Gå til innhold
Hundesonen.no

Rød missfarge i hvit pels


Recommended Posts

Hei. Jeg har en cavalier som sikkler noe utrolig i bil. Pelsen på brystet er blitt røsa rød og jeg har prøvd kw white shampoo og en annen blå/lilla shampoo som skulle være god på gul rød men jeg får det ikke bort?? han er ikke rød eller klør i huden så regner med det er farga av pga sikkelet?? jeg vil nødig klippe da han stilles ut. Noen tips å få det bort?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sliter med det samme i perioder.

Har en hvit samojed som i perioder kan få slik rød misfarger pels. Han fikk det ofte under potene, på albuene og på ørene. På føttene så det nesten ut som om han var skadet og blødde. Men det kom fordi vi ofte var på tur i marka hvor han ble fuktig/våt av å gå eller bade, og hvor vi var dårlige på å tørke ham ordentlig tørr etter turer. Området holdt seg derfor fuktig og ble misfarget over tid.

Det vi gjorde på føttene var å klippe under potene, og klippe vekk de flekkene på albuen hvor han var misfarget, og prøve å holde det tørt. Enten ta å blåse/føne han etter våt tur, eller tørke godt med et håndkle.

Skjønner godt at du ikke ønsker å klippe pelsen, så det du kan gjøre er egentlig å prøve å holde brystet tørt.
Kan han for eksempel ha på en slags bandana rundt halsen kun på bil turene når han sikler, så mesteparten av sikkert kommer på skjerfet?

Hvis ikke kan du la en håndduk ligge i bilen så du får tørket bort det meste etter han har siklet.

Vet ikke om det hjelper så mye, men du kan prøve lilla sjampo på pelsen. Vi bruker Chris Christensen white on white sjampo. Maser det godt inn, la det virke i noen minutter og så skylle ut. Kan hende det hjelper litt, men kan ikke garantere at han blir helt hvit igjen.

Det vi gjorde med ørene hans, var som sagt å holde pelsen der tørr. Vi klippet ikke pelsen på ørene, men tørket han godt, og lot ikke pelsen være fuktig over lang tid. Så forsvant det etter hvert.?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rødfargen kommer pga fuktighet. På hvite hunder så syns det så godt. Misfagingen som allerede er der er vanskelig å få bort, den forsvinner med røyting eller klipping. Men for å unngå mer misfarging så må hundene tørkes veldig godt. Spesiellt der de blir misfarget. Etter hunden er godt tørket med håndkle, så bruk gjerne tørkepapir (som suger godt opp siste rest av fuktighet) på de mest utsatte områdene -rundt munn, øyne, oppå hodet, poter osv

Endret av Rufs
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde samme problem med en av hundene her.  Jeg kjøpte en babytrøye som jeg hadde på han under bilturer og det hjalp på siklet i pelsen.  Ellers fikk jeg tips av en bishon frise eier,  vask med blålilla shampoo og la den virke noen minutter.  Sett inn pelsen med potetmel uten å skylle ut og la det tørke og børst godt. Skyll shampooen godt vekk. Dette gjentas til det meste av fargen er borte.   Jeg vasket ofte.  Det tok tid før pelsen var helt hvit, men det gikk. Det går ikke på en dag. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lurer på om dette er løsningen? Rett og slett at jeg gjør det selv  - Nå fikk jeg noe å tenke på. Takk for tips 👍😊
    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...