Gå til innhold
Hundesonen.no

Tabbetråden


Maskot
 Share

Recommended Posts

Hva er de verste tabbene du har gjort med en hund? Hva, hvor, når, hvorfor, og hvordan ville du gjort det annerledes nå om du fikk sjansen til å møte situasjonen på nytt?

...

Min største tabbe var å overreagere da en løs tispe kom løpende i høy fart, og glefset den 4-5 mnd gamle valpen min over hodet. Etter en kjapp fysisk sjekk av den vettskremte valpen, som satt helt stiv av skrekk, så vendte jeg oppmerksomheten mot eieren og rev kjeft på henne, i en tone og med et volum preget av det jeg følte i det øyeblikket. Eieren reagerte med å kjefte tilbake, og der ble vi stående. Da jeg omsider, etter altfor lang tid vendte oppmerksomheten tilbake mot valpen igjen, så hadde han ikke rørt seg en millimeter, men satt i nøyaktig samme stilling, skjelvende, med ørene klistret til hodet og masse hvitøye. 

Den hunden ble aldri trygg rundt andre hunder igjen, og han stolte heller aldri på at jeg ville beskytte ham, så han tok ansvar for sin egen sikkerhet, og prøvde forhindre nye angrep ved å legge seg i sela og brøle så aggressivt og fryktinngytende han klarte til hver eneste hund vi møtte, etter "angrep er det beste forsvar"-prinsippet.

Hadde jeg kunnet møte situasjonen om igjen, så ville jeg ignorert tispa og eieren etter beste evne, fått meg selv i godt humør og kommunisert til valpen at dette ikke var noen biggie. "Kom, så leker vi og spiser litt godis," hadde vært en bedre reaksjon.

 

Det tok meg år å få ham til å føle seg trygg rundt andre hunder igjen etter den tabben der og det hele gikk rett ned vasken da en pubertal golden "angrep" bakfra og gav ham et utfordrende knurrebjeff. Han skalv og stresset i mange minutter etterpå, jeg fjernet oss fra situasjonen, og neste gang vi kom tilbake til stedet ble det enda verre. Han begynte å skjelve og stresse rundt, kjeftet vilkårlig på gjerdet og trærne, og var så opprørt som jeg aldri har sett en hund før. Komplett, panisk angstanfall. Han skalv som om han stod fanget i en akutt, livstruende situasjon. Tabben min da var å uttrykke empati og bekrefte hans følelser med et sorry "Staaaaakkar deg, lille vennen, dette var skikkelig skummelt ja, det synes jo jeg tydeligvis også!", og så forlate stedet med ham, i stedet for å løse det der og da, ved å tvinge meg selv til å smile, løsne kroppsspråket mitt og være trygg og nonchalant glad, prøve smitte hunden med det, invitere til litt lek, og ikke forlate stedet før han lekte, ville tok godbiter og følte seg trygg der igjen.

 

Å gjøre noe skikkelig feil, for så å lære hva som er rett etterpå, det er den mest effektive måten å lære — og for alltid huske det en har lært, men det hadde vært sabla greit å kunne lære av andre sine feil også, så en slipper gjøre alle selv. 

 

Fyr løs! 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund var ganske aktiv og krevende. Jeg lærte masse av å ha henne ❤️
Men en ting jeg ikke likte var at hun bjeffet masse når det ringte/banket på døra. Eller når det kom folk inn. 
Jeg spurte i hundemiljøet hva jeg burde gjøre for å få slutt på det, ihvertfall begrense det. Tipset var; «Gjør ingenting. Så går det over». Jeg skulle ikke reise meg for å åpne døra, jeg skulle bare overhøre at det ringte på. 
Det hjalp selvfølgelig ikke. Å varsle ble den viktigste jobben for henne når hun var inne. Og det ble verre og verre.

Så å overse og ikke gjøre noe som helst med et begynnende problem, var en stor tabbe.

Får man et problem, så gjør noe med det! Og virker ikke metoden/hjelpemidlene, så prøv noe annet

Denne rasen har lett for å varsle, så kanskje ingenting ville virket for å begrense/få slutt på det. Men jeg skulle ønske jeg hadde gjort noe mer enn å vente på at det skulle gå over av seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

56 minutter siden, Rufs skrev:

Min første hund var ganske aktiv og krevende. Jeg lærte masse av å ha henne ❤️
Men en ting jeg ikke likte var at hun bjeffet masse når det ringte/banket på døra. Eller når det kom folk inn. 
Jeg spurte i hundemiljøet hva jeg burde gjøre for å få slutt på det, ihvertfall begrense det. Tipset var; «Gjør ingenting. Så går det over». Jeg skulle ikke reise meg for å åpne døra, jeg skulle bare overhøre at det ringte på. 
Det hjalp selvfølgelig ikke. Å varsle ble den viktigste jobben for henne når hun var inne. Og det ble verre og verre.

Så å overse og ikke gjøre noe som helst med et begynnende problem, var en stor tabbe.

Får man et problem, så gjør noe med det! Og virker ikke metoden/hjelpemidlene, så prøv noe annet

Denne rasen har lett for å varsle, så kanskje ingenting ville virket for å begrense/få slutt på det. Men jeg skulle ønske jeg hadde gjort noe mer enn å vente på at det skulle gå over av seg selv.

Det er altså veldig lett for å gjøre  denne tabben: har man funnet en metode  som overhodet ikke funker, så bare fortsetter man med den. Da blir det ikke resultater, Sånn er det bare. Been there, done that. Det har sikkert mange  andre og.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min største tabbe er at vi brukte bur til første valpen vi hadde.

Han sov i buret om natten og på dagtid når familien var på jobb/skole, og oppførte seg som andre burhunder: han gikk dit frivillig når det var sovetid og så ut til å slappe av. Ingen sutring. Når han var 1 år gammel var vi mennesker lei av å ha et gigantisk stålbur midt i stua. Ikke akkurat koselig interiør, så vi fant ut at vi skulle prøve uten. 

Det viste seg raskt at han var en nattevandrer som byttet liggeplass mellom 3 selvvalgte steder flere ganger i løpet av natten (og sikkert arbeidsdagen). Det gjør meg fremdeles vondt å tenke på hva han måtte lide seg gjennom fordi vi tok den enkleste løsningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, Pingeling skrev:

Min største tabbe er at vi brukte bur til første valpen vi hadde.

Han sov i buret om natten og på dagtid når familien var på jobb/skole, og oppførte seg som andre burhunder: han gikk dit frivillig når det var sovetid og så ut til å slappe av. Ingen sutring. Når han var 1 år gammel var vi mennesker lei av å ha et gigantisk stålbur midt i stua. Ikke akkurat koselig interiør, så vi fant ut at vi skulle prøve uten. 

Det viste seg raskt at han var en nattevandrer som byttet liggeplass mellom 3 selvvalgte steder flere ganger i løpet av natten (og sikkert arbeidsdagen). Det gjør meg fremdeles vondt å tenke på hva han måtte lide seg gjennom fordi vi tok den enkleste løsningen.

kan jo hende han savner å ha sin egen plass ?  

Hva gjør han hvis dere lar buret stå åpent?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 hours ago, O1234 said:

kan jo hende han savner å ha sin egen plass ?  

Hva gjør han hvis dere lar buret stå åpent?

Da vi sluttet med buret var vi redde for at han, en bøllete boxergutt på 1 år, kom til å ødelegge ting sånn at han ikke kunne være uten bur. Derfor startet vi med å ha burdøra åpen på natta, i tilfelle han ikke var voksen nok til å håndtere denne friheten. Han gikk å la seg i buret, og etter en times tid flyttet han seg til kurven sin. Resten av natta flyttet han seg mellom kurv/stol/gulv. Gikk ikke tilbake til buret. Etter noen netter med dette prøvde vi å ha døra åpen om dagen også, og når det gikk bra så fjernet vi hele greia.

Man trenger ikke bur for å gi hunden en egen plass. 


 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Pingeling skrev:

Da vi sluttet med buret var vi redde for at han, en bøllete boxergutt på 1 år, kom til å ødelegge ting sånn at han ikke kunne være uten bur. Derfor startet vi med å ha burdøra åpen på natta, i tilfelle han ikke var voksen nok til å håndtere denne friheten. Han gikk å la seg i buret, og etter en times tid flyttet han seg til kurven sin. Resten av natta flyttet han seg mellom kurv/stol/gulv. Gikk ikke tilbake til buret. Etter noen netter med dette prøvde vi å ha døra åpen om dagen også, og når det gikk bra så fjernet vi hele greia.

Man trenger ikke bur for å gi hunden en egen plass. 


 

Jeg er enig i det :) vi bruker ikke bur, men hunden har egentlig ingen plass inne. Derfor er hunden mye ute .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjente på en valp da hun tisset inne etter at jeg trodde hun hadde forstått at tissing skulle skje ute.  Et brutalt og høyrøstet: "NEI!!" fra et dritskummelt sinnaansikt. Resultatet: Hun begynte å gjemme seg for å tisse inne sånn at jeg ikke så det. Kontoret mitt var et favorittsted, for der var det ingen steder hun kunne ligge, så det var liksom utendørs nok for henne. Parketten ble ødelagt.

Lærdom: Senk forventningene til hvor fort det skal gå å lære å få viljestyrt kontroll av lukkemuskulaturen. Følg med valpen hele tiden. Valper trenger tisse hver gang de våkner og alltid etter lek, eller om en har drøyd det for lenge, helt plutselig under lek. Å passe på at valpen ikke får muligheten til å tisse inne i det hele tatt, ved å følge med hele tiden og ta den med ut ofte nok er den beste løsningen, men ihvertfall ikke skrem den om en er uoppmerksom og uhellet allikevel skulle skje. Bare løft opp uten drama eller ubehag, og bær ut, hvorpå den roses og får godis om den fortsatt tisser, fordi den har allerede glemt at den begynte inne. Dårlig innarbeidede toalettvaner er ALLTID det ansvarlige menneskets skyld.

Neste hunden skjente jeg aldri på - not even once - ingen hevet stemme, ingen sinte ansiktsuttrykk, ingen sammentrukne øyebryn eller noe. Det holdt å bare se skuffet ut, eller verbalisere et helt nøytralt nei, i et helt normalt stemmeleie, fra et ikke-smilende ansikt for å avbryte henne om hun gjorde noe jeg ikke likte, og det hadde langt bedre effekt enn å uttrykke noen form for sinne og fremstå som truende. Hun hadde et par uhell da hun var rundt 6 mnd, men jeg tror det var de eneste, og det var fordi jeg feilberegnet hennes evne/vilje til å holde på urinen og forståelse av hvor viktig det var for meg å få tissingen ute, men hun gjemte seg ihvertfall aldri bort for å tisse i skjul for en skummel tyrann som plutselig kunne ta bolig i kroppen til muttern hvis hun så henne tisse.

Hun som aldri opplevde å bli skremt og truet av primær omsorgsperson, hun hadde bare de to uhellene som jeg kan komme på, i kontrast til den notoriske inkognitomodus teppetisseren som var redd for skjennepreken. Hun som fikk den oppgraderte og mye triveligere versjonen av matmor forstod det hun trengte forstå av å ikke få foreventet ros og belønning for å tisse inne, og kunne tydelig se på meg at jeg ikke ble glad, så hun gjorde det ikke igjen.

100% positivt, 100x mer effektivt. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


×
×
  • Opprett ny...