Jump to content
Hundesonen.no

asra93

Medlemmer
  • Content Count

    4
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

0 Neutral

About asra93

  • Rank
    Nykommer

Profile Information

  • Kjønn
    Kvinne
  • Bosted
    Tromsø
  • Hunderase
    Amerikansk cocker spaniel

Recent Profile Visitors

The recent visitors block is disabled and is not being shown to other users.

  1. asra93

    Hjelp!! Påbegynnede separasjonsangst?

    Vet ikke hvorfor jeg svarer fra et annet brukernavn, har visst to forskjellige brukere er inne 🤔😯
  2. asra93

    Hjelp!! Påbegynnede separasjonsangst?

    Oppdatering! For tiden fokuserer vi mest på at jeg skal kunne komme og gå uten at verden faller sammen for valpen. Samboer kan komme og gå som han vil, og så lenge jeg er her lager hun ikke noe lyd. Hun følger han ut i gangen, men går med èn gang og legger seg når hun skjønner at hun ikke får være med. I dag har jeg hatt flere treningsrunder mens samboeren har vært i et annet rom med lukker dør. Jeg har facetimet meg selv for å se live nårtid hun roer seg såpass at jeg kan gå inn igjen. Tiden jeg har vært borte har variert fra 10 sekunder til 6 minutter, foruten tidligere i dag når jeg måtte dra på møte på jobb. Det samme går igjen hele tiden; hun hyler og piper og løper litt rundt, kanskje mellom 1 og 5 minutter, før hun roer seg litt og sitter i sofaen og venter på at jeg skal kommer tilbake. Men hun legger seg ikke. Det er kun når jeg er borte i lengre tid (f.eks på jobb, eller butikk) at hun klarer å roe seg ned såpass at hun sover litt. Så det er en tydelig forskjell på stressnivået når jeg går i forhold til når samboer går, men det virker heldigvis ikke som at problemet sitter så dypt som seperasjonsangst som du sa tidligere @Tyttebæra. Problemet ligger nok i at det i hovedsak er jeg som går tur, mater og trener. Foruten når jeg er på jobb eller må gjøre andre ting utenfor hjemmet. Vi har også facetimet når begge to har gått ut fra leiligheten i noen minutter. Da varte hylekoret lengre og stressnivået var betraktelig høyere, men selv da går det ikke VELDIG lang tid før hun tier stille. Dessverre tror jeg hylingen kommer i bølger, det virker litt sånn på måten hun oppfører seg på; løper rundt, hyler, piper, setter seg litt og er stille, så setter hun i gang igjen, før hun igjen sitter og er stille en stund. Jobben nå blir å bygge opp selvtilliten hennes i forhold til å være alene, og jeg tror egentlig det skal gå fint med tiden. Målet er at vi begge kan jobbe på dagtid i sommer, med eventuelt en lufting i løpet av dagen ☺️
  3. asra93

    Valp 15 uker bjeffer og hyler ved besøk

    Hei, og takk for svar! Vi har akkurat flyttet i blokk som enda ikke er ferdigstilt, så vi bor stort sett på en byggeplass om dagen, men hun ser ut til å ta det helt fint. Når hun blir urolig av alle mulige bankelyder, tar jeg henne med til de stedene i leiligheten det er mest lyd og trener triks med henne. Jeg ser at hun føler mestring på den måten og glemmer etter hvert lyden. Det samme har jeg gjort med vaskemaskin, tørketrommel, TV osv. Nå bryr hun seg stort sett ikke om disse hverdagslige lydene i ny leilighet mer. Hun kommer nok ikke til å bli redd fremmende etter hvordan jeg ser at hun reagerer på andre mennesker, men jeg må trene med henne på hva som er rett å gjøre når det ringer/banker på. Det er da hun blir usikker, for hun hører jo bare på en høy, plutselig lyd. Stakkars naboer når vi skal trene på det, tenker jeg...… Hun er en amerikansk cocker spaniel. Og etter tidligere erfaringer tror jeg det gjerne er litt lyd i dem, hehe.
  4. Valpen min på 15 uker har funnet volumknappen på stemmebåndet sitt og elsker tidvis å høre sin egen stemme. Når vi er ute kan hun bli veldig forstyrret når hun ser folk og hunder og begynne å boffe og bjeffe litt i retning av dem, men jeg klarer som regel å dra henne ut av "transen" og heller vise henne noe annet vi kan finne på. Men problemet dukker så til de grader opp når det kommer folk på døra. Noen ganger bli hun kjempeglad for å få folk på besøk, andre ganger blir hun helt fra seg av usikkerhet. Hun uler, hyler, bjeffer og knurrer. Vi bruker bare å be besøkende trekke seg helt tilbake og la henne finne ut av situasjonen selv. Det går som regel bare 5-10 minutter, så ligger hun på rygg i fanget på voksne og barn som hun først var usikker på. Alt dette er vel og bra, men jeg har helt ANGST for å få en bjeffehund. Jeg hater bjeffing og synes ingenting om direkte gauling uten grunn. Jeg ønsker absolutt ikke noe vakthund. Så mitt spørsmål er: Hvis vi lar henne bjeffe og hyle til hun finner ut av situasjonen selv nå, er dette noe som kan komme til å bli en stygg uvane senere, eller er det bare alderen som gjør henne så usikker at det ikke vil gagne seg å korrigere slik oppførsel? Jeg vil aldri presse henne inn i en situasjon hun er såpass ukomfortabel med, jeg vil bare bli kvitt det grusomme støynivået før hun finner ut at det er veldig viktig å varsle når det kommer folk. Jeg har også et spørsmål ang. stuerenslighet; vi har plutselig gått helt tilbake til start 😫 når vi fikk henne brukte hun å gjøre fra seg på snøen som dekte platten rett utfor døra. Der kunne hun "jobbe" uforstyrret, og doturene gikk som oftest smertefritt. Men nå er snøen regnet bort og hun har flyttet dostedet sitt til grøfta rett nedenfor bilveien, og der er det så ekstremt mye kule lukter. Jeg kan være ute i 15-30 min med henne uten resultat, og ofte begynner hun bare å tulle og dra i båndet og hoppe etter klærne mine, så da bærer jeg henne inn, temmelig irritert over situasjonen vi plutselig har havnet i. Og det går jo som det ofte gjør med valper som ikke går på do ute... de gjør sitt inne i trygge og stille omgivelser. Jeg ble plutselig rådvill. Hun er jo ikke 4 mnd enda, og jeg forventer ikke en stueren hund riktig enda, men det er utrolig irriterende at vi har gått så til de grader tilbake til start, og aner ikke hva vi kan gjøre for å bedre situasjonen. Vi har forresten ikke hage.
×