Jeg er en fortvilet mor(43år)med en datter på 24år,og nå har hun gjort noe som jeg er redd hunden har tatt skade av!Hun har i flere år hatt egen leilighet hun og samboeren,og fikk en hund som nå er 1 1/2 år.Da det ble slutt mellom dem,så flyttet hun og den fine,kloke hunden inn til meg.Jeg har med glede passet hunden når hun går på skole,jobber,trener,er med i ett lag.noe som får meg til og tenke at hunden har vært for mye alene i sin unge alder,og samboeren går jo også på skole,og kanskje trent han og,men det som har hendt nå det plager meg veldig pga jeg tenker først og fremst på hunden,og dette "kjærlighetsbåndet meg og hunden har fått ligger nok dypere enn at jeg har gått tur og gitt hunden mat pga det merker jeg og min mor også,som jeg har god kontakt med.Vi merker at hunden helst vil være i nærheten av meg selv om eieren er tilstede.Hunden vil ikke engang være med eieren ut på tur engang.Da hopper hunden opp til meg,og setter seg helt inntil meg.Dette har hendt flere ganger.og dette har ingenting med at jeg breler hunden vekk el.noe sånt.meg og min mor har lagt merke til at min datter ikke kan noe særlig med hunden.Det er mye mer og men jeg kan ilkke fortelle alt her,men nå har min datter helt brått når hunden endelig har slått seg til ro her,revet hunden vekk fra meg og til han hun var samboer med,som nå bor hos sin mormor,og det i en hel uke.Jeg syns dette var for hardt og brutalt for hunden sin del som jeg tenker mest på her og det nytter ikke og si ett ord til min datter.Hun har alltid vært veldig sta og eg syns hun er meget følelsesløs overfor hunden.kan jeg få noen meninger fra andre om dette?noen som er enig med meg her?Jeg trenger virkelig noen andres like meninger da jeg ikke kan snakke med hun i d hele tatt!Med hilsen en som virkelig er bekymret for denne snille kloke hunden.
