Hei! Er ny her inne, men håper dere kan komme med noen gode råd til meg, for jeg vet ikke hva jeg skal gjøre nå..
Jeg har en dansk-svensk gårdshund-tispe på 4 år. Hun var glad i alle dyr fram til hun var ca 2-2,5år da hun hadde hatt sin 3. løpetid/sitt 2. innbilte svangerskap. da begynte hun å bjeffe veldig på andre hunder, men stort sett andre tisper, og bare når hun først har hilst på de. Det har roet seg litt det siste året, men er veldig uforutsigbart. Hun bjeffer sjeldent noe fra avstand. Hun kommer som regel overens med nye hunder om hun får leke med de en liten stund (stort sett hannhunder siden jeg ikke vil utsette andre tisper for så mye "kjefting"), men skal alltid være sjefen i gjengen uansett hvilke hunder hun er med. Hun hilser litt på andre hunder stort sett hver dag, prøver å få henne til å leke med de hun ikke blir sur på om eieren har tid og lyst, og hun har noen faste hundevenner hun møter av og til. Men hun er ikke så leken lengre, og vil stort sett holde seg til menneskene rundt når hun har hilst seg ferdig. Hun blir veldig sint om den andre hunden har en leke om hun ikke får ta den. Vi prøver å slite henne ut på turer, men det virker ikke som det utgjør noen særlig forskjell, kanskje litt. Hun reagerer også på om hun ligger ved siden av meg i sofaen og det kommer en annen hund (og en gang et "ukjent" barn) ved å knurre på de. Hun er også ganske skvetten og redd for støvsugere, hårføner, om en liten ting faller i bakken i samme rom når hun ligger på gulvet, og litt forskjellig.
uansett, her er dagen i dag: vi skulle ut på dagens første tur, i gangen møtte hun den lille nabohunden, de bjeffer så mye begge to at de har aldri hilst på hverandre, men hun ble da helt vill også etter vi gikk fra den. Da vi kom ut fikk hun løpe i langbåndet en stund og hun så andre hunder litt lengre bort men hun reagerte ikke så mye på de. Jeg trodde hun hadde roet seg ned til det vanlige, men hun løper gjerne ut båndet og drar en del om jeg ikke sier ifra.. Da vi kom ca 5 meter unna den ene hunden så jeg at hun ville hilse og de gikk mot oss, jeg spurte om det var en hannhund og siden det var det var jeg sikker på at det kom til å gå greit. Den andre eieren slapp båndet på sin hund og de snuste litt på hverandre, men så klikket det helt for min hund og hun hang seg fast rundt nakken på den og de sloss seg mot meg (hun sloss, den satt fast og prøvde å komme seg fri mest sannsynlig) mens jeg desperat prøvde å dra henne inn med båndet og ropte navnet hennes høyt og strengt før jeg fikk tak i henne. Hun ga seg på mitt høyeste rop. Jeg ble livredd og ante ikke hvordan jeg skulle reagere, og beklaget selvfølgelig på det meste til den andre eieren, heldigvis ble ikke hunden hennes skadet og mens jeg holdt fast hunden min sa hun at hennes hund er kastrert og bruker å komme overens med andre hunder av begge kjønn. Jeg prøver absolutt ikke å skylde på hennes hund, men kan det være at hunden min reagerte annerledes på den kastrerte hunden? Vi har ikke møtt noen som har vært kastrert før. Jeg skjønner selvfølgelig at problemet ligger hos min hund og jeg skal gjøre alt jeg kan for å endre oppførselen hennes, men har dere noen tips til meg om hvordan jeg kan gå fram? Er det noen som har vært borti noe lignende? Bør jeg finne et kurs til henne eller er dette noe vi kan trene på selv?
Vi tok over henne da hun var 6mnd gammel, og jeg hadde aldri hatt hund før, men samboeren min hadde det så jeg trodde vi kom til å vite hvordan vi skulle oppdra henne, og det gikk kjempefint fram til bjeffingen startet, men jeg har innsett at vår kunnskap er svært mangelfull. jeg er ikke vant til hunder og har vært og er enda litt redd for noen av de selv, så jeg vet ikke om hun kanskje merker det på meg noen ganger og påvirkes av det.. hun ble også litt skremt av en stor hund da hun var mindre, dette var vel eneste gangen hun bjeffet før hun ble 2.. Hun virker som hun er veldig usikker på andre hunder på et vis, men så vil hun alltid bort til de og hun blir jo fort sint uten at det gir så mye mening, så jeg skjønner ingenting lengre:(
