Jump to content
Hundesonen.no

Lavi

Medlemmer
  • Content Count

    3
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

0 Neutral

About Lavi

  • Rank
    Nykommer

Profile Information

  • Hunderase
    Lapsk vallhund

Recent Profile Visitors

The recent visitors block is disabled and is not being shown to other users.

  1. Lavi

    Lapsk vallhund

    Historikk: Lapsk vallhund er nært knyttet til Nordkalottens historie, kultur og næringer. De første innbyggerne på Nordkalotten etter istiden var trolig samer eller fangstfolk som samene blandet seg med. Kulturen deres var en typisk fangstkultur, de var jegere og fiskere, og funn som er gjort, tyder på at de hadde hunder. I Varanger er det funnet rester av hundeskjelett fra omkring år 7000 f. Kr. Hundene måtte dekke flest mulig av folkets behov, de måtte både være vakthunder, allsidige jakthunder og samtidig være nært knyttet til eierne som familiehunder. Ca. 1500-1550 var det på Nordkalotten utviklet en reindrift som baserte seg på tamrein. Den årlige vandringen sammen med reinen førte til at hunden fikk som hovedmål å holde reinen samlet som beskyttelse mot rovdyr. Da kom det godt med at hundene var vant til å jakte både ulv og bjørn. Hundene skulle ringe og drive reinflokkene mot eieren. Hundene var så viktige for eierne at de hadde sin egen plass innenfor døra til lavvoen eller gammen. Utvikling og målrettet avl på den lapske vallhunden startet på 50-tallet. Målet var å beholde reinhundens opprinnelige egenskaper og å registrere rasen. I 1966 fikk den lapske vallhunden sin første rasestandard, og FCI godkjente rasen i 1967. De første oppdretterne var ulike reingjetere, samt Paliskuntain Yhdistys som hadde en egen «reinhundstasjon». Rasen ble dermed reddet og fikk navnet Lapinporokoira – lapsk vallhund. Rasen ble altså standardisert av Finlands reingjetere, og først nå de senere årene er den i ferd med å gjøre «comeback» hos reingjetere i Sverige og Norge. Den nye rasestandarden la stor vekt på arbeidsegenskapene, og det stod helt klart at rasen skulle være egnet som brukshund. På 80 -tallet ble den naturlige eksistensen til den lapske vallhunden satt på prøve. Populariteten til rasen var på bunn, og populasjonen var så liten at bare noen få hunder fikk formere seg. Avlen foregikk for det meste sør i Finland, og reineierne i nord fikk mindre og mindre å si for hvilke karakteristikker som var nødvendige for en velfungerende reingjeterhund. Svært få av hundene var egnet for avl, noe som medførte en genetisk flaskehals for rasen. Siden sent på 90-tallet har derimot interessen for den lapske vallhunden økt. Sør i Finland finnes det nå relativt mange individer og man har begynt å benytte seg av deres utmerkede bruksegenskaper også til andre formål en reingjeting. Til tross for at den er en fåtallig rase har den vist at den duger som tjenestehund innen ulike grener, og mange har også deltatt på mentalprøver. Egenskaper/mentalitet: En bra lapsk vallhund er naturlig lydig, arbeidsvillig, hardfør, utholdende og har et rolig temperament. Den er lojal, uredd og har nær familietilhørighet. Det medfødte gjeterinstinktet, samarbeidsviljen og eksteriøret gjør den anvendelig i reindriften der samling/driving av reinsdyrene kan pågå i flere dager i strekk under polare forhold. Det er vanlig at hundene bjeffer under gjeting, men de må også kunne være stille når det trengs. Derfor skal ikke hundene være generelt «bjeffete». Hundene arbeider forholdsvis selvstendig over et større område. Det er ikke ønskelig med for mye jaktinstinkt, da dette vil kunne ødelegge for gjeteregenskapene. Den lapske vallhundens vaktsomhet og bjeffing gjør den godt egnet som vakthund, men den må ikke fremstå som aggressiv. Den knytter seg nært til sin eier, og vil følge denne i vått og tørt. Den lapske vallhunden er åpen og vennlig. Nervøse, aggressive eller bjeffete hunder er utypiske. Det selges fremdeles valper av rasen til reineiere. En god bekreftelse på at den lapske vallhunden fremdeles har sine opprinnelige bruksegenskaper i behold, er at disse hundene fungerer som reingjetere. Størrelse/Utseende: Rasen er en middels stor spisshund, rektangulær. Kraftige ben, muskuløs. Spenstig, men virker ikke tung. Tydelig kjønnspreg. Pelsen velegnet for arktisk klima med forholdsvis stri, rette dekkhår med tett og fin underull. Pelsen er svart, brun eller viltfarget og gjerne med lyse avtegn på hode, bryst og ben. For hannhunder er ideal størrelse 51 cm ± 3 cm og tisper 46 cm ± 3 cm.
  2. Slik jeg har forstått det er det en veldig førerorientert rase, men ikke noe rasetypiske at den knytter seg mest bare til en person. Når jeg ikke er tilstede så tar han kontakt med de andre, det er bare når han vet at jeg er i huset at han overser resten av familien. Men det jeg har funnet ut i dag er at hvis jeg gir leken eller klikker til de andre foran valpen og er i rommet sammen med de så er det greit å leke/trene med de. Men skal jeg bare ut av rommet for å hente noe så følger han etter meg.
  3. Jeg har en valp som er 6 mnd. Den er veldig sosial og har ikke opplevd at han ikke går overens med noen andre hunder. Han reagerer ikke negativt på noe lyder (har f.eks vært på skytebane hvor han lekte litt og så la seg til å sove). Alt i alt så virker han veldig trygg i alle situasjoner. Vi trener grunnleggende lydighet minst en gang om dagen (klikker) og det er noe han elsker å gjøre. Men den siste uken har jeg oppdaget en ting, og det er at han vil helst være med meg hele tiden. Som f.eks i dag hvor jeg har vært veldig dårlig og har lagt i sengen nesten hele dagen, da har han lagt nedenfor meg stort sett hele tiden selv om mannen og ungene var i stuen. Vanligvis er han turbo sånn litt før leggetid hvor vi går ut i hagen og leker. Aldri har han nektet å være med på det. Men i dag ville han ikke ut og tok med draleken sin inn til meg og hadde rolig drakamp mens jeg lå i sengen. Han ville heller ikke være med på klikkertrening med mannen. Ellers har han begynt å stjele klærene mine når jeg er ute av huset for å ligge på de i sengen sin. Siden jeg er den som koser/trener/mater mest så er det jo naturlig at han er mest knyttet til meg, men syntes det begynner å bli litt vel intenst. Nå går han til meg uansett hva det er. Før lekte han med alle, mens nå er de andre i huset litt "usynlig" for han. Jeg vil jo at han skal kunne gå til alle hvis det er noe han trenger eller vil, men akkurat nå virker det som at det er bare meg har vil forholde seg til. Hva tenker dere? Er dette noe jeg burde være bekymret for? Noen som har noe erfaring med noe lignende?
×