Tusen takk for et fyldig svar.
De gangene han har fått lekt, så har det vært med unghunder, da mye grunnet at det har vært de som har vært tilgjengelig for oss. En gang har han møtt en gammel hannhund med baller på plass, og da fikk han beskjed rimelig kjapt fra hunden om at hans oppførsel ikke var grei. Og da oppførte han seg.
Vi skal prøve å ordne noen treff med hunder som er godt voksne, og som står på krava og ikke lar seg overkjøre.
Jeg vet ikke om det skyldes forventningspress for hilsing, for vi har vært konsekvente med møte av andre hunder. Men det er mulig som du skriver.. Jeg synes generelt andre hundeeier er for slepphendte med å med en gang komme bort med deres hund på stram line, med de konsekvenser at Balder aner mulighet for hilsing/lek... Vi gjorde en tabbe da han var fersk valp, og lot han leke med ei gammel tispe i nærheten (golden). Hun var helt propell og tok imot alt av herjing, hun var like hyper selv. Dette skjedde to-tre ganger, før jeg innså at dette ikke var bra i det hele tatt. Fersk hundeeier-tabbe... Det er mulig det er dette som fremdeles henger igjen hos Balder.
Er fullt klar over at Balder ikke kom som ferdig trent jakthund, og vi trener mye. Innkalling, bli, stopp etc, dette begynner nå å sitte veldig bra, og han storkoser seg når han får jobbe med dette. Har hele tiden vært klar over at ingenting kommer av seg selv, og det er nå derfor jeg søker råd her og. Dette problemet kan ikke ignoreres.
Er også klar over at døvheten kan komme til øke fremover, da puberteten er i full anmarsj. Vi var klar over at hannhunder kunne være utfordrende i starten, men det var likevel ingenting som kunne fått oss til å ha ei tispe.
Og et tilleggsspørsmål til Bølla: Hvilken type jakt bedriver du med lab?