Jump to content
Hundesonen.no

Recommended Posts

Natt til i går måtte frøkna akuttopereres for livmorbetennelse. Livmora hadde sprukket, og hun er fortsatt innlagt med sepsis/blodforgiftning. Ettersom hun er 12 år vil sikkert mange tenke at det er best å la henne slippe nå, men tilstanden er stabil og veterinæren sier hun er steintøff og kjemper knallhardt, så jeg vil gi henne en sjanse så lenge hun ikke blir verre. Veterinæren er heller ikke der enda at de har gitt opp håpet. Men hvor lang tid kan det ta før man ser bedring? Hun er våken og bevisst, men vil ikke spise (som egentlig er den største bekymringen til veterinæren pr. nå).

Forsikringa på 60.000,- er maksa så økonomisk er jo dette galskap, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre uten den hunden :icon_cry:

Link to post
Share on other sites

Uff, så trist!

Jeg har heldigvis ingen erfaring med dette, men i utgangspunktet er det vel ikke rart om hun ikke spiser første dagen etter narkose? Mine spiser ihvertfall ikke om de føler seg uvel, selv om de er maks matvrak ellers. Og de tåler gjerne et par dager uten mat. Det skumleste med det er vel at matlysten er en indikasjon på hvordan hunden føler seg.

Håper hun blir bedre fort! Og at du holder oss oppdatert. Lykke til og god bedring!

  • Like 1
Link to post
Share on other sites
On 2/21/2023 at 10:05 AM, Wilhelmina said:

Hun er våken og bevisst, men vil ikke spise (som egentlig er den største bekymringen til veterinæren pr. nå).

Når katten min hadde kraftig infeksjon i fjor, spiste hun ikke selv på 3 dager før det løsnet.
Nå har hun hjernehinnebetennelse, og den første uken hjemme spiste hun ikke selv på nesten en uke. 

Begge gangene løsnet det tilslutt så håper at det løsner snart for dere også.
Krysser fingre og labber for at det går bra med frøkna.

Edited by Busann
  • Like 1
Link to post
Share on other sites

Her ser det ut til å gå i riktig retning, heldigvis. Hun spiser fortsatt ikke, men får mat gjennom nesesonde. Blodprøvene er stabile, og viser ingen tegn til skade på indre organer. Hun ligger enda på glukosedrypp, så nå venter vi egentlig bare på at glukosenivået skal stabilisere seg, så får hun komme hjem og fortsette behandlingen hjemme. Så nå krysser vi fingrene for at den positive utviklingen fortsetter!

sepsisb.jpg

Edited by Wilhelmina
  • Like 6
Link to post
Share on other sites

Åh så trist høre,jeg har liksom fulgt dere i mange år her inne❤️Godt se at hun er bedre nå enn før i dag,satser på det fortsetter sånn❤️Jeg har erfaring med kastrering på 2. 

Forrige hunden min spiste på dag 2 de er jo ofte ganske påvirket av operasjonen samme dag/natt.

Hun jeg har nå derimot hun spiste en halv 500 grams pølse med VOM & hundemat rett etter kom hjem fra dyrlegen.

Så tok det 10 dager før fikk i hun den mat mengeden hun burde ha.Hun spiste litt hunde godis hver dag da men,ikke noe store mengder nei.

Jeg har litt dårlig samvittighet enda for ikke koblet at det kanskje var for at hun var kvalm og burde fått kvalmestillende. Har hørt i ettertid det ikke er uvanlig blir kvalme. Hun var små spist på den tiden så jeg tenkte at med så lav aktivitet trengte hun lite næring og de godbitene hun spiste var nok.

Masse god bedring til frøkena di💜

Edited by Gåsa
  • Like 1
Link to post
Share on other sites

I dag spiser hun selv! Det er nesten så jeg ikke tror det er sant, og prøver å ikke glede meg for tidlig for det kan jo plutselig snu, men det fortsetter i alle fall riktig vei nå! Hun skal få sove hjemme i natt, så skal hun inn på klinikken igjen på dagtid.

Edited by Wilhelmina
  • Like 2
Link to post
Share on other sites

Her går det stadig bedre, i går var CRP endelig under 30, og hun regnes dermed for å være utenfor det kritiske området. Allmenntilstanden er tilnærmet normal, litt sliten naturlig nok men oppfører seg eller som før. Hun går på to typer antibiotika, så nå håper vi at de tar siste rest av infeksjonen også, og at den ikke kommer tilbake når medisineringen er fullført.

Utover det har jeg virkelig fått et nytt syn på kastrering av hund nå, for dette her unner jeg ingen å gå gjennom...

  • Like 3
Link to post
Share on other sites

Så godt høre❤️Mi ble kastrert da var 3 år pga elendig livskvalitet 6 mnd i året pga løpetid/innbildt svangeskap. Førte jo med seg noe negativt dyr operasjon,(inkontinens,»fjonete» pels & matvrak) men, veldig stort pluss slippe gå rundt værs nervøs for livmorbetennelse ja.

Link to post
Share on other sites
  • 3 weeks later...
Posted (edited)

En måned har gått, og det føles helt uvirkelig å ha vært gjennom dette. Av og til lurer jeg på om jeg bare har drømt det. Frøkna er mer eller mindre tilbake til normalen igjen, det hadde jeg virkelig aldri trodd da jeg fikk hjem en hund som knapt kunne gå for tre uker siden. Aktivitetsmengden har vi fått beskjed om å øke gradvis, noe hun synes er dødskjedelig. Men nå er vi i hvert fall sakte men sikkert på vei tilbake til det vanlige livet igjen, så håper jeg hun får enda noen gode år før alderdommen tar henne :heart:

 

 

Edited by Wilhelmina
  • Like 2
  • Thanks 1
Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Hei! Jeg har ei venninne som har en bull terrier tispe 4/5 år og jeg har selv en alaska husky tispe på 1,5 år, som har blitt introdusert for hverandre og det gikk i grunn kjempe fint. Jeg er bare litt skeptisk siden min AH var i møte med en miniatyr bull terrier hann som reiv ganske mye hår av henne i nærheten av ørene, og han var lite sosialisert fra før så han var ganske stressa..  Så jeg passet godt på hele tiden da disse jentene lekte (noe jeg uansett hadde gjort). Men hennes BT tispe har en tendens til å nappe i pelsen til frøkna mi, gjerne litt når hun hopper opp og prøver å få tak i pelsen i nakke partiet (hun gjør visst det her på alle hunder hun leker/møter). Er dette noe som er normalt for denne rasen eller kommer det av stress/vil ha oppmerksomhet? Bare skeptisk til hele rasen siden jeg har hatt dårlig erfaring før, så bare tenkte jeg ville spørre litt her dersom noen har noe å komme med 😅 er nok litt overbeskyttende, men har ikke lyst til at hun skal få flekker her og der fordi at pelsen hennes nappes ut.. Takk på forhånd for eventuelle svar!
    • Når en valp per 7-8 mnd så har jeg aldri tenkt på turlengde, innen rimelighetens grenser (hadde droppet Lars Monsen turer litt til). Husky er jo en solid turgåer som krever mer enn de fleste andre hunder, og border collie er en rase som krever mer mental stimuli enn de fleste andre raser, så helt teoretisk sett ville jeg nok tenkt understimulert eller bare midlertidig gira er mer sannsynlig enn overstimulert.  Hvordan ser turene ut? Snuser hun mye, stopper hun for å se, eller er hun typen som bare går og går? Trener du på å gå pent? Går du en runde, eller snur du? Går du i skog og mark, by, park eller nabolag? Det jeg mener med det siste er å spørre hvor mye nytt hun må bearbeide på turen av luder, lukter, syn, andre mennesker og hunder. Har hun forresten hatt første løpetid? Ser Simira har linket til flere tråder, og der er det sikkert mange gode råd, men det kan være greit å finne årsaken. Jeg tror kanskje jeg ville tatt kontakt med tidligere eier å hørt med dem om hun har brukt å gjøre sånn før, og hørt med dem om hva slags tur-regime og hjernetrim hun hadde der. Det er vanlig at hunder bruker et par uker på å bli varme i trøya i sitt nye hjem, og da er de ofte litt mer forsiktige. Når de blir ordentlig kjent med sin nye situasjon og nye familie, så utfolder de seg mer og finner på de ting som er naturlig for dem når de føler seg selvsikre of trygge.
    • Flyttet innlegget til Trening og adferd, som er riktig forum. Andre tråder med samme problematikk finner du her:  
    • Hei!  Vi har for et par uker siden, adoptert en husky /bordercollie tispe på 7, snart 8 måneder.  Det har vært et tanke kjør, tatt litt tid før hun har roet seg. Hun er kjempe søt, kosete og leken. Veldig snill hund. Utfordringen er at nå har hun to ganger skapt seg vanskelig iløpet  av tur. Hun klikker helt, napper og hopper. Vi har brukt bånd, men nå gått over til sele.  Idag så klikket hun skikkelig, første gang jeg har opplevd det slik. Hun begynte med å bite i båndet og etterhvert nappet på meg. Jeg fikk rett og slett ikke roet henne ned. Jeg kom hjem med blåmerker på armen. Slev om hun ikke biter aggressivt,  bare napper så har hun skarpe tenner. Jeg kan tenke meg kanskje vi har gått for langt på tur. Selv om det har vært i hennes tempo, fått pauser og drukket vann. Det er bare en tanke. Jeg har lest at husky valper skal gå max 40 min på tur i gangen. Noen sier at de kan gå skikkelige turer. Jeg blir ikke klok på dette. Vi har alltid med godbiter på tur. Men det hjelper ikke når det blir slik. Jeg kjenner jeg gruer meg til neste tur...    Noen tips og erfaringer ? 
    • Biting er ofte selvforsterkende, særlig hos noen raser, så ignorering fungerer ikke alltid her. Timeout bak grind kan fungere, eller innlæring av å gå å legge seg på plassen. Å stoppe all aktivitet/lek og gi hunden en oppgave som er godt innlært er et alternativ. Det er også viktig å lære seg å forutse de situasjonene hvor han kanskje girer seg opp for mye, og prøve å forebygge med rolige oppgaver, gi noe å tygge på, e.l.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...