktivisering? Pakk tørrfôrbitene inn i en avis, noen tomme doruller og sånt, så han må jobbe litt for det? At han er matvrak er en stor fordel for trening!

Må han være der? Jeg tenker det kan være greit som en del av alenetreningen etterhvert, men så lenge dere er hjemme disse første ukene så ser jeg ingen grunn til å stenge ham inne der med mindre dere har behov for å skjerme ham for noe, unna gulvvask, støvsuging og sånt. Men selv det er også ting han bør bli vant til, strengt tatt. La valpegrinda være åpen så mye som mulig både dag og natt, så lærer han nok å finne roen etterhvert.

Den det lenkes til er en vanlig H-sele, ala det jeg foreslo over. Frontfestet sele vil jeg ikke anbefale når press på luftrøret er et problem, særlig hvis hunden faktisk trekker. Jeg vil ikke anbefale å feste båndet foran i det hele tatt, da det skjeve trekket antageligvis vil presse mer.

Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs. Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert.

Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende. Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.