• innlegg
    1
  • kommentarer
    2
  • visninger
    260

Om denne bloggen

Hverdagen til en overstresset fersk hundeeier, og den stressete hunden hun stresser over. 

Entries in this blog

Jeg hadde lyst til å føre "dagbok" da jeg fikk valpen min. Det hadde vært fint å kunne følge fremgangen, og ha noe å se tilbake på. Nå har jeg forøvrig hatt han i over to måneder, og ingen "journal" har blitt ført. Det er litt dumt, for det er nok mye jeg kan ha lyst til å huske på senere! Men bedre sent enn aldri.  

Bowie er en fire-og-en-halv måned gammel svensk lapphund. De første par ukene jeg hadde med han, liknet han mer på en liten bjørnunge enn en hundevalp. Han er flink til det aller meste, er rolig hjemme og vi har blitt veldig glad i hverandre. Noen av problemene vi har støtt på, er at han blir overgira når han møter folk og andre hunder, og det utarter seg i masse masse bjeffing. Rasetypisk, ja, men vi blir slitne av det begge to. Også drar han mot og bjeffer på biler! Og det kan fort bli ganske skummelt, for han er rask, og kan fint finne på å sprette ut i veien foran en bil, hvis jeg en dag ikke skulle følge med. Skrekk-scenario nummer en!

Har en valp i hus, det er HELT tydelig, men allerede på to måneder han har forandret seg drastisk. Veldig moro å se hvor fort det går fra man har et turbolyn med superjetmotor og en alarm som slås på for de minste ting, til man har en helt vanlig hund (what??) med kjempelange bein og ører som peker opp, med noen voksentenner og flekkvis voksenpels, som greier å ta livet med ro av og til. Dersom han hadde vært som han er nå, resten av livet sitt, hadde det vært LITT slitsomt, men helt greit. Han har med andre ord blitt ganske "levelig".

Litt skryt: 

  • Han kommer suuuusende når jeg kaller han inn! (håper jeg har vært flink nok med belønning til at det holder seg slik)
  • Sitter og ligger på kommando, både inne på stuegulvet, og ute blant folk. 
  • Ganske god kontakt. Som regel. 
  • Stueren!!!! (95% :P ) Veldig glad vi kom i mål til slutt. Kan fortsatt finne på å skvette litt på ukjente steder, men det kommer seg. 
  • Kan nå børstes uten at vi behøver å ha store krangler av den grunn.
  • Er en drøm å ha med i bilen
  • Slutter med masingen etter mat innen 6-7 minutter etter jeg har satt meg ned med den, ihvertfall :P 
  • Venter på lov til å gå ut døra. 

Sånn er det med Bowie akkurat nå. Og det er jeg fornøyd med. Gleder og gruer meg til fremtiden!

(Jeg har forferdelig få fine bilder av pelsdotten, i grunn bare fordi jeg er dårlig til å ta bilder. Her skulle det jo vært et bilde av at han sitter pent og pyntelig på en knaus eller noe, men dengang ei!)